På ski til Kråkvasstind – over topper mellom Storlidalen og Sunndalen

Etter umerket vinterrute.

Det er ikke bare fordi Kråkvasstind er den høgste av toppene langs den østligste delen av fjellmassivet mellom Storlidalen og Sunndalen at en tur hit er blant de mest populære toppturene på ski fra Storlidalen. En tur over Kråkvasstind, eller Sandåhøa som det står på nye kart, ligger som en naturlig del av mange varianter av turer langs fjellryggen vestover fra Lønset. Turen til Kråkvasstind er finest å gå på ski, men det er også en fin sommertur.

Vi velger mest klassiske skiturvarianten som starter med å gå over det regulerte Ångardsvatnet. På vatnet er isen vanligvis trygg hele vinteren, bortsett fra elve- og bekkeoser og vanninntaket som ligger rett nedenfor Vasligården. Vi går over vatnet mot Bårdsgardssætra, runder opp gjennom bjørkeskogen og tar slakt opp dalen langs Sandåa mot sørvest. Vi skal ta opp den østlige ryggen til toppen, så på ca 900 meters høgde krysser vi elva Sandåa og tar skrått opp på østsida av elva i retning selve toppen. Etter hvert dreier vi mer sørøstover, runder en liten rygg slik at vi kommer over tjønna med høgde 1446 moh. Herfra tar vi inn på ryggen og følger den vestover til toppen. Framme på ryggen åpner utsikten seg sørover mot hele fjellrekka på Dovrefjell med Snøhetta, Svånåtindan og Storskrymten som de mest markerte. Ryggen mot toppen er bratt, men ikke spesielt luftig. Den er ikke rasfarlig og snøforholdene er vanligvis fine. I lia opp fra Ångardsvatnet er det vanligvis fine, jevne snøforhold. Dette er et flott nedrenn dersom du som velger å renne ned samme veg, men vær oppmerksom! Noen steder kan det stikke opp stein! Men fra Kråkvasstind ligger toppene på rekke og rad vestover. Så vi velger å legge turen om Grugguskardet. For å unngå steinete partier nærmest toppen er det beste nedrennet først å ta litt mot sør-sørvest og så mot nordvest til vi er nede i søkket, ca 1520 moh. Vi følger ryggen videre framover til Svartdalskollen, 1615 moh. Herfra er det er et langt nedrenn mot vest og så nordvest ned til dalsøkket øst for indre Grynningsdalsvatnet, ca 1320 moh. Herfra er det greiest å fortsette mot nordvest og runde toppen med høgde 1419 på vestsida og ta bratt ned mot tjønna i Grugguskardet, 1209 moh. Her er det greit å ta seg ned og normalt ikke rasfarlig om vi holder oss unna den bratte lia vestover mot indre Grynningshøa. Eller vi kan ta på østsida og renne ned til dalen lenger sørøst for Grugguskardet. Nonshøa, 1532 moh. er den vestligste av toppene i den relativt slake østligste delen av fjellryggen mellom Sunndalen og Storlidalen. Videre vestover mot Innerdalsfjella er terrenget brattere. Nonshøa ligger rett vest for Grugguskardet. De som også vil opp på Nonshøa på denne turen, bør ta mot nordvest fra søkket øst for indre Grynningsdalsvatnet, ta over indre Grynningshøa, 1470 moh, ta ned mot nordvest til søkket, 1329 moh. og gå ryggen mot vest opp til Nonshøa. Det er en flott utsikt fra Nonshøa til fjellryggen vestover og mot sør ned i den markerte Ottdalen. Det er et nydelig nedrenn tilbake til Grugguskardet. Nedrennet de ca 600 høgdemetrene ned i Storlidalen fra Grugguskardet er av de fine i Storlidalen. Det kan være skavlet i de øverste områdene, men nedover i lia blir snøen vanligvis jevn og fin å renne for alle utstyrsklasser og ambisjonsnivåer.

Skitur langs hele fjellryggen: Den store vinterturen langs denne fjellryggen starter opp ryggen helt ute fra Lønset, der Storlidalen munner ut i hoveddalen, ca 500 moh. Denne ryggen er jevn og fin og ikke så bratt å ta seg opp. Vi tar først opp til Sæterhaugen, 1034 moh. og nyter utsikten herfra. Vi fortsetter over Sæthøa, 1414 moh. og Gjerdhøa, 1580 moh. og går forbi Svorundfjellet eller tar turen oppom toppen, 1647 moh. Herfra renner vi ned til der ryggen tar opp mot toppen av Kråkvasstind, ca 1460 moh. Fra Lønset og fram til Kråkvasstind er det omtrent 1 mil.

Overnatting: Både TT s selvbetjeningskvarter på Bårdsgarden og de andre overnattingsstedene i Storlidalen er fine utgangspunkter for turen.

Kart: Turkart Trollheimen 1:50 000

Tekst: Erik Stabell