Enarestien - Anárašmáde - Inarinpolku - The Enare trail. En historisk sti mellom Finland og Varangerfjorden.

Enarestien -Anárašmáde - Inarinpolku - The Enare trail. Enarestien er en historisk ferdselsåre som går mellom Sevettijärvi i Finland og Karlebotn ved Varangerfjorden i Norge. Etter stien kom Enaresamene, skatteoppkrevere, handelsfolk og birkarlene til Varanger alt på 1500-tallet. Stien ble også brukt til slektsbesøk og fangstfolk helt opp til 1950-årene. Markeds- og bosettingsområdet i Karlebotn er nå et fredet kulturminne og naturvernområde, Markansucinoaivi. I 1852 ble grensen stengt for reinflytting. Stengningen fikk dramatiske konsekvenser og bruken av stien ble kraftig redusert.

Er det noe som har vært, og er, særlig karakteristisk for Finnmark og Varangerområdet så er det nettopp dette at flere kulturer har funnet sin møteplass her. Området har aldri vært isolert, selv ikke tilbake i steinalderen. Utmarka fra Varangerfjorden og sørover, hvor Enarestien går, har vært et viktig område for fangst og fiske gjennom tidene. Langs stien kan du ennå finne gjenstander etter folk som har vandret. Det er registrert kulturminner langs stien, som kjøttgjømmeplasser, kalde steingroper /«kjøleskap», gammetufter, lavvoleirplasser m.m. Før grensen mellom Finland og Norge ble stengt i 1852 strakte Varangersamenes vinterbeite seg langt inn i Enare. Som før i tiden, er området også i dag opp til finskegrensen i bruk som vinterbeite for reindriften. Flokkene beiter i området fra november til april og blir så ledet til nordsiden av Varangerfjorden for sommerbeite.

Nesseby kommune har jobbet med nymerking av stien på norsk side, i samarbeid med Finnmarkseiendommen og reinbeitedistrikt 6. Prosjektet ble samfinansiert med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Lokale kjentmenn ble engasjert for å finne merker etter den gamle stien, som i store deler var gjengrodd. På norsk side ble stien merket opp igjen med tradisjonelle steinvarder. I 2010 ble det satt opp flere nye varder og en del av vardene ble malt med en gul firkant. På finsk side er stien en del av et et meget godt tilrettelagt nettverk av stier i villmarksområdet Kaldoaivi. I Finland er stien merket med skilt og ½ m høye stående lekter festet i bakken.

Enarestien er et viktig kulturminne på Nordkalotten og har vært i Riksantikvarens og DNTs søkelys for å bli en såkalt historisk vandrerute. Vi kjenner pr. august-18 ikke status på dette, se lenke.

Stien er på ca 100 km. GPS-sporet følger kun stien på norsk side. I all hovedsak går stien i lett terreng og tar vanligvis 4-6 dager å gjennomføre. Stien på finsk side er meget godt merket og er på ca 42 km fra Sevettijärvi til grensegjerdet.

Det er det samme om du starter i Karlebotn eller i Sevettijärvi. For vår del velger vi å starte i Finland for å avslutte med å komme til Varangerfjorden. Samtidig som du er i Sevettijärvi anbefaler vi et besøk til det skoltesamiske museet og den ortodokse kirken rett ved der stien starter. Museet gir et godt innblikk i den skoltesamiske historien og kulturen, se lenke. Det er meget gode muligheter for fiske og bærplukking underveis, se lenke for informasjon om jakt og fiske i Finland.

