Finnskogrunden

Finnskogrunden (forkortet FR) er en vandringsled i kategorien «Historiske vandreruter» som fra 2015 ble etablert med økonomisk tilskudd fra Den Norske Turistforening og Riksantikvaren. Finnskogrunden ligger på den sørlige delen av Finnskogen og er ca 50 kilometer lang. Den følger hovedsakelig sti i skogterreng, noe grusvei og en liten del asfaltert vei.

På Finnskogrunden kan du oppleve et tverrsnitt av Finnskogens særegne skogfinske historie og kultur, gjennom eksempler på kulturlandskap, kulturminner og severdigheter som Finnskogrunden fører deg til. I tillegg opplever du variasjonene i Finnskogens natur og skoglandskap, og andre typer kulturminner.

Et naturlig start- og sluttpunkt for runden er Austmarka sentrum, men noe av det fine med runden er at den kan tas med startpunkt fra en rekke steder; den kan gås bitvis i kortere etapper, eller man kan velge å ta seg direkte inn til mange enkeltpunkt på ruta om man ønsker det.

I Austmarka sentrum ligger Austmarka Bygdetun. Her står en stor informasjonstavle for FR, det er grei parkering, kort vei til butikk og bensinstasjon, og det er bussforbindelse til og fra Kongsvinger alle hverdager. Bygdetunet består av 10 bygninger som fra 1992 og framover er flyttet hit fra Austmarka og Varaldskogen. På tunet er det flere større arrangement i sommerhalvåret. Det er mulig å få guidet omvisning. På tunet er det også en røykbadstue som blir fyrt opp en gang i måneden gjennom store deler av året, med mulighet for alle interesserte å være med og bade. Kontakt for guiding og info om badstubading: 917 02 455 / 414 29 139.

FR kan gås begge veier. Vi som har laget ruta, anbefaler at man tar runden med klokka – i alle fall første gang man går den. Det gir i en del tilfeller de fineste opplevelsene. Nedenstående beskrivelse beskriver nettopp runden med klokka. Det blir derfor større samstemmighet mellom beskrivelse og terreng hvis man går samme retningen.

Fra Bygdetunet følger merkingen først fylkesveien vestover over elva og 200 meter oppover bakken. Ved veistumpen Svingen tar du av mot vest og følger stien. Denne stien ble gått opp tidlig på 1970-tallet som en populær tur til Holvatnet-området for lokalbefolkningen. Stien går i retning Øverby, krysser Steffentorpsveien og Holvassbekken og kommer inn på Austmarkaleden. Austmarkaleden ble etablert av de tre utmarkslagene i bygda midt på 1990-tallet. Den kobler til Finnskogleden i nord og sør og skapte muligheten for å gå en flere dagers rundtur her.

Videre nordover krysses Holvassbekken og veien til Steffenstorpet nok en gang; denne gang på vei østover. Så følger sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso; en boplass som ble fraflyttet tidlig på 1900-tallet. Stien videre passerer Nilsrud, en boplass som ble tatt opp på midten av 1800-tallet.

Herfra fortsetter FR snaut to kilometer langs skogsbilvei nordvestover før den tar av på sti mot øst og etter hvert rett nordover. Ramtjernsbekken krysses på gangbru før du er framme ved Høgmoen, som er Fagernes utmarkslags hytte. Denne står åpen til benyttelse for vandrere og kan brukes til overnatting. Nøkkelen henger på spik og informasjon om bruk er oppslått. Det er bilveg hit og bil kan parkeres utenom rundkjøringen. Høgmoen som boplass er også fra midten av 1800-tallet. Her er det utedo, og du kan fylle vannflaska.

Videre følges skogsbilvei fram til Øvre Masterud og forbi Masterud gamle skole, bygget på førsten av 1890-tallet, nå i privat eie.

Herfra går du kjerrevei videre fram til kryssing med E 16 (Masterudvegen). Her står informasjonstavle for FR, og det er også en fin parkering som et greit utgangspunkt for turer på FR.

Turen går videre over furumoer innunder Sæterberget. En avstikker opp til toppen er verdt klatringen; «Dronningens utsikt» er ett av de aller beste utsiktspunktene på hele Finnskogen. På toppen ligger også gapahuk som kan brukes til overnatting om man tar til takke med det litt spartanske. Mer info om Dronningens utsikt: http://ut.no/tur/2.4572/

FR går imidlertid videre nord- og østover og passerer plassene Våler og Gjertrudsæter. Våler ble nedlagt litt etter 1900. Gjertrudsæter ble brukt som sæter, og Olia Olsdtr., bodde her med sin sønn fra 1887 til ca 1895. Det fortelles at de bodde i ei jordkoie som det er godt synlig tuft etter fremdeles i dag.

