SIDDISSTIEN på sykkel

Det er også fullt mulig å ta turen mellom Oslo og Stavanger på sykkel veier som stort sett er lite trafikkerte:

1. etappe: Aker brygge – Drammen – Hokksund: 63 km. Høydeforskjell: 220 m.

Følg anvisningene til de røde sykkelveiskiltene langs hele strekningen fra Aker brygge om Sandvika – Asker kirke – til den siste rundkjøringen i Kirkeveien der du tar til høyre Gamle Drammensveien videre vestover til Lierskogen. Sykl gjennom Lierskogen sentrum og til venstre under E 18. På andre siden fortsetter du Gamle Drammensveien som er stengt for gjennomkjøring av biler og går gjennom boligfeltet Ytre Tveten. E 18 krysses på ny, denne gang på bro, og fortsett til Gjellebekk. Herfra sykler du Grøstadveien, som på Griserud skifter navn til Høgdabakkene. Hele strekningen mellom Lierskogen og Lierbyen er en del av ”Kongeveien” eller ”Sølvveien”, som er Norges eldste offentlige kjørevei. Veien ble vedtatt bygget ved en kongelig forordning på Akershus slott 2. mai 1624. Strekningen fra gruvene i Kongsberg fram til Hokksund sto ferdig i 1630. Først i 1665 var hele strekningen mellom Oslo og Kongsberg klar som kjørevei med en bredde på minimum 8 alen, som tilsvarer drøyt 4 meter. Høgdabakkene ble utbedret av presten Vogelins på 1700- tallet. Asfalten forsvinner snart og du kommer du inn i Gjellebekk naturreservat. Under ”Den store nordiske krig” på ettervinteren i 1716 oppnådde de dansk-norske troppene her ved hjelp av nedhogde trær å hindre hæren til svenskekongen Karl den tolvtes videre fremrykning vestover. Svenskene ble tvunget til retrett etter et voldsomt slag her ved Gjellebekk skanser. På sørsiden av veien ser du også litt inne i skogen Fredrik den femtes obelisk. Denne er reist ved et gammelt marmorbrudd, som var mer eller mindre i drift fra 1740 til 1960. Obelisken er selvfølgelig hogd ut i marmor og har følgende inskripsjon: ”Da dend stormægtigste Konge og herre Kong Friderich den femte første gang besøgte sit kongerige Norge og tillige D (dato mangler) 1749 benaadede dette marmorverk med sin allerhøyeste nerverelse er denne obeliscum til ævig afmindelse opreist for dermed skiøndt ufuldkommen at underrette efterkommerne om dend mer end faderlige forsorg aleerhøyst Hans Majestet har haft for verkets optagelse og fremvext”. Grev Johan Ludvig Holstein, som ledsaget kongen, forteller at Hans Majestet dro fra Kristiania den 25. juni kl. 9 og ankom Skaugum i Asker kl. 12. Her satte han seg ”til taffels” i en halv time og dro videre kl. 14. Om kongens besøk ved obelisken forteller han følgende: ”1 mil herfra sto h.s. Mayt af sin Equipage til een for 4 Aar siden antagd Marmor Grube paa Tranbiebierget, ovenpaa Paradiesbakken som h.s. Mayt, efter at han havde beseet Verket, passerede ned ad.” En annen beretning forteller imidlertid at kongen hadde falt i søvn etter en bedre lunsj på Skaugum, og derfor aldri fikk se obelisken som var laget til hans ære. Fra obelisken fortsetter du ned Høgdabakkene og tar til høyre på gang- og sykkelvei langs Kirkelinna. Nyt utsikten på vei nedover mot Lierbyen. Jomfru Nella Nielsen, som sommeren 1829 kom denne veien med hest og karjol, skriver følgende i sin dagbok: ”Ved utsikten fra den berømte Paradiisbakke var det et sandt Paradiis, smilende Sletter udbredte sig for det beundrende Øie, smukke landsteder en ynde som er ubeskrivelig.” Men idet du skuer utover den fruktbare Lierbygda og Drammensfjorden, kan du også tenke på at her utspant det seg dramatiske begivenheter for snart tusen år siden. Det var midtfjords Oslos skytshelgen, Hallvard Vebjørnssønn, rodde for livet den 15. mai 1043 for å redde en jomfru i nød. Det klarte han dessverre ikke, både han selv og kvinnen måtte bøte med livet. For å skjule ugjerningen ble hans legeme senket i fjordens dyp med en møllestein om halsen. Men fordi både Hallvard og møllesteinen fløt opp, fikk han helgenstatus i 1125, og hans legeme ble plassert i St. Hallvards kirke i Gamlebyen i Oslo. Kirken gjorde ham til Oslos skytshelgen, og du finner ham den dag i dag på Oslos byvåpen. I rundkjøringen tar du til venstre på gang- og sykkelvei langs riksvei 285 gjennom Lierbyen til Amtmannssvingen og over Lierstranda til Brakerøya og langs den nye flotte elveparken forbi Bragernes torg i Drammen. Videre følger du sykkelveiskiltene langs nordsiden av Drammenselva til Lerberg og Hokksund hvor du har hele 3 overnattingssteder å velge mellom.

