Practical
Lysaker Stasjon
Alle tog stopper på Lysaker 2 – 6 ganger i timen i begge retninger. Starter du turen her, sparer du 6 km asfalttråkking den første dagen.
Lierbyen
Ekspressbuss 169 fra Oslo bussterminal hverdager 20 minutter over hver time. Lørdager bare 9.20, 13.20 og 17.20. Søndag ingen avganger. Retur fra Lierbyen hverdager 55 minutter over hver time. Lørdager bare 11.55, 15.55 og 19.55. Søndag ingen avganger.
Hovjordet (Årboge)
Nettbuss 54 fra Mjøndalen st. i korrespondanse med lokaltog linje 450 fra og til Eidsvoll og Kongsberg. Retur fra Hovjordet (Årbogen) til Mjøndalen st. i korrespondanse med de samme lokaltogene.
Hokksund
Lokaltog linje 450 hver time mellom Kongsberg og Eidsvoll.
Kongsberg
Lokaltog linje 450 hver time fra og til Eidsvoll i tillegg til 4 daglige ekspresstog mellom Kristiansand og Oslo
Meheia
Avganger med Timekspressen linje 1 fra Oslo bussterminal Galleriet 40 minutter over hver heltime hele døgnet alle dager. Fra Meheia 05 minutter over hver heltime til Oslo.
Akkarhaugen
Avgang annenhver time med Timekspressen linje 390 til og fra Notodden og Oslo bussterminal Galleriet
Gvarv
Buss 3 ganger daglig hele året til og fra Dalen og oftere til og fra Skien
Lunde
4 daglige ekspresstog i hver retning stopper alle på Lunde stasjon. Bussforbindelse ca. annenhver time til og fra Skien. Daglig båtforbindelse i sommersesongen fra sankthans til og med første uke i august til og fra Dalen og Skien. De følgende to uker 4 dager i uken, og videre fram til første helg i september til Dalen hver lørdag og retur til Skien hver søndag.
Fjågesund
Daglig anløp av kanalbåtene i begge retninger den tiden de seiler på Telemarkskanalen.
Dalen
3 daglige avganger med ekspressbuss mellom Oslo/ Skien og Åmot. Herfra lokalbuss til og fra Dalen.
Valle
To daglige forbindelser til og fra Kristiansand og en til og fra Haukeligrend i korrespondanse med ekspressbusser til og fra Oslo, Skien, Haugesund og Bergen.
Lysebotn
Daglig båtforbindelse i sommersesongen mellom Lysebotn og Stavanger.
Sponsored links
Magasinet - frilufteksperten siden 1991
Get Inspired - alt i trening og fritid
Reviews
Details
Det er fullt mulig å gå deler av denne turen. Se under praktisk info for alternative startsteder.
