En ganske lang tur rundt Rossevann

Dette er en tur for når du har anledning til å sette av store deler av dagen. Til gjengjeld kommer du gjennom 3 kommuner, opplever nydelig variert kupert sørlandsnatur, og kommer forbi en rekke spennende steder. Helt greit å gå denne turen med barn som er vant med å gå på tur, men det er en del kneiker som er seige, og det krever noen sjokoladebiter på runden.

Vi startet turen fra Langenesveien men det er utallige muligheter både fra Vågsbygd, Søgne og Songdalen. Jeg beskriver steder av interesse i den rekkefølgen vi kom over dem på vår rundtur.

Selve Rossevann er en av to drikkevannkilder i Kristiansand. Det leverer vann til Flekkerøy, Vågsbygd og Slettheia. Resten av kommunen får vannet sitt fra Tronstadvann.

Etter kort tid kommer man til gården Vennemyr. Vennemyr er en av de minste tidligere Søgnegårdene. Den hørte opprinnelig til gården Berge. Plassen var bebodd fra 1707. Gården er nå selvsagt forlatt, men det blir brukt som fritidseiendom. Fra Vennemyr følger man grei sti langs noen småvann og kommer frem til området vest for Terjevann. Litt vanskelig å følge stien i starten. Følg inntegnet rute så kommer man greit frem. Man blir gående like nord-øst for Lyngbudalen naturereservat. Man kan enkelt legge turen innom denne. I Lyngbudalen finnes en av de største forekomstene av barlind i landet. Antallet barlind i området er anslått til ca. 1000 individ, voksende på ulik bonitet. De største trærne når høyder med 12-13 meter og med en stammeomkrets på 2 meter i omkrets.

Turen går uansett veivalg videre forbi Kjosetjønn. Man kommer inn på fin grusvei som man følger en stund før man dreier oppover mor Olavsdalen.

Olavsdalen er en idyllisk plass. Stedet domineres av en lang naturlig heller - fjellsiden skråner innover, og gir beskyttelse mot vær og vind. Nedenfor helleren skrår terrenget nedover i et naturlig amfi. Plassen er kjent for å ha "huset" en konsert med den verdenskjente fiolinisten Ole Bull, helt tilbake i 1860. Følgende ble nedtegnet av daværende sogneprest i Søgne gamle kirke, Peder Bjørnson: "Den 30. mai 1860 var Sognepræsten i Søgne og Familie med den verdensberømte Virtuos Nordmannen Ole Bull i Olavsdalen ved Rossevannet for å høre hvordan hans vidunderlige Spill tog seg ud i Skoven mellom Fjællveggene. Man hadde i forveien gjort seg høie Tanker derom, men Virkeligheden overtraf al Forestilling. Tilsisdt besteg Bull en forhøining i nogen Frastand, hvor han gav forskjellige stykker, og det var da som himmelske Toner dalede ned på Jorden." Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var også med på denne turen. Sogneprest Peder Bjørnson var far til Bjørnstjerne, og Bjørnstjerne og Bull var gode venner. Siden 2000 har det blitt arrangert syv større kulturarrangementer i Olavsdalen, sist en markering av 200 års-jubileumet for den norske grunnloven, i august 2014. Se http://www.olavsdalen.com/ for detaljer. Ikke langt borte ligger Olavsheia. Sagn forteller at Olav den Hellige stod der og kastet ei trollkjerring mot fjellet. Det sies at fjellet den dag i dag bærer merker etter trollkjerringas bakende.

Følg blåmerket løype videre mot Rosseland. Her runder man det nordvestlige enden på Rossevannet og støter ganske umiddelbart på et stort festningsanlegg. Dette ble anlagt under 1. verdenskrig (1914-1918) Den 9. desember 1916 beordret sjefen for Kr.sand forsvar å opprette en arbeidskomando for å reise et festningsanlegg i Rossevannets nordende. 20 mann fra Stavanger bataljon arbeidet ved anlegget som sto ferdig 5. mars 1917. Til festningen gikk det med 1440 meter ameringsjern. Tyskerne videreutviklet annlegget og anla vei helt herfra og til Sandviga på Møvig for rask troppeforflytning fra Sogndalen til Batteri Vara under krigen. Dette er den såkalte "Tyskerveien" som vi følger videre på turen. Veien er flott opparbeidet med Kantsteiner og trapper store deler av strekningen.

Etter en stund kommer man med en bitteliten avstikker til "busteinen" Busteinen er et kjært turmål for mange fra Vågsbygd og Sogndalen. Helleren er blitt til ved at en stor stein har lagt seg til ro over en liten dal slik at det er blitt et hulrom under. Dette utgjør et lite «kjøkken» og et «soverom» til tre, fire stykker. Steinen har nok kommet med isen på slutten av siste istid for ca 15 000 år siden. Det fortelles at helleren skal ha vært bebodd, men det eneste vi vet, er at Christian i Grauthelleren bodde her mens han hogde tømmer for rosselandsbøndene. I uvær søkte gjetere tilflukt under steinen sammen med buskapen sin.

Veien videre fører deg ned til Monte Rosso. Flotte loddrette fjellvegger. Rasfare i et lite område. Merket med skilt. Stedsnavnet skal skyldes navnet på en hytte som ble bygd av Harald Isaachsen på Kjos i 1868. Hytta har sitt navn etter Christian August Vulpius' røverroman "Den berømte quinderøveren fra slottet Monte Rosso". Olaf Isaachsen brukte hytta når han malte.

Vi følger tyskerveien videre. Krysser Aberdalen og går langs de bratte skrentene på nordøstsiden av Rossevannet. Godt merket sti hele veien. Man kan se ned på "skriverholmen" som er en liten holme med bebyggelse i Rossevann. Skriverholmen har fått sitt navn etter sorenskriver Daniel Isaachsen.

"Tyskerveien" fører oss tilbake til start.