Rondanestien Etappe 4: Lysjøen - Lyngbua

ANBEFALT DAGSETAPPE: FINNSBRÅTEN - GAMMELSAGA ANTATT TID: 4 TIMER (12,5 KM) Like etter Finnsbråten krysses grensa fra Eidsvoll kommune og Akershus fylke på Finnberget, og Rondanestien går inn i Hedmark fylke (Innlandet fra 1.1.2020) og Stange kommune. Stien går ned til Lågfalldalen, hvor vi kommer ned på en bilvei og følger den nordover mot Granerudsjøen. Vika ved Lysjøsetra heter fra gammelt av Korsvika. I følge gammel historie skal det ha stått et kors i vika her som pilegrimene brukte som landemerke. Stien følger veien videre i sørenden av sjøen forbi Granerud.

Vi er nå kommet til Spitdalen. Navnet Spitdalen skriver seg trolig fra "Oslo Hospital".

Stien går forbi Svesaga, hvor allmenninga hadde sagbruk som ble drevet av flyttbare dampkjeler. Skogsarbeiderne hogg tømmer fra tidlig på høsten til jul, og var sagbruksmannskap fra jul og fram til påske.

I krysset ved Svesaga forlater vi Pilegrimsleden, som har gått sammen med Rondanestien fra Eidsvold. Når vi svinger av Granerudveien, går vi mot Gullien. Noen mener navnet knyttes opp til gull, og det er funnet skjerpingstillatelser utstedt som gjelder området rundt her fra tidlig på 1700-tallet.

Fra Gullien følger stien gammel vei forbi Gullitjennet mot Trautskogen i Nord-Odal kommune. Der går stien forbi Hagajordet, som er en gammel gravplass som ble brukt fra 1862 til 1878. Det er ingen gravminner å se, men gravene er synlige som forhøyninger i landskapet.

Vi går nå opp mot garden Mellom, som var en viktig overnattingsplass på flyktningeruta mellom Espa og friheten i Sverige. Mellom "Mellom" og Trautbråten går det en nymerka flyktningeled (merka 2018) sammen med Rondanestien. Denne leden er merket helt til svenskegrensa.

Vi følger gamle ferdselsveger videre forbi Trautskogen kapell, innviet i 1931. På kirkegården er det en vannpost der man kan fylle drikkevann for den videre turen. Nå går stien inn i Stange almenning ved Hersjøen. Hersjøen er gammel seter og finneboplass, og det er fortsatt fastboende her ute.

Fra Hersjøen går stien østover mot Gammelsaga, men før det må vi over bru over Hersjøåa, som kommer fra Gransjøen, Bergsjøen og Hersjøen. Vassdraget er et gammelt fløtningsvassdrag og det er enda godt synlige damanlegg og steinvoller.

Stien følger nå veg fram til Gammelsaga, eller Østre Sag som det står på gamle kart. Dette var senteret i østre skogvokterdistrikt. Almenningens første sagbruk ble startet opp her ca. 1870 og var i sving til 1953. Her var det også høvleri. Hovedbygningen var kjørerhotell, hvor hestekjørere fra bygda kunne leie plass for folk og hest. All transport av ved, tømmer og materialer skjedde med hest. Ved og materialer ble fraktet ned til Espa stasjon, hvor det ble sendt videre med jernbane eller kjørt direkte fram med hest. Det er to koier for hoggere og hestekjørere, og stall med plass til 24 hester. I tillegg var det egen hvilebrakke for sagbruksmannskapet og sanitæranlegg med badstue og dusj.

Like ved Gammelsaga er det et krigsminnesmerke. Under siste verdenskrig hadde Milorg en våpenbunker der illegale våpen ble oppbevart. Bunkeren er restaurert, og sti fra Gammelsaga er merket. Det gikk flere flyktningeruter gjennom dette området til Sverige.

HHTs ubetjente hytte på Gammelsaga ble åpnet høsten 2005. Dette er ei koselig og flott tømmerhytte, med 5 sengeplasser og låst med vanlig DNT-nøkkel.

ANBEFALT DAGSETAPPE: GAMMELSAGA - FLØTDAMKOIA ANTATT TID: 6 TIMER (17,7 KM) Ved Gammelsaga krysser vi elva og går inn på en gammel setervei til Nøttestadvangen. Remmenbekken har sitt utspring fra Blautmyra. Vi passerer ei gammel koietomt hvor det har stått ei koie som het Pokkut. Seterveien krysser en bilvei til Røhnvangen og Kjølen og fortsetter opp Nøttestadfalla til den nedlagte setervangen Nøttestadvangen.

