På historisk grunn langs Sootkanalen

Sootkanalen ligger i Eidskog kommune, og er en kanal for frakt av tømmer motstrøms slik at tømmeret kunne komme fra Eidskog til Høland, fra Mangenvassdraget (som ender opp i Sverige) og over i Haldenvassdraget.

Engebret Soots anlegg gikk fra Skjærvangen i Eidskog til Gulltjerndammen i Setskog, og var en kombinasjon av 16 sluser (opprinnelig 15) mellom Skjærvangen og Mortskjølungen og jernbaneanlegg (Grasmobanen) mellom Mortskjølungen og Tvillingtjern.

Den nedre delen av kanalen følger grovt sett løpet til Skjølåa mellom sjøene Skjærvangen (176 moh.), Steintjenn (189 moh) og Mortsjølungen (201 moh.) i Vestmarka i Eidskog kommune. Denne delen utgjør Norges eldste sluseanlegg. Videre frakt av tømmeret skjedde med en kombinasjon av tømmerrenner og hestedrevet jernbane (Grasmobanen) til tømmeret nådde sjøen Setten i Setskog i Aurskog-Høland. Deler av tømmerrenna i Hvervselva er fortsatt synlig langs Fylkesvei 21.

Kanalen er bygd i tidsrommet fra 1847 til 1849 av til sammen 600 mann. Arbeidet ble ledet av Engebret Soot (1786–1859) som var fløtningsinpektør i Haldenvassdraget. Nåværende dam ved Mortskjølungen er bygd rundt 1909 av svenske steinmurere. Tømmerrenna i Hvervselva er bygd i 1890, men det var fløting i Hvervselva fra 1820-tallet av. Kanalen som ble åpnet 20. juli 1849 er 1,5 km lang og hadde opprinnelig 15 sluser. Ei sluse til ble bygd senere sånn at det nå er rester etter 16. Slusene er bygd av steinblokker fra elveleiet og ble tettet med rosentorv. Innvendig var de kledt med bord. Ingen av slusekamrene er like, men alle har samme volum. Kanalen var i drift fram til 1932. Toppåret var 1920 da 222 768 stokker passerte anlegget. - Kilde: Wikipedia og Eidskog Museum

Turen opp langs sluseanlegget er ca 2 km lang, og går på tydelig sti. Den er ikke merket, men følger elva. Parkeringa er plassert rett ved sluse nr 4 (Sverige), noe som betyr at for å få med seg alle slusene må man først følge kanalen vestover til man kommer ned til innsjøen Skjærvangen, så kan man snu der, og gå opp til bilen igjen før man fortsetter motstrøms for de resterende slusene.

Turen ned til Skjærvangen er verdt å få med seg. Det er utrolig vakkert langs kanalen. Ved høy vannstand kan deler av stien ligge under vann.

Slusene, eller rettere, restene av slusene, ligger tett i tett oppover elveløpet. Noen av slusene er i ganske god stand, mens andre har blitt forandret til sammenraste steinurer i årenes løp. De forskjellige slusekamrene hadde egne navn, mange oppkalt etter personer med viktige verv i den tiden, men også Norge, Sverige og Konstitusjonen er brukt.

Ett parti langs kanalen er særlig bratt og kronglete, og det er bygget stiger, trapper og gangbroer som skal gjøre det mulig å ta seg oppover langs elveløpet.

Ca en km fra parkeringa har vi kommet opp til Steintjenn, og de første 10 slusene er tilbakelagt. Stien fortsetter på klopp over en liten myr, før vi tar fatt på de siste 500 m opp til demningen som skiller Mortsjølungen fra sluseanlegget.

Fra demningen fortsetter stien videre mot en liten hyttegrend, og fortsetter forbi denne og i en bue tilbake mot bilen. Siste kilometeren av stien kan være litt utydelig til tider, så bruk av gps (kart og kompass) for å holde retningen, anbefales hvis man velger å gå turen som en runde. Man kan også snu ved demningen, og gå tilbake samme vei man kom.