Fauskodammen Kulturpark

Fauskodammen kulturpark

Parken består av et variert kulturminnemiljø med spor etter fløting, kullbrenning, jernutvinning og ferdsel. Kirkeslepa mellom Uvdal stavkirke og Tunhovd krysset elva. Rundt dammen finnes spor etter kulturminnner i et tidsspenn fra eldre jernalder, middelalder og frem til vår egen tid.

Kulturstien er lagt langs en bevart del av setervegen til setrene i Smådøldalen pg slepe mellom Uvdal og Tunhovd.

Kirkeslepa fra Uvdal stavkirke til Tunhovd. Når folk skulle gravlegge sine kjære eller hadde viktige kirkelige gjøremål, dro de med kløvhest eller slede til og fra Tunhovd til "gamlekjørka" i Uvdal. ved Dammen går kirkeslepa og setervegen på samme trasé et stykke og det er denne vi har merket som kultursti.

Kulturstien fører deg til parkens eldste kulturminne fra førindustriell virksomhet i form av Norges største enkeltanlegg for jernutvinning. Det er en såkalt østlandsovn, som er basert på røstet (grillet) myrmalm og fyring med furuved. Ved anlegget kan man se spor etter ovner og det ligger 100 - 200 kilos slaggblokker i terrenget ved kultustien.

Jernvinneranlegget er fra folkevandringstiden- merovingertid, fra 440 til 650 e.kr. Man anslår at det er tatt ut over 50 tonn smibart jern av høy kvalitet fra ovnen. At myrmalm ble tatt i bruk var starten på en rivende teknologisk utvikling i fjellbygdene ved Hardangervidda. Jernet ble allemannseie i motsetning til elitens bronse fra perioden forut. Dette skapte bedre kår for alle, bedre redskaper, jakt-utstyr og verktøy. Man tror ikke jernet bare ble brukt lokalt, men transportert på elva ned til Lågen, på kløvhest og slede gjennom numedal til handelsplasser ved kysten, eller fraktet over Hardangervidda for fjerneksport eller i bytte med salt og andre verdifulle varer vestpå.

Kullgropene ved dammen og i utmarka rundt ble anvendt fra år 800 frem til middelalder. Kull trenges til jernvinna, til smiekull og til matlaging. Det finnes to kullgroper ved ammen og et tjuetalls groper i landskapet rundt og mot Fauskosetrene.

Fauskodammen var i bruk gjennom det 17. og 18. århundre frem til siste fløtning i 1953. Grunneierne i Smådøla Fellesfløtning (1887 - 1980) bygde fløterinnretninger, staller og husværer for fløtningsmannskapene ved Fossheim og Fauskodammen. Kistedammen ses i dag som en 187 meter lang steinmur på begge sider av elveleiet. Dammen var den største i Smådøl med en damhøyde på tre meter. I satellen var det plass til en seks hester. Tømmerhoggere og bjørnejegere har opp gjennom tidene overnattet på damstua under fløting, hogst og jakt. De andre dammene i Smådøla er Leirårdammen, Bergsjødammen, Ljoslestuldammen og Frygnedammen. Sistnevnte er bygget i 1756 av kongsberg Sølvverk. Ved ¨følge merket kultursti kommer man til de ulike kulturminnene som er skiltet med aktuell informasjon. benker og gapahuk kan benyttes fritt, men husk regler for naturvett og forlat stedet ryddet for søppel. Det er ikke lov å tenne opp ild. God tur!