Fra Nøttestadvangen følger vi en gammel sti som gikk fra Nøttestadvangen til Bjønnstadvangen. Vi passerer Gruveberget, hvor det er to hull etter gruvedrift. Derfra går stien ut i Røhnvanglia og ned på Stentjennsholen hvor vi går ut på Rasaveien. Vi følger veien østover ca. 300 meter før vi svinger nordover inn på sti mot Bjønnstadsaga.

OBS JUNI 2019: Det har vært mye vindfall på Rondanestien mellom Gammelsaga og Nord-Rasan. En må derfor regne med en del klatring over stokker og stubber. På strekningen fra Rasavegen til Bjørnstadfløyta kommer man fram med litt ekstra innsats, men herfra til Rasasjøen er det sterkt anbefalt å følge veg. Det er skiltet der stien er stengt. Almenninga vil etter planen rydde i uke 27 på den førstnevnte strekningen mens den stengte delen ikke vil være ferdig før månedsskiftet juli/august. OBS OBS.

På Bjønnstadsaga har det stått mobilt sagbruk som tidligere omtalt ved Svesaga. Derfra følger stien en gammel tømmervei ned til Gaukåa ved Bjønnstaddammen. Dette er også gammelt fløtningsvassdrag, og det er funnet omtale av en gammel stendam på Mattisdammen fra 1660-tallet. Stien krysser på damkrona inn i Romedal Almenning.

Fra Bjønnstaddammen går det sti langs elva. Stien går forbi Skomakerfløta og ned til Stenbekkveltkoia. Derfra følges sti videre ned mot Kvennfossen. Her hadde Rasengardene kvern. Gaukåa var fløtningsvassdrag fra midt på 1600-tallet, og i 1730-åra er stendammen på Mattisdammen beskrevet som gammel. Fløtinga opphørte 1965. Stien går videre forbi Gaukosbua, som er ei åpen rastebu.

Nå svinger stien nordover på vestsida av Rasensjøen og går forbi Grønnvikkoia og videre ut på bilvei ved Nord-Rasen. Nordre og Søndre Rasen er gamle garder med historisk sus helt tilbake til 1600-tallet. Fra Nordre Rasen tar stien oppover i høyden over Mæddagsberget med fin utsikt ned til Malungen. Her var det tidligere angitt på kartet at stien gikk langs Malungsvassdraget, men OBS OBS: der er stien dårlig og svært våt og tunggått. Selv om det er noen høydemeter å forsere til Mæddagsberget, så er stien mye finere og tørrere, og utsikten er fin fra toppen.

Malungen gjestegård er i dag ute av drift. Den er i privat eie etter at den ble solgt av Romedal Almenning i 2011. Tidligere var Malungen hovedsete på Ekebergalmenningen.

En strekning på ca. 3,5 km øst for Malungen er Rondanestien feilaktig inntegnet på det gamle kartet ”Stange kommune med tettsteder”. Fra veikrysningen 1 km ovenfor Malungen og forbi det vesle Kjerstitjernet vest for Busvolsetra går traseen lenger vest og nord enn det gamle kartet viser.

Fra Malungen går stien østover langs Fallåa. Dette er ei gammel fløtningelv som var i bruk til ca. 1965. Stien fortsetter langs åa, og vi passerer flere minner etter fløting. Fra Nydamkoia følger stien bilvei til Langfossen. Der svinger stien av videre langs elva til Fløtdammen og Fløtdamkoia med DNT-overnatting (6 sengeplasser).

ANBEFALT DAGSETAPPE: FLØTDAMKOIA - TINGSTADKOIA ANTATT TID: 6 TIMER (17,1 KM) Fløtdamkoia - Busvolsetra. Antatt tid 2 timer

Stien følger nå elva videre til Olderstensfløta. Der ligger det en stor sten som ble kalt Oldersten. Her hadde fløterne kvileplass bygd inn til den store stenen. Denne er restaurert. Stien følger fortsatt elva forbi Slepfossen og krysser bilvei til Helveteslia. Så fortsetter stien langs elva til Busvolsetervadkoia. Denne har Romedal Almennings Turstilag restaurert, og den står åpen for turgåere. Stien går oppom Busvolsetervadet, hvor seterveien fra bygda til Busvolsetra krysset Fallåa. Derfra følges den gamle seterveien gjennom Buberget og over Busvolsetermyrene helt fram til Busvolsetra. Busvolsetra er ei gammel setergrend hvor det har vært flere setervanger.

