Practical
Sponsored links
Magasinet - frilufteksperten siden 1991
Get Inspired - alt i trening og fritid
Reviews
Details
Merka med blåmalte treklosser
Hele seterrunden er 17 km. og leder forbi tre setervanger. Med oppstart fra idrettshallen i Mo, er det først skilta til Østmoåsen. Østmoåsen kan også gås som en egen runde. Stien kommer innom plassen Nilsrud, og herfra går den videre til Bekkegrenda og retning Høymyrbakken, hvor det står ei rødmalt tømmerkoie. Fra Nilsrud til Høymyrbakken er det lett stigning hele vegen, 3 km.
Videre fra Høymyrbakken går stien til Odals-Østmosætra i 2 km. Selve setra ligger litt utenom stien, vel verdt å ta turen bortom. Videre i retning Rudssætra kommer man på grusveg, før stien går over et parti med myrlendt terreng. På Rudssætra ligger det flere setre, og her er det godt mulig du treffer på både ku og sau. Fint å raste også her. Husk å lukke grinda!
Fra Rudssætra går stien videre i retning Tjernsli. Først litt stigning mot Rudsvellhøgda, så fin sti som ender opp i traktorveg og så ned på grusveg i Tjernsli. Herfra går runden inn i Østmoåsen-runden igjen, og man følger så skilting til idrettshallen.
Fra Odals-Østmosætra kan man også velge å gå sørover på merka stier i retning Skålbergsætra i Austvatn. Herfra er det mange muligheter i gode stier videre. Også disse er merka med blåmalte klosser.
Litt om setrene
Odals-Østmosætra
Odals-Østmosætra har navnet sitt fra garden Østmoen i Mo og bærer navnet sitt for å skille den fra Sølør-Østmosætra som ligger lenger øst og opprinnelig var seter for Østmo i Hof. I Odals-Østmosætra vet vi at Østmoen sætret tidlig på 1700-tallet og utpå 1800-tallet hadde også husmannsplassene Storbekken og Brustad seterstellet sitt her. Seinere ble setra overlatt til flere husmannsplasser mens hovedbølet Østmoen sluttet å bruke den. Rundt om på setervangen som er delvis tilvokst med skog, finnes flere tufter etter størhus, fjøs og løer. Det siste bruket som brukte setra var Bakkeli i Bekkegrenda som lå her fram til 1959. Seteranlegget som disse brukte står fortsatt intakt med et laftet, rødmalt størhus og et lite fjøs som er satt opp av raier og bakhon. Sau og ammeku på utrmarksbeite holder arealet delvis åpent. Fra Odals-Østmosætra er det bare en kilometer til Rudsætra.
Rudssætra
Rudsætra er ei setergrend med flere vanger tilhørende flere bruk under Rud og Dammen. Det finnes dokumentasjon på at setra var i bruk på 1700-tallet, men den har trolig vært i bruk mye lengre enn det. Fra gammelt av gikk «rådelet» (grensa) mellom Solør og Odalen mye lengre mot vest. Derfor sies det at Rudsetra tidligere tilhørte garder i Solør. Hva setra het da, er det ingen som vet lengre. I Rudsætra var det på det meste fire setrer i drift og et yrende liv på vangen. Den lange avstanden til bygda gjorde dessuten at de tok sjansen på å lagre radioer i høyet i en av løene på vangen under andre verdenskrig. Mot slutten av 1950-tallet sluttet flere å bruke setrene sine, og den siste som setret i Rudsætra la ned drifta i 1960. Fortsatt står mange av husene, og arealet blir delvis holdt i hevd av beitende sau og ammeku. Gamle seterhus, tufter etter enda eldre hus og nyere hytter ligger spredt rundt på vangen.