Lepramuseet

Kirken og hovedbygningen med kjøkken og pasientrom har i hovedsak fått stå uforandret etter at driften av institusjonen ble lagt ned, og en vandring her gir et nært inntrykk av tusenvis av pasienters dagligliv gjennom flere hundre år.

Lepramuseet ønsker å formidle den norske leprahistorien på en måte som yter respekt og gir stemme til de som ble rammet av denne sykdommen før den ble utryddet i Norge, men også å bidra til større sosial aksept av leprarammede og andre som opplever sosial stigmatisering i verden i dag.

Bak den gamle driftsbygningen ligger urtehagen, som ble opparbeidet på 1990-tallet. Hagen inneholder mange planter som har tradisjoner for medisinsk bruk.