Busvolsetra – Tingstadkoia. Antatt tid: 4 timer

Fra Busvolsetra følger stien gammel vei østover og krysser bilveien til Gåsvassdalen ved Midtberget. Derfra går stien over Midtberget og videre østover over de store kjølområdene mot Opsangen, ei nydelig skogssæter ved Oppsangtjennet.

Fra Opsangen følger stien den gamle seterveien over Opsangskjæra helt fram til bilvei ved Gransjøen. Derfra følges fortsatt den gamle seterveien på Østsida av Gransjøen, forbi Gransjøsetra og forbi ei skogskoie som kalles Hygga. Videre går stien forbi Veltgransjøen og Svartkulpen fram til bilvei ved Dyrøykoia. Der svinger den østover i Engkoiedalen og går i Høgfallet mot Tingstadkoia. HHT disponerer Romedal almennings hytte Tingstadkoia til overnattingssted langs Rondanestien (7 sengeplasser).

ANBEFALT DAGSETAPPE: TINGSTADKOIA - SVARTSKOGKOIA. ANTATT TID: 8 TIMER (24,7 KM) Tingstadkoia - Rokosjøen. Antatt tid: 6 timer (18,5 km)

Fra Tingstadkoia går Rondanestien nordover og passerer Sortveien etter 7-800 m. På Sorten er det fortsatt seterdrift sommerstid. Fra Sortveien fortsetter stien nordover og passerer Nybuåskoia, ei gammel tømmerkoie som nå er utleid. Like etter koia, på sørsiden av Nybuåsen (556 moh.), passerer vi grensa mellom Stange og Løten kommune. Ca. 500 m inne i Løten passerer vi ei falleferdig hytte. Her har det vært boplass, legg merke til steinrøysene ved siden av stien. På nordsida av Nybuåsen, et par hundre meter vest for stien, er det utsikt nordover Løtenbygda og vestover mot Hamar.

Fra Nybuåsen går stien nordover, vi passerer en skogsbilvei, videre nordover ca. 1,5 km gjennom tett granskog, ungskog og hogstflater til vi igjen kommer inn på skogsbilvegen. Ta skogsbilvegen til høyre og hold til venstre der vegen deler seg etter 200 m. Følg vegen ca. 600 m nordvestover, og ta til høyre der vegen deler seg. Etter 250 meter tar Rondanestien av skrått til venstre og går nordover i skråningen på vestsiden av Stensåsen gard.

Fra Stensåsen tar det av merket sti nordøstover forbi Totbergtjernet, videre østover og sørover til Torpsetra på grensa mellom Løten og Våler kommune. Fra Torpsetra er det merket forbindelse videre østover til Finnskogleden.

Fra Stensåsen går Rondanestien på merket vei vestover forbi Stensåsstuen og nordvestover langs den gamle veileia opp til garden Dalen i Vestre Skogbygd. Dette er ei lita grend som tidligere hadde egen skole og egen butikk. Fra Dalen på vei og merket sti nordover og nordøstover til vi krysser fylkesveien ved Nordsveen. Derfra på sti gjennom velpleiet, yngre gran- og furuskog fram til fylkesveien igjen ved avkjørselen til kirkeruinen på Rokoberget.

Vi krysser veien og følger skiltingen opp til Rokogardene og kirkeruinen på toppen, 355 m.o.h. Kirken på Rokoberget er omtalt så tidlig som på 1200-tallet, men forfalt sannsynligvis etter reformasjonen i 1537. Utsikten fra Rokoberget er god. Ta stien den korte veien på østsiden av ruinen ned til et lite platå. Her kan vi se ned på Rokosjøen med Løtenbygda bakenfor og helt opp til søndre Hedmarksvidda. Østover ser vi Vesle Rokosjøen med våtmarksområdene og videre mot Glommadalføret.

Fra kirkeruinen følger vi merket sti vestover og nordvestover, delvis på den gamle adkomstveien til Rokogardene. Vi vandrer gjennom granplantinger ned til enden av en skogsbilvei. Vi svinger tvert østover og følger et stykke Engeveien, den gamle adkomstveien til brukene på østsida av Rokoberget, deretter rett fram på en driftsvei fram til Elsehamninga, en nedlagt boplass.