2. etappe: Hokksund - Sundhaugen - Sølvveien - Kongsberg: 25 km. Høydeforskjell: 225 m.

Fra Hokksund følger du sykkelskiltene mot Kongsberg forbi Haug kirke, under motorveien og gjennom Vestfossen. Vestfossen med sine 2500 innbyggere er et gammelt industristed, men hjørnesteinsbedriften, Vestfossen cellulose, er i dag nedlagt. Du kjører imidlertid rett forbi den gamle herregården Fossesholm som var sentrum for den gamle sagbruksdriften i nedre del av Drammensvassdraget og hovedsete for d mektige godseieren Peder Hansen Litle som var høvedsmann på Akershus først på 1500 tallet. Åpent hver dag om sommeren og her kan du gjerne raste på gårdsplassen med benker og bord. Fra Vestfossen følger du fremdeles sykkelveiskiltene mot Kongsberg over Eikernsund bro til Sundhaugen, der det er kafe og badeplass, og ut til den gamle riksveien ved Darbu. Sykkelveien krysser denne og fortsetter oppover langs ”Sølvveien” som er Norges eldste offentlige kjørevei fra 1624. Fra veiens høyeste punkt på Rødshøgda sykler du ned gjennom Kongsberg til Vandrerhjemmet Bergmannen på vestsiden av Lågen. En kveldstur opp til Kronene i Håvet er obligatorisk.

3. etappe: Kongsberg - Heistadmoen - Tjørnåssetra - Akkerhaugen: 50 km. Høydeforskjell: 450 m opp fra Kongsberg og 510 m ned til Norsjø.

Dette er en ganske tøff etappe, så du kan gjerne dele den i to og parkere sykkelen ved bilskogsveien, og gå opp til Turistforeningens hytte på Sveinsbu for overnatting. Kjør på sykkelvei 5,2 km langs E 134 (som skal legges om) til Kongsgårdmoen og ta av ved skiltet som viser veien til Heistadmoen. Lange dryge bakker fra den tidligere militærleiren 6 km på asfalt til krysset ved Lindåskroken der du tar til høyre på god grusvei opp til Raje (skilt i krysset). Videre langs flere idylliske småvann med hyttebebyggelse fram til parkeringsplassen på Kalven der det er slutt på all biltrafikk. Videre rett frem 1,9 km og så til høyre i retning Breiset og Holmevannet. Følg denne veien 1,8 km til den deler seg i vestenden av Arebuvannet. Her sykler du ned til venstre. Når veien slutter, krysser du bekken på ny bru og triller sykkelen på god sti langs bekken til stikrysset ved et lite treskilt der du tar den lille stien til venstre like før den brede stien på ny krysser bekken. Her begynner den store utfordringen, å trille sykkelen en drøy kilometer på den langt mindre stien langs sørsiden av Holmevatnet. Ved hytta i den sørligste vika av Holmevatnet er du imidlertid igjen inne på en brukbar traktorvei, som du følger opp Killingdalen til du omtrent i vannskillet kan sette deg på sykkelen igjen. Denne veien går i lia på nordsiden av Taklåstjern og er en sidevei til bilskogsveien fra Godlia. Herfra ned Ådalen til Hjuksebø, der du på ny får asfalt under hjulene. Hold deg videre på den kommunale asfalterte veien om Noragutu ned til Akkerhaugen, der du igjen er inne på Siddisstien. (Kart 1714 III Notodden 1:50 000)

4. etappe: Akkerhaugen – Holteheia – Kilen feriesenter: 45 km. Høydeforskjell: 100 m.

Følg traseen for Siddisstien helt til den drar til skogs ved Årnes. Herfra fortsetter du 4 km på riksvei 36 til veikrysset ved Holtskog. Videre til høyre på en bratt men morsom kommunal grusvei over Holteheia til du møter Siddisstien samtidig med asfalten like før Vrangfossveien. Muligheter for overnatting på Øvre Tveitan Gardsturisme. Kjør Vrangfossvegen inn til Lunde og følg de røde sykkelveiskiltene gjennom sentrum og videre langs sørsiden av Telemarkskanalen til Flåbygd. Den gamle kjøreveien langs kanalen ved Hogga sluser er restaurert og forsynt med de gamle stabbesteinene som er fisket opp av vannet. Fra Flåbygd fortsetter veien langs nordsiden av Flåvatn. Ved Omnes er det en koselig campingplass, men ingen hytter. Like etter Omnes må du sykle gjennom en kort tunnel og over et høydedrag med fantastisk utsikt før du kommer til Kilen Feriesenter (35 05 65 87) der det finnes hytter for overnatting.