På finsk side er stien lettgått og den en del av et meget godt tilrettelagt nettverk av stier i villmarksområdet Kaldoaivi. Stien er merket med skilt og ½ m høye stående lekter festet i bakken. Stiene i Finland har rasteplasser og villmarkskoier som er åpne for vandrere. Enarestien begynner ved parkeringsplassen ved det skoltesamiske museet i Sevettijärvi. Derfra følger den Sevettijärvi-Pulmanki stien gjennom furuskog og blandingsskog fram til den tar av mot nordøst. Det er ca 12 km tilOpukasjärvi villmarkskoie. Koia brant opp i 2017, men fortsatt står det en vedbod og en utedo der. Straks etter Opukasjärvihar finlenderne satt opp en båt hvor du drar deg over Näätämöjoki/Neidenelva i tau. Til neste koie langs stien er det ca 7 km,Iisakkijärvi. Det er god kvalitet på de finske tømmerkoiene og bodene er full av kløyvd ved. De finske hyttene er utstyrt med brisker (senger uten madrasser), gasskoker og ovn. Man må selv ha med liggeunderlag, sovepose, bestikk, tallerken, kopp og kokekar i tillegg til mat. Du finner også utedo, søppelbøtter, kompostbinger og askegrop ved koiene. Soveplass innendørs til ca. 4-5 stk + et par på gulvet. Alle koiene er omtrent like. Etter Iisakkijärvifølger du stien i drøye 3 km før du tar av nordøstover og følger stien ca 6 km til den siste hytta før grensen, Roussajärvi. Fra koia ved Roussajärvi skal du følge stien som går på østsiden av vannet Roussajärvi og nordover tilAittoaivihvor stien krysser grensen. Det er ca 12 km fra koia til grensen. Gradvis kommer du til et landskap som åpner seg opp, og de siste kilometrene før grensen går du i et vakkert viddelandskap. Det er bra med merkepinner, men ingen skilt etter Roussajärvi. I grensen går det et reingjerde.

På den norske siden ble stien merket opp igjen for få år siden, med tradisjonelle steinvarder og gule merker. Noen deler av stien er igjengrodd og ikke tydelig hele veien. Dette gjør at du bør beherske bruk av kart- og kompass. I dårlig vær vil GPS være en fordel. Det er tre bålplasser med benker på norsk side, ingen koier langs stien. I Norge følger du småvardene gjennom nydelig viddelandskap i Borgejarrahpat. I Justindalen går stien i litt mer kuppert terreng opp og ned i dalsidene, før du igjen kommer over i et viddelandskap vest for Ragahanjavri. I dette området skal du være obs på at det er en del stein og småtopper som kan gjøre det utfordrende å se vardene langs stien. Stien er heller ikke alltid synlig og kan forveksles med dyretråkk som går i andre retninger. Stopp opp ved hver varde og se nøye etter neste punkt. Deretter går stien nordvestover nede i dalen Asllatnjoaski, krysser Juggejohka med lett vading, før du igjen kommer opp i et viddelandskap langs østsiden av Lavkavarri og vest for Dierggejavri. Er du heldig med været får du nydelig utsikt fra Leidnonvarri, 320 moh, mot Varangerfjorden i nordøst. Det er litt steinete og kronglete ned til Geadjajavri. Derfra blir det en mer og mer tydelig sti fram til Njidggujavri. Store deler av bjørkeskogen i dette området og ned til Karlebotn er ødelagt av bjørkemålere. Vi håper at rotskuddene som er på vei opp får stå i fred for nye angrep. Hvis du ikke så hyttene på avstand ved Dierggejavri vil du ihvertfall se hytter ved Njidggujavri. Herfra følger stien kjørespor langs vannet. Vær obs på at stien forlater kjøresporet ved Njidggumoki (pr 2018 markert med plastremser i trærne) og går øst for smålonene og på østsiden av Garvinjavri. Rett øst for Garvingaisa har du kommet fram til parkeringsplassen med en fin infotavle (se foto) og du er i mål. En småhumpete, men kjørbar grusvei ca 2 km ned til E6. Gratulerer med vel gjennomført tur langs den historiske vandreruta Enarestien !

GPS-sporet følger kun stien på norsk side. Du finner fullstendig gps-spor på Nesseby kommune sine hjemmesider, se lenke og ta eventuelt kontakt med oss. Stien er meget godt merket på finsk side og den er også tegnet inn på turkart du får kjøpt fra Finland. Se forøvrig foto med oversiktskart fra infotavla i Karlebotn.

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute ?

Øystein Ruud & Johanne Salamonsen

Varangerhalvøya turlag