Vi følger fylkesveien nordover, over brua mellom Rokosjøen og Vesle Rokosjøen (Veltsjøen) og fram til Rokosjøen camping ved Oset. Ca. 500 m vestover langs fylkesveien fra Rokosjøen camping ligger en opparbeidet badeplass, Haverbekkvika.

Oset var tidligere egen skolekrets med eget skolehus. Hit soknet blant annet Rokogrenda. Oset kapell fra 1855 brukes fortsatt enkelte ganger i året til gudstjenester.

Rokosjøen - Svartskogkoia. Antatt tid: 2 timer (6,2 km)

Fra Oset går Rondanestien inn på Løiten bygdealmennings område, og vi kommer først inn i Mosjømarka. Vi følger merket sti nordover, passerer en skogsbilvei etter ca. 1 km, og etter enda 1 km kommer vi til nok en skogsbilvei, Stålsæterveien. Vi går skogsbilveien vestover ca. 100 m og tar av til høyre på merket sti nordover gjennom gammel furuskog. Underveis passeres ei tjæremilegrop til venstre for stien. Slike tjæremiler finnes i stort antall i furuområdene i Løten. Det finnes dessuten flere andre typer gamle kulturminner i stort antall både i Mosjømarka og andre deler av Løtens skogsområder, bl.a. kullgroper, jernvinneplasser og fangstgroper.

Etter hvert kommer vi fram til skogsbilveien igjen ved Stålsætra. Rett på østsiden av veien står ei tømmerkoie fra 1936. Vi følger skogsbilveien ca. 100 m nordover, tar av til venstre inn på stien på nordsiden av setra og kommer fram til Småsætra etter ca. 500 m. Småsætra disponeres av HHT, Løten krets og er et ulåst, ubetjent kvarter med 3 sengeplasser (sovepose er nødvendig).

Fra Småsætra går Rondanestien nordøstover gjennom yngre skog til den igjen kommer inn på Stålseterveien. Vi følger veien forbi det idylliske Stålsetersvarttjernet (Svarttjernet) og Svarttjernskoia på høyre side. Denne koia tilhører en type skogshusvær som var vanlig på begynnelsen av 1900-tallet. Koia, som disponeres av HHT, Løten krets, står ulåst og er et enkelt, ubetjent kvarter med 5 sengeplasser (sovepose er nødvendig).

Rondanestien følger bilveien videre ca. 600 m der stien tar av til høyre og nordover til Svartskogkoia på østsiden av Styggdikedalen. Koia ble pusset opp i 2002/03 og anbefales som overnattingskvarter.

ANBEFALT DAGSETAPPE: SVARTSKOGKOIA - SAVALSÆTRA ANTATT TID: 4,5 TIMER (14,1 KM) Stien går videre gjennom gran- og furuskog vel 1 km fram til Veensætra. Setra ligger idyllisk til med ei fin grasslette mellom husene. Den tilhører Veen gard, en av de største i bygda. Fjøset står åpent og kan benyttes til rastepause.

Mellom Veensætra og Slagsveen nord for Sjølisjøen er stien midlertidig omlagt på grunn av anleggsarbeider på ny RV3/25.

Stien fortsetter på nordsiden av Slagsveen og vest for plassen Lien, over fylkesveien og opp til Nerlikoia. Dette er ei gammel, enkel tømmerkoie som nå står ulåst og tilgjengelig som rastekvarter.

Fra Nerlikoia tar stien nordvestover mot Granlien, videre nordover gjennom granskog, krysser to skogsbilveier og opp til Savalsætra, vel 500 m.o.h. Setra ligger i sørhelling med flott utsikt.

Der stien kommer ut på bilveg ved Savalsætra ligger den nye ubetjente hytta til HHT (åpnes 3. oktober 2018). Den vil få 8 sengeplasser.

ANBEFALT DAGSETAPPE: SAVALSÆTRA - MÅLIA ANTATT TID: 4 TIMER (13,2 KM) Fra parkeringsplassen øverst på setervollen går vi inn på den gamle kløvstien mot Storholtet seter. Det stiger jevnt oppover mot Savalseterhøgda, 630 moh. Noen hundre meter lenger nord er det rekonstruert ei ny kavlebru etter gammel byggemåte. Slike kavlebruer finnes også i andre seterstier i Løtenfjellet. Litt lenger framme går stien i kanten av en liten kolle der det ligger slagg etter myrjernutvinning. Anlegget stammer antagelig fra yngre jernalder - middelalder (600 - 1537).

