Rambergløypa

Rambergløypa er for eldre jeløyfolk vel kjent som en mye benyttet turløype, sommer som vinter. Før turveiene på søndre Jeløy ble anlagt, var det Rambergløypa som gjaldt. Nå er den blitt litt glemt, men vi skal gjenoppfriske den. En tur i Rambergløypa kan gjøres på ski vinterstid hvis det er nok snø, men den er nok mest egnet på barmark. Den kan i enkelte partier være litt fuktig.

Fram til en gang på 1960-tallet startet Rambergløypa ved kafe Varden, men grunnet utbygging ble markagrensen stadig flyttet nordover øya. I dag starter vi ved parkeringsplassen på Ramberg, som er et greit utgangspunkt. Parkeringsplassen ligger noen hundre meter vest for Jeløy kapell. Den kommunale veien stopper også her. Alternative startsteder er fra bussholdeplassen nord i Refsnesskogen eller fra parkeringsplassen ved Moss tennisklubbs tennisbane i enden av Jederveien.

Nordover fra parkeringsplassen på Ramberg følges blåmerket kjerrevei. Straks er en ved Rambergbråten; en gammel plass under Ramberg. Her ser en ingen hus, men frukttrærne viser at her har det bodd folk. Mange husker nok Bangvillaen som lå her og som brant på 1980-tallet. På motsatt side ser en det idylliske Bangtjernet, som ble naturreservat i 2010. Formålet med restriksjonene er å verne Bangtjernet som et viktig levested for amfibier, med tilhørende naturlig plante-og dyreliv. Både stor og liten salamander, som begge er på den norske rødlisten, yngler her.

Så går kjerreveien bratt oppover mot Jeløyas tak, Rambergåsen, d.v.s. vi passerer noen titalls meter vest for toppen. Rambergåsen er 140 m.o.h. og er litt skuffende sammenlignet med Rødsåsen og Bjørnåsen; her er det verken noe tårn eller noe utsikt. Men arkeologene har registrert en gravrøys her oppe.

Kjerreveien går nå over til å bli en sti og heller svakt nedover mot nord. Den går gjennom et ryddet hogstfelt og går etterhvert inn i tettere skog og kupert terreng. På ski kan noen områder her være litt ugreie, særlig for nye ski hvis det er lite snø. Men så lysner det; en ser at en har kommet frem til et punkt hvor det er utsikt nordover. Og utsikten blir fortreffelig hvis en går 10 meter vestover fra stien; herfra har vi Jeløyas beste utsikt mot Drøbak. En ser også ned på bygningene på Fuglevik gård. Navneeksperter mener at Fuglevik ikke har noe med fugl å gjøre, men kommer av «full», dvs stinkende, og kommer av at gruntvannsområdet i Rambergbukta lett kan stinke på lavvann.

Så går vår ferd ganske bratt nedover mot Fuglevikjordene. Her går det en kjerrevei nordover mot Nesveien og nordre Jeløy, men vi velger kjerreveien vestover. Kjerreveien følges ned til jordekanten hvor vi følger stien langs jordet bort til første hyttevei, som går sørover igjen. Hytteveien går bratt oppover et stykke og følges til veis ende; den går etterhvert over til å være en sti. Stien følges retning Ramberggårdene, og vi går nå under Rambergåsens vestside i et karrig skogsterreng, men med gode vekstvilkår for villbringebær.

Før nedstigningen til nedre Ramberg deles skiløypa og sommerløypa. Skiløypa følger terrengets høyde og går øst for en hesteinnhengning og ut på jordet. En kan så gå jordet (ved snø eller telet mark) opp til turens start – parkeringsplassen ved Rambergtoppen.

Sommerløypa følger kjerreveien ned til hovedveien mellom Ramberggårdene og Fuglevik. Like før en er nede på veien, passeres Jeløyas eneste registrerte helleristninger. Helleristningene er et fredet kulturminne fra bronsealderen. Feltet viser «skip med mannskap», risset inn for ca 3000 år siden da havet sto 15-20 meter høyere enn i dag. Etter å ha kommet ned på hovedveien, følges veien gjennom begge Ramberggårdene opp til parkeringsplassen. På veien oppover: snu deg gjerne og se den formidable utsikten!