Deretter passeres plassen Nordby, eller Tyvbråten, der Tussevangen Vel driver skihytte på ettervinteren i det gamle stabburet. Her er et fint skiløypenett kjørt opp om vinteren, og nede ved E 16 er det også lysløype. Det er utedo, men ikke vann her.

FR går videre over Tobakberget som også byr på utsikt om du tar en avstikker fra stien og følger østkanten av toppen et stykke. I Tobakberget er også restene etter den lille boplassen Tobakberget, som vi bl.a. kjenner fra folketellingen i 1865.

Merkingen fortsetter så på skogsbilveg ved Mengen, tar av fra denne etter et par hundre meter og går på sti/kjerreveg ned til Jammerdal/Slettmoen der fylkesvei krysses. Ved krysningspunktet står infotavle om FR.

Du begynner nå på stigning i retning Oppkjølberget. Merkingen følger skogsbilvei, Lindbergvegen, og videre sti sør og øst for toppen, før du kommer inn på Oppkjølsvegen som kommer opp fra E 16 ved Møkeren. Tar du en avstikker fra stien, 3-400 meter nedover denne vegen, kommer du til Grasbråtan som er overnattingssted driftet av Finnskogen Turistforening. Hytta har seks senger og er låst med DNTs standardnøkkel. Utedo finnes, og vann må tas fra bekken.

Nok en gang anbefales en avstikker til topps, om du har tid; Oppkjølberget byr også på flott utsikt. Nå er du på FRs nordligste punkt, og FR går videre østover. På østsida av Oppkjøltjernet er det fint å sette opp telt.

Du kommer nå ned igjen til E 16 (som her heter Finnskogvegen) og krysser over denne. Her står en infotavle for FR, og dette er et fint sted for å parkere bilen. Du passerer Femoen (Vemui/Vemoo) på høyre side. Plassen ble ryddet ca. 1684 av Mattis Pedersen, født i Hälsingland i Sverige. Merkingen følger så Sikåvegen innover Varaldskogen til 200 meter etter du har passert Dragonmoen Camping. På campingplassen kan du overnatte, og du kan kjøpe forfriskninger og noe mat i kiosken. (www.finnskogcamping.com)

Like etter campingplassen passerer du Dragonmoen (Rakonenkangas). Plassen ble ryddet ca. 1700 av en Erik som vi ikke kjenner etternavnet på.

Herfra går FR på sti videre østover, over myrer og gjennom mye furuskog; et typisk finnkoglandskap. Stien passerer Haukåsen, Harabrenna, Smalmyra, Stormyra, Loaåsen og tjernet Liggolamp, før du står du ved grinda til Orala, eller Åranstorpet som det heter på norsk. På Orala er det vel verdt å stoppe og studere dette fine eksemplet på et skogfinsk torp. Garden med 14 bygninger og kulturlandskap eies av Norsk Skogfinsk Museum (www.skogfinskmuseum.no), og drives i samarbeid med Austmarka Historielag. På sommeren er det ulike publikumsarrangement og kulturlandskapet skjøttes med slått og beite. Du kan telte på anvist plass. Her er utedo, og vann kan tas fra brønnen. Her er også en tavle med info om FR, Orala og annen nyttig info.

Fra Orala går ferden mot sørøst på gardsvei, kjerreveg, sti og skogsbilvei til en bratt men kort oppstigning til Abborhøgda der du kommer inn på Finnskogleden. Abborhøgda er også absolutt verdt en stopp. Her er utedo, og du kan fylle godt vann fra brønnen. Plassen ble ryddet ca 1770, og har i dag et meget alderdommelig kulturlandskap av åkrer og slåttemarker. Abborhøgda er ett av de mest artsrike kulturlandskap på Finnskogen når det gjelder biologisk mangfold i slåtteenger og hakkslåttmarker. Hvis du er her til ulike tider gjennom sommeren kan du finne flere arter orkideer, solblom, bakkesøte, marianøkler og mange andre blomsterarter som ikke lenger trives i våre moderne kulturlandskap.

Fra Abborhøgda følger FR Finnskogleden sørover helt til Lebiko. Du krysser over små åser, over myrer og bekker, og kommer opp i overkanten av innmarka på torpet Otertjernet, som i dag er feriebolig, før du kommer opp til tunet på Kvåho (norsk navn Sørli). Du er nå for en god stund siden kommet inn på Statskogs grunn. Statskog eier store deler av Varaldskogen. Kvåho er utleid til private, men en enkel koie (opprinnelig bygd som badstue, men som aldri ble tatt i bruk som det) står åpen til rast og overnatting, og på tunet er det brønn med godt vann. Utedo finnes også. Kvåho er også et typisk skogfinsk torp med bygninger tilsynelatende spredt uorden. Stedet er et forholdsvis ungt, skogfinsk torp, ryddet i 1857. Bygningene ble satt i stand av Gruetunet Museum på midten av 1980-tallet, og senere vedlikeholdt av Statskog.