Over Savalsæterhøgda fram til Storholtet (3 km) er det anlagt en kultursti med tavler om ulike tema. Hovedinfotavle er plassert på Savalsætra.

Like sør for Storholtet seter tar stien tvert til venstre og vestover mot Klekkefjellet. 300 meter sør for stikryss er det satt opp en gapahuk som kan benyttes til rast. Hvis du vil , kan du ta en avstikker til høyre på merket sti ned forbi Storholtsetra til Korpreiret i Yksna, en canyon på grensa mot Elverum.

På tur vestover passerer vi gjennom Klekkefjellet naturreservat, og vi kommer opp på toppen av Klekkefjellet, 670 moh. Herfra ser vi ut over store deler av søndre Hedmarksvidda. Mot nord ser vi Gjetholen (Gitvola) der Rondanestien passerer over toppen.

Videre mot Budor går stien gjennom glissen, gammel furuskog fram til Budor gjestegård, 625 moh., som ligger etter veien Kvernhusløkka - Storødegården. Gjestegården er privat og har 45 senger samt hytter og koier til leie.

Budor ligger midt i hjertet av Løtenfjellet i østhellinga opp mot Svanen, i det vide daldraget mellom Klekkefjellet og Svanen. Navnet Budor har sammenheng med beliggenheten i terrenget. Førsteleddet ”bu” kan bety seterbu, mens sisteleddet ”dor” kommer av ”dorr” (uttales dårr) som er et gammelt dialektnavn for krattbevokst sump eller søkk. Budor har blitt et populært utfartssted, spesielt i vinterhalvåret. Det er montert skitrekk og planert nedfartstraseer både for ski, snøbrett og kjelkeaking. Det er et meget familievennlig anlegg (http://www.budor.no/). For øvrig finnes flere hyttefelter i området.

Fra turisthytta tar vi vestover langs hytteveien oppover mot Svanen. Ved øverste hytta på høyre side, mellom hytta og veien, ligger en liten slagghaug etter myrjernutvinning. For øvrig er det registrert minst 10 blesterplasser på setervangen. Alle anleggene er små og svært vanskelig å oppdage. Dateringene går tilbake til år 600 evt. og regnes å tilhøre eldre jernalder. Fra hytta går vi, delvis på klopplagt sti, og kommer opp til høyde 710 moh. På Svanen (758 moh.) er det for øvrig satt opp en spesiell ”fjellguide” som både fungerer som solur og retningsviser med navn, avstand og høyde over havet til over 70 fjelltopper i mer en 10 mils radius som kan ses herfra i klart vær.

På Svanen kommer vi inn på den gamle kløvstien, som går fra bygda, om Gryllingsætra og fram til setra på Målia. Langs seterstien, som hele veien ligger på vel 700 m.o.h., finnes merkesteiner, såkalte ”kortersteiner” (kvartersteiner), som skal fortelle at det tar et kvarter å gå mellom hver stein. Etter hvert kommer vi fram på bilveien til Målia (Mårlia) og følger denne fram til setra hvor HHT har både serveringshytte, ei gammel hytte og ei selvbetjent hytte (anneks) med 9 sengeplasser fordelt på to rom og et oppholdsrom. Hytta er låst med DNT-nøkkel. Se for øvrig hytteinfo om Målia.

ANBEFALT DAGSETAPPE: MÅLIA - SANDFLØTEN ANTATT TID: 6 TIMER (15 KM) På Målia skifter merkinga av Rondanestien fra blått til røde T-er. Fra HHT-hytta på Målia fortsetter Rondanestien nordøstover på rødmerket sti mot Hemberget. Underveis har vi utsikt til de store myrområdene Killingkjølen og Lavsjømyrene som nå er fredet som naturreservat. På Killingkjølen skimtes noen skogkledde rygger. Det er eskere eller ”geitrygger” som ble dannet på slutten av siste istid.