5. etappe: Kilen feriesenter – Kviteseid – Vrådal: 29 km. Høydeforskjell: 295 m.

Veien langs vannene i Telemarkskanalen følger slett ikke vannkanten hele tiden, så du må forberede deg på en del bakker både opp og ned mellom Kilen og Kviteseid. Til gjengjeld er Telemarksnaturen både vill og vakker. I Fjågesund krysser du vannet på ny bro og følger Kviteseidvatnet gjennom en ny kort tunnel de 18 km til Kviteseid kirke og bygdetun som er verdig en rast. Kirken er en steinkirke fra ca 1150, etter sagnet bygget av Olav den Hellige. På bygdetunet kan du beundre unik trearkitektur fra et middelaldersk loft foruten Flekstveitstoga med dekorasjoner av Talleiv Målar og Utsondhalli med 50 arbeider av den lokale billedhuggeren Gunnar Utsond. Fra Kviteseid triller du sykkelen opp hårnålsvingene til vannskillet mellom Skiens- og Arendalsvassdraget (Nidarå). Synes du bakken blir i drøyeste laget kan du stoppe på rasteplassen og lese oppfordringen på en metallplate i en stein om å hente styrke fra de guddommelige krefter. Her står det også en informasjonstavle om hvilke severdigheter du kan ta med deg på veien videre til Sørlandet. Når du når ”2 km” merket, passerer du vannskillet 367 moh, og det bærer nedover til Vrådal eller Strond med flere overnattingsmuligheter, ved nordenden av Nisservatn. For eksempel Nedre Strand hytteutleige (35 05 61 85).

6. etappe: Vrådal – Skafså – Hallbjønnsekken: 60 km. Høydeforskjell: 520 m.

Denne etappen byr på en god del stigninger, men også mye vakker Telemarksnatur og kulturhistorie. Fra Vrådal langs merket sykkelvei langs sørsiden av Vråvatn. Fra Vråliosen (250 moh) langs riksvei 38 over et høydedrag til tettstedet Åmdals verk hvor det har vært gruvedrift fra 1540 til 1945. Herfra på koselig kommunal vei til Skafså kirke fra 1830 (500 moh). Ta en titt på gapestokkene av stein ved inngangen, før det bærer oppover til riksvei 45 like nedenfor Grimdalstunet med ni gamle hus, bl. a. et loft med utskjæringer fra 1600 tallet, foruten Skulpturhuset med billedhuggeren Anne Grimdalens skulpturer (660 moh). Du krysser Siddisstien ved Turtlid (800 moh), men sykler på nordsiden av Førsvatn inn til Hallbjønn høgfjellsenter.

7. etappe: Hallbjønnsekken – Valle: 30 km. Høydeforskjell: 500 m.

Hvileetappe med flott natur og bare utforbakker ned til Rotemo og Valle.

8. etappe: Valle – Ådneram: 55 km. Høydeforskjell 700 m.

Følg den merkede sykkelveien gjennom Valle og videre ned dalen til Nomeland. Herfra til høyre opp mange langdryge bakker til veiens høyeste punkt 1052 moh. Gjennom Njardarheim Veidemark og ned til Suleskar og DNTs betjente hytte Ådneram øverst i Sirdalen.

9. etappe: Ådneram – Lysebotn: 30 km. Høydeforskjell: 920 m. Ådneram – Hunnedalen – Sandnes st.: 105 km. Høydeforskjell 725 m. Ådneram – Sirdal – Gyland st.: 85 km Høydeforskjell 600 m.

Videre fra Ådneram har du tre alternativer å velge mellom. Det mest spektakulære, som jeg vil anbefale, er å sykle Lysevegen gjennom Sirdalsheiene og bratt ned til Lyse innerst i Lysefjorden, der du kan ta sykkelen med rutebåten til Stavanger neste dag. Det er også mulig å sykle riksvei 45 ned Hunnedalen til Ålgård og Sandnes st. Det tredje alternativet er å sykle ned Sirdalen til Tonstad (54 km) der du kan overnatte og fortsette til Gyland st. der regiontogene på Sørlandsbanen har flere daglige avganger som tar med sykkel i begge retninger.