Fra Kvåho kan du, hvis du ønsker det, korte inn Finnskogrunden ved å ta av på 5-torprunden og følge denne sørover direkte til Varaldskogberget.

Fra Kvåho går FR videre sørover. Ca en kilometer nord for Lebiko kommer du inn på skogsbilvei som du følger helt til der Lebikovegen tar opp til plassen. Hovedbygningen på torpet Lebiko er Finnskogen Turistforenings hovedhytte på den sørlige delen av Finnskogen. Her er det sengeplass til 13 og fine muligheter til å sette opp telt på innmarka. Lebiko eies av Statskog. Lebiko er også et fint utgangspunkt for å gå hele eller deler av Finnskogrunden. Hit kommer også 7-torprunden som nok er den mest brukte merkede vandrerute på Finnskogen. Med bil eller sykkel kommer du enklest hit på Østre Varaldskogveg, som tar av fra E 16 ved Øyeråsen, øst for Øyermoen. På Lebiko står en tavle med info om FR. Hytta er låst med DNTs standardnøkkel. På tunet er det brønn med godt vann og utedo. Mer info: http://ut.no/tur/2.2889/

På Lebiko skiller FR lag med Finnskogleden. Herfra fortsetter du rett vestover, ned mot Østre Varaldskogveg, og krysser denne, før du krysser Kvernbekken med rester av kverndam og kvernstø. Du er nå inne på Skolevegen som ungene fra Lebiko og Østerby brukte til og fra Varaldskog skole. Stien krysser Larbekken, noen myrer og små høydedrag, før du kommer til Bjørntjernet. Der er det satt opp en gapahuk. Tjernet er et mye benyttet fisketjern. Kongsvinger JFF legger ned et stort arbeid med fiskekultivering på Varldskogen, og de selger fiskekort for Statskogs grunn langs hele FR. Mer info: www.njff.no/hedmark/kongsvinger

Snart kommer du fram på Varaldskogberget. Her har flatehogst åpnet en vid utsikt vestover mot Varaldsjøen. Nede på snauflata kommer du til tuftene av torpet Varaldskogberget, som ble ryddet i 1860-årene og fraflyttet 1964. Jordkjelleren med imponerende buet steinhvelv er det eneste noenlunde intakte huset. Her passerer også 5-torprunden fra Kvåho.

Herfra går du på god sti ned til garden Nordre Varaldskog og Varaldskog skole. Nordre Varaldskog er den eldste garden på Varaldskogen og ble ryddet allerede ca 1650; altså tidlig i den skogfinske innvandringsperioden. Her ligger bl.a. en gammel flott røykbadstubygning, som riktignok mangler røykovnen.

Varaldskog skole var i bruk fra 1898 til 1946. Etter lang tid som bolig, er den nå i bruk som utstillingslokale i helger i sommermånedene. Enkelte ganger er det også konserter og andre arrangement her. Når det er åpent er det også enkel servering.

I veikrysset vest for skolen står en infotavle om FR, og det er en utedo på oversiden av krysset. Herfra fortsetter runden vestover på skogsbilveien langs Varaldsjøen mot Varalddammen; rundens lengste sammenhengende etappe på grusvei. Veien går like i vannkanten av sjøen Varalden og byr på mange fine rasteplasser, teltplasser og muligheter for bading.

Etter å ha passert selve dammen, tar FR av på enklere skogsbilveg nordvestover. Her er nok en mulighet for alternativ runde; Herfra går Finnstigen (merket med rød maling) direkte til Austmarka sentrum. Men FR tar deg til Sikåa/Bedafors; et område spekket med kulturminner etter forskjellige industrier som var i drift her mellom 1690-årene og 1950-tallet; sagbruk, mølle, smie, spikerverk, tømmerfløting mm. Området var et helt lite samfunn, med bl.a. egen skole med så mange som 32 elever på 1860-tallet. Informasjon er satt opp flere steder på området. Hovedinformasjonen finnes på tavle på andre sida av Sikåa. Dit kommer du enkelt over gangbru (følg skilting). Utedo og bord til rasting finnes like ved bilveien, med fin utsikt over Møkeren. Mer info: www.austmarka.no/gjore/kulturvandring/sikaa

Etter nok en kilometer langs skogsbilveien tar FR av mot vest på kjerreveg og etterhvert sti forbi Solbergseter. Du er nå oppe i Møkeråsen som byr på lettgått sti det meste av strekningen i trivelig turskog. Et stykke etter at toppen er passert, treffer du på skilt med avstikker til Kisthølet. Dette er en naturlig hule i berget.

Etter en eventuell avstikker dit følger du stien videre sørvestover, passer Stupholbekken og kommer snart fram til Solberg og bebyggelsen på Austmarka. Den siste drøye kilometeren går langs asfaltert vei inn mot sentrum av Austmarka og tilbake til Austmarka Bygdetun.