Stien går oppe på sørsiden av den nordvendte, til dels frodige, korte granlia som har fått navnet Gohamnslia, antagelig fordi det her er godt beite for buskapen. På Hemberget kommer vi inn på den gamle kløvveien til Gjetholen (står som Gitvola på kartet). Stien krysser Yksna før den kommer inn på bilveien, som vi følger opp til masseuttaket ved Gjetholssetra. Det er en vakker setervang der den ligger lunt til i sørhellinga av Gjetholsberget med utsikt mot Nordhue og Hemberget med den kunstige Yksensjøen som et blikkfang i midten. Vollen er nå i ferd med å gro igjen.

Vi tar stien oppover langs skigarden på vestsida av setervangen og kommer fram til et stidele. Stien til venstre går forbi ”Thorshovgråen” (alternativ sti til Snippkoia). Thorshovgråen har røtter tilbake til den påståtte heksekulturen på Gjetholen. Navnet "Gråen" refererer til Fanden selv, som ikke skulle nevnes med sitt egentlige navn. Den er en stor steinblokk (konglomerat) fraktet dit av innlandsisen. Steinen har noen hulrom etter kalksteiner som har falt ut. Disse hulrommene ble ifølge mytene aldri tomme for vann.

Rondanestien tar til høyre i stidelet og kommer inn i en eventyrlig granskog. Her opplever vi kjempetrær, tørre trær på rot og falne kjemper i skjønn forening.

Etter hvert kommer vi inn på toppen, Løtens høyeste punkt, 852 moh. Utsikten er vid fra tårnet på toppen. På bakkenivå er det ei rastebu med ovn og brisker. Vedbod og utedo ligger ved siden av. I klarvær kan vi i det fjerne skimte Jotunheimens forgård med sine snødekte topper. I sørvest ser vi Brumundsætra i Hamar kommune (tidligere Vang) nærmest og videre sørover mot Målitraktene. Det heter seg for øvrig at Gjetholen hadde sterk tilknytning til hekseprosessene på 1600-tallet.

Stien videre går ned på nordsiden, langs grenselinja mellom Løten og Åmot kommune. Etter 500 m tar stien av til venstre bort til Snippkoia. Koia disponeres av HHT og er et ubetjent kvarter med 5 sengeplasser.

Rondanestien fortsetter videre nordvestover, krysser Jernåa, passerer øst for Synsåsen fram mot Brennsetra. Området er rikt på fangstgroper og kullgroper og forteller om stor aktivitet over lang tid. Stien videre følger en gammel ferdselsvei mellom Lavlia og Brennsetra som hadde videre forbindelse om Klettsetra ned til Åsta i Østerdalen. På toppen av Brennseteråsen åpner utsynet seg mot Åstdalen, en av Hedmarksviddas virkelige perler. Stien svinger ned nordskråningen og passerer idylliske partier vekslende med myr og skogsmark før Jomfrudalshellinga tar oss ned til skogsbilveien fra Lavlia. Her kommer også blåmerket sti fra Lavlia inn (20 min. gange), og vi står snart på tunet foran Sandfløten, HHTs ubetjente kvarter som leies av Vang Almenning.

ANBEFALT DAGSETAPPE: SANDFLØTEN - HALGUTUSVEEN ANTATT TID: 4 TIMER (12 KM) Sandfløtkoia gir et blikk inn i tømmerhoggernes liv fram til seksti-syttitallet. Navnet har den fra Lavåa like ved, som passerer en sandbanke som lager en demning (en sandfløte).

Fra koia følger stien Lavåa til Lavåfallene. Her går stien ned elveskråningen og krysser elva på bru rett over fallene. Lavåfallene er et 6-7 m fossefall i et uvanlig trolsk landskap.

Stien tar vestover over Joberget og ned den frodige lia ovenfor Åstholmen. Nede i lia kommer vi inn på Dølveien, en gammel ferdselsvei mellom Hedemarken og Østerdalen, som ble benyttet for ferder like opp til Røros. Vi passerer den restaurerte koia Nystua fra trettitallet. Men her har vært kvileplass for veifarende i lange tider før den ble bygd.

På Åstholmen står fortsatt et hus etter sagbruket som allmenningen satte opp her i 1942 og som var i drift til 1954. Stien passerer disse og går over i ulendt, men interessant terreng langs elva. Under siste krig passerte flyktningeruter over til Sverige denne plassen, og det lå regelmessig folk fra hjemmefronten her. Våren 1944 ble to unge motstandsmenn fra Vang drept under en tysk razzia. En minnebauta står på tunet. Ved Bolsdalen kommer vi opp på hovedveien, og stien følger denne over brua og gjennom hyttefeltet på Bringbusetra. Litt lenger framme møtes stien fra Skramstadsetra i Åmot. Her svinger vi nordover og følger gammel setersti, selveste ”Høgfjellsveien” etter gammel navnsetting, gjennom vollen og opp lia mot HHTs ubetjente kvarter Halgutusveen.