Oversikt over dagssetappene på Siddisstien:
- 1: Aker brygge - Høvikodden - Sandungen -Hovdehytta (DNT) 29 km
- 2: Hovdehytta - Gjellebekk - Lierbyen - Eiksetra (DNT) 20 km
- 3: Eiksetra - Lokkeråsen - Årbogen - Hagatjern - Hokksund 18 km
- 4: Hokksund - Gorud - Skarraguvene - Kongsberg (Bergmannen) 24 km
- 5: Kongsberg - Meheia - Sveinsbu (DNT) 23 km
- 6: Sveinsbu - Sondalsfjell naturreservat - Fugleleikhytta (DNT) 20 km
- 7: Fugleleikhytta - Dalsvatn st.- Akkerhaugen (Norsjø u. og v.) 16 km
- 8: Akkerhaugen - Gvarv - Gangsjå - Lunde vandrerhjem 23 km
- 9: Lunde vandrerhjem - Lunde brygge og kanalbåt videre til Dalen 1 km
- 10: Dalen - Grøndalen - Førsvatn - Hallbjønn høgfjellsenter 25 km
- 11: Hallbjønnsekken - Bordbu - Hovstøyl (DNT) 22 km
- 12: Hovstøyl - Bispevegen - Valle (flere hoteller) 17 km
- 13: Valle Berg - Stavskarhytta - Bossbu (DNT) 21 km
- 14: Bossbu - Skinnvegen - Storevatn (DNT) 23 km
- 15: Storevatn - Ådneram (DNT) 18 km
- 16: Ådneram - Lysebotn 21 km
- 17: Lysebotn - Songedalen 25 km
- 18: Songedalen - Bakken 9 km
- 19: Bakken - Preikestolen - Preikestolhytta (DNT) 16 km
Til sammen (pluss båtreisen på Telemarkskanalen) 371 km
Detaljert beskrivelse av dagsetappene på Siddisstien:
Dag 1: Oslo – Hovdehytta 28 KM
- Aker brygge – Sarbuvollen (umerket gang- og sykkelvei) 8 km
- Sarbuvollen – Sandvika (kyststien) 5 km
- Sandvika – Vestmarkveien (gang- og sykkelvei) 6 km
- Vestmarkveien – Franskleiv (vei) 2 km
- Franskleiv – Rustan (sti) 3 km
- Rustan – Hovdehytta (sti) 4 km Høydeforskjell: 400 m
Langs gang- og sykkelveier på Oslos beste vestkant
Fra Aker brygge følger du gang- og sykkelveien langs båthavnene i Frognerkilen og Bestumkilen helt til bygrensen ved Lysakerelva. Her ved munningen av elva lå fra gammelt av gården Ljosakr, som betyr den lyse åkeren. Elva ble fra gammelt av kalt Fod eller Fad, som betyr grenseskille, fordi elva i middelalderen dannet grensen mellom Aker og Bærum sogn.
Like etter at du har krysset Lysakerelva tar du til høyre Elveveien under E 18 og følger skiltene for sykkelvei mot Sandvika. På andre siden av E 18 må du gå 90 grader til venstre til Lysaker stasjon, men litt lenger oppe i bakken står et skilt som på ny viser sykkelveien til Sandvika. Etter å ha passert diverse rundkjøringer på Lysaker, følger du fremdeles sykkelveiskiltene mot Sandvika. Du krysser Fornebuveien, og i neste veikryss ved halvbommen fortsetter du rett frem i Kilenveien, men i neste kryss deretter, ved skiltet Legesenter, må du ta til høyre langs hovedveien på fortauet. I neste kryss tar du Micheletsvei, passerer en ny veibom og Holtekilen folkehøyskole, før du fortsetter i Fagerstrandveien.
Langs kyststien og Sandvikselva
Ved Fagerstrandveien 50 forlater du sykkeltraseen og tar til venstre ned Sarbuvollveien til båthavna ved Sarbuvollen. Her begynner den blåmerkete kyststien langs Holtekilen. Du passerer snart Terbovens sommerhus under 2. verdenskrig ved Båtstø og flere badestrender. Den fineste er Høvikstranda ved Veritas like før du krysser Høvikodden og runder Henie Onstad kunstsenter på sjøsiden. Følg kyststien langs bryggene i Solvikbukta før du runder Sjøholmen, passerer øya Danmark og krysser Kadettangen på nedsiden av Bærum Rådhus. Etter en liten rast ved en av uterestaurantene ved Sandvikselva, fortsetter du på gangveien oppover langs østbredden av elva til du ser jernbanebroen. Først går du på bro over den lille elva fra Engervannet, før du fortsetter under jernbanen og går videre langs Sandvikselva til du ser Løkke bro, Norges eldste støpejernsbro, som blant annet har vært motiv for Claude Monet som foreviget broen på et av sine malerier i 1895. Følg skiltene for Turvei C1 forbi Sandvika videregående skole og videre langs østbredden av elva til Bjørnegård.
Gjennom Vestmarka til Hovdehytta
Sandvikselