I Mina og meg sine fotspor – å sette listen lavt

Se alt fra I Mina og meg sine fotspor her

Jeg får mange henvendelser fra barnefamilier som har små og store spørsmål knyttet til det å dra på tur med barna. For noen dreier det seg om konkrete forespørsler for hva slags sovepose de skal kjøpe til vintersbruk, for andre handler det om litt av alt, samt alt annet 😊

Jeg kan naturligvis ikke vite hva slags erfaring og kompetanse hver enkelt som kontakter meg har fra før. Det gjør at jeg ofte bruker litt tid til å bli kjent med den personen jeg snakker med så jeg vet sånn ca «hvor jeg skal ta av» med mine råd, tips og betraktninger. For det er ikke til å komme unna at erfaring og kompetanse avgjør hva slags type tur du bør legge ut på med deg og barna dine. Når det er sagt, så finnes det turer for alle som vi ta turen ut i naturen. Det gjelder bare å finne sin form og fasong på det hele. På den måten bevarer du sikkerheten for deg og barna, og du sikrer at rammene for en positiv og gøyal tur ligger til rette.

Sett listen lavt

Kanskje det viktigste generelle rådet jeg gir er å sette listen lavt. Men hva betyr det i praksis? Hva skal jeg gjøre, og ikke gjøre da for at listen skal bli lav og turopplevelsen høy? Det kjipe svaret på det er at; det vet du best selv. Jeg skal allikevel gå litt nærmere inn på noen området knyttet til friluftslivet som kan gi deg en pekepinn på hva det vil si å sette listen lavt.

Hva er rammene for turen?

En av mine lærere sa en gang til meg at om jeg har muligheten så bruk deg selv som eksempel så ofte du kan. Så det har jeg tenkt å gjøre også denne gangen. Jeg har gått i fjellet store deler av livet, jeg er utdannet fra Kystjegerkommandoen og har gjennomført lange ekspedisjoner under ganske krevende forhold. Til tross for det kjenner jeg til stadighet på usikkerhet og/eller at jeg må analysere situasjonen/mulighetene litt ekstra nøye nå som vi har to barn.

For livet på tur med et barn på 7 mnd er noe annet enn Mina på 4 år som har levd store deler av livet sitt i telt og fjellet. Hold listen lavt sier jeg til meg selv. Jeg har bestemt meg for å dra på telttur med begge jentene alene. Det er ikke sommer lenger. Høsten er i full gang og det kryper ned mot nesten null grader på natten. Minste-jenta skal ha nan-melk på natten og har kun noen få teltdøgn bak seg. Dynamikken vet jeg blir annerledes. Det blir tyngre også siden jeg skal ha Lilje Olava (7 mnd ish) på magen, med en sekk med ca 45 kilo på ryggen. Det første spørsmålet jeg bør stille meg er; Hva er det for slags tur jeg vil gjennomføre med jentene? En enkel overnattingstur ute i Oslomarka, gjerne med bål og stor dose turglede/hygge. Hverken mer eller mindre. Så begynner jeg å dissekere turen nærmere:

• Hva slags telt skal vi ta med? (2 manns eller familiens 4 mannstelt)
• Hvor langt bør/kan vi gå for å bevare turgleden og leken underveis på tur?
• Hva skal vi spise? (hvordan kan jeg gjøre det enkelt og godt for meg selv og jentene?)
• Hvordan kan jeg pakke så lett som mulig og samtidig ivareta viktige behov som prinessekjole, Harry Potter hardcover bok, puzzlespill, prinsessekit for å nevne noe?

Ivareta turgleden?

Hvordan kan jeg best ivareta turgleden er det store spørsmålet. Da begynner brikkene ganske raskt å falle på plass;

• Vi skal ikke gå langt. På den måten slipper vi å bli særlig slitne og at vi har brent alt kruttet til vi skal sette opp teltet og kose oss i basecamp.
• Vi skal bruke mer tid rundt, og inni teltet.
• Vi skal prøve å få til bål, men ikke legge opp middagen så vi er avhengig av å få det til (viktig!).
• Vi skal ikke legge opp til masse aktiviteter og leker som er planlagte når vi er vel fremme ved teltplassen. Det som skjer, ja det skjer. Og Mina leker så fint selv og det gjør at jeg kan sørge for at alt er godt med minstejenta.
• Vi skal ikke dra sammen med andre da dette ofte skaper mer jobb med å koordinere og samkjøre.
• For at vi skal ivareta turgleden drar vi ikke etter barnehagen på fredag, men heller venter med å dra til etter en god frokost på lørdags morgen. På den måten er sekken helt ferdig pakket og alle er mette og gode og klar for en ny dag.

Endelig planlegging av turen

Med disse punktene tenkt gjennom, har jeg nå fått et ganske godt rammeverk for å planlegge selve turen.

• Hvor skal vi dra? Rett i nærheten, men allikevel ut i skog og mark. (ble 4 kilometer hver vei)
• Hva skal vi spise? Jeg tar med matpakke så vi har til turen, samt litt ekstra mens vi setter opp teltet. Til middag tar jeg med kjøttdeig, litt løk, mais, en ferdigpose fra Toro med gryterett. Bare å fyre opp med multifuelen så er maten klar. Tar også med meg noen real Turmat drytech for sikkerhetsskyld om jeg kjenner at jeg ikke får mulighet til å lage noe mat i det hele tatt.
• Hva slags telt tar vi med? Jeg tar med det minste teltet denne gangen siden det begynner å bli kaldt ute. På den måten varmer teltet seg opp inni lettere enn med et større telt
• Hva slags teltplass? Jeg velger et sted jeg kjenner litt til fra før av. På den måten slipper jeg å lete nevneverdig mye etter en OK teltplass. Det kan være ganske frustrerende for store og små om lunten er litt kort etter en gåtur.
• Hvordan gjør vi det med bålet? Vi tar med egen ved. Ja, det blir tyngre for meg, men jeg kan ikke sanke ved med en 7 mnd gammel baby og Mina på slep. Da vil jeg heller bare fyre opp bålet med en gang med tørr og fin ved. Tyngre, men veldig mye lettere.

Om det er noe jeg tenker at jeg burde gjort annerledes på akkurat denne turen, så må det være avstanden vi gikk. 4 kilometer er ikke veldig kort. 100 meter er veldig kort. Av erfaring visste jeg at Mina kan gå langt, men utfordret allikevel turgleden littegrann med en slik avstand. 1 kilometer kan være mer enn langt nok for 2-3-4-5 åringer. Det er tross alt ikke lengden på turen som avgjør hvor fin den har vært, det er innholdet som gjør det!

God tur med deres nærtureventyr

Mina og meg

Om Mina og meg

Mina og meg er eventyrere og turentusiaster. Les mer om dem og se flere av deres turtips her.