Vi er nå i Åstdalen, en innlandsperle. Åsta er en meget god fiskeelv der det er drevet kultiveringsarbeid i lang tid. Det er også lagt til rette for jakt og annet friluftsliv, bl.a. i form av enkle campingplasser og hytteområder. Både rype og rein teller blant det vilt som kan jaktes fra Åstdalen, da helst inne på Raudfjellet, mellom Åsta og Åmot/Stor-Elvdal, dit Rondanestien nå tar veien.

ANBEFALT DAGSETAPPE: HALGUTUSVEEN - ØYUNGSHYTTA ANTATT TID: 4,5 TIMER (14,5 KM) NavnetHalgutusveener hentet fra en av Falkbergets romaner. Rondanestien og Birkebeinerstien går sammen et stykke i slakt terreng opp mot Bjønnåsberget hvor de deler seg igjen, hvor vi igjen beveger oss opp i snaufjellet mot Raudfjellet. Nede i sørvest ser vi Bjønnåsen med hyttefeltet (merket sti, ca. ¾ times gange). Setra ble ryddet tidlig på 1700-tallet av østerdøler, som allerede i lang tid hadde ligget i strid med hedemarkingene om seterretter i disse traktene.

Ved Bjønnåsberget tar vi farvel med barskogen. Vi er i over 800 meters høyde, og bare pistrete, mindre grupper av granbusker følger oss videre.

En skiltstake viser hvor Birkebeinerløypa passerer på vinterstid. Like etter krysser vi igjen Birkebeinerstien, et stitiltak fra Skramstadsetra i Åmot til Åkersætra (HHT ubetjent hytte) i Åstdalen og videre til Sjusjøen. Rondanestien passerer vest for Mortenshøgdene, Raudfjellets høyeste punkt, og kommer ned i litt våtere lende på vei mot Øyungen. Her ligger den selvbetjente Øyungshytta, som ble bygd av HHT i 2018.

Med litt hell kan vi nå møte villrein. Rondane Sør-stammen har sitt kjerneområde mellom Raudfjellet og Ringebufjellet. Streifdyr kan påtreffes helt ned til Rena i Østerdalen og Målimyrene i Vangsåsen ved Hamar.

ANBEFALT DAGSETAPPE: ØYUNGSHYTTA - LYNGBUA ANTATT TID: 10 TIMER (27,5 KM) OBS: Se alternativ rute lenger ned!

Øyungshytta-Nyskolla. Antatt tid: 5,5 timer (14,6 km)

Stien (les skiltene nøye; sterk sti leder ned til setervollene og hyttefeltet dit vi ikke skal) leder oss videre over høgdene på Øyungsfjellet med de maleriske navnene Jomfruen og Danseren og fram til et interessant punkt i skaret mellom høgdene 1026 og 1032 der vi for første gang kan se Rondane, riktignok bare i godt vær med god sikt. På åsryggen, nesten rett nord, ser vi profilen av Godlidalshytta. Det er en lett tur over det store ”fatet” der Skvalder-bekken løper i bunnen og opp til hytta. Godlidalshytta ble stengt som DNT-hytte 8. juli 2018, men det er et fint sted å ta seg en pust i bakken. Godlidalshytta kalles også Gjeterbua ut fra tidligere bruk.

Godlidalen utmerker seg med et vell av naturlige kilder, eller kjeller. Litt vest for stien finner vi mer enn 80 kjeller over en strekning på 4 km. Enkelte av kjellene kan gi 200 liter vann pr. minutt. Naturfenomenet er et istidsfenomen. Vannet trenger gjennom løse sand- og gruslag høyere oppe i dalsiden og pipler ut i dagen der det treffer tette morenemasser i bunnen.

For å unngå svært våte partier tar stien nordøstlig retning fra hytta og passerer nær Taterungskampen før den svinger vestover og runder Gjertrudsfjellet (1100 m.o.h.). Fra sørvestryggen her ser vi ned til setergrenda Nyskolla, som akkurat ligger på fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland. Det er normalt litt vått ned lia mot setra og veien (Birkebeinerveien mellom Lillehammer og Stor-Elvdal).

Nyskolla-Kaldholseter. Antatt tid: 1,5 timer (4 km)

Nyskolla er ei setergrend under en rekke ringsakergårder. Stien krysser Skollbekken på klopp rett vest for setervollene og finner så veien langs morsomme morenerygger ("geitrygger") over det store myrpartiet mot Kaldholsetra. Denne stibiten er lagt på gammel sti seter-mellom, men som har vært ute av bruk i mange år. Vi beveger oss på Øyer statsallmennings grunn, og fjellstyret her, i likhet med de andre statsallmenningene videre nordover har gjort mye tilretteleggingsarbeid for friluftslivet, bl.a. i form av overnattingskvarter.

Kaldholseter-Lyngbua. Antatt tid: 3 timer (7,9 km)

Sti og terreng gir normalt en lett tur, men det kan bli litt fuktig nær Lyngtjerna og videre opp mot Lyngen. Horisonten er vid, og løft blikket for å fange inn fuglelivet. Toppen ligger på 1187 moh. og gir i godt vær et praktfullt rundskue. Den er verdt en avstikker. Lyngbua (Lillehammer og Omland Turistforening) ligger nær vannet på sørvestsiden. Hytta har eget naust med båt! På nordsiden av vannet fører sti østover mot Birkebeinerveien.

ALTERNATIV RUTE FRA ØYUNGSHYTTA VIA GODLIDALSHYTTA – SKOLLA – HYNNA – HORNSJØ – DJUPSLI Du kan velge en alternativ rute fra Øyungshytta via Godlidalshytta – Skolla – Hynna – Hornsjø og inn igjen på Rondanestien ved Djupslia (Rondanestien er ikke flyttet, men dette er et alternativ fordi dagsetappen via Lyngbua er blitt enda lengre).

Øyungshytta – Skolla. Antatt tid: 3,5 timer (10,4 km)

Følg Rondanestien til Godlidalshytta (ble stengt som DNT-hytte 8. juli 2018) og gå via Bonkerudtjernet og ned til Skolla leirsted der HHT har en ubetjent enhet. Det er en trivelig og lett tur - først i snaufjellet og nær toppene Danseren, Jomfruen og Tuven (alle over 1.000 moh.) og så i lia mot Godlidalshytta. Man kan eventuelt legge inn en ekstra topp og stikke oppom Ringsakers høyeste topp, Tuva. Fra Godlidalshytta går stien nedover i skog og myrer mot det trivelige Bonkerudtjernet (fint å bade og/eller fiske). Så videre oppover i retning Kotuva, men før man kommer dit tar man til venstre nedover og over setervollen på Geitbu og så langs Skolla elva ned til Skolla som ligger ved bilvei og like før Øvre Åstbru. HHT har en ubetjent enhet med 6 senger i sidebygningen på dette leirstedet så legg gjerne inn en overnatting her (låst med DNT standardlås). Denne turen ble ferdig merket og skiltet 3.9.2018.

Skolla – Hornsjø. Antatt tid: 2,5 timer (7,5 km)

Fra Skolla kan du krysse Åsta og rett etter brua ta til høyre på seter/grusvei inn til setra Hynna (3 km). Derfra fortsetter du på rødmerket sti (DNT Lillehammer) gjennom trivelig skogsterreng og fram til setre/hytter og hotellet på Hornsjø. Hotellet er åpent hver dag hele året og har en vandrerhjemenhet for turfolket. HHT og DNT Lillehammer deler ansvaret for denne turen og HHT har merket (med blå fliser) og skiltet fra Skolla og inn til Hynna seter - og DNT Lillehammer har merket (med røde T'er) og skiltet derfra til Hornsjø.

Hornsjø - Djupslia. Antatt tid: 6 timer (20,2 km)

Fortsett nordover på merket sti til Djupslia (DNT Lillehammer). Da er man inne på Rondanestien igjen. Gå forbi Koltjønnet til stidelet mot Pellestova nord for Snauskallen. Videre forbi Gullbringen til stidelet til Pellestova ved Vedemslia. Så til Brettdalen, over fjellryggen og ned til vestenden av Djupen. Herfa østover på veien til hytta som ligger like sør for veien.

Langruta «Saga» går fra Nordseter via Hornsjø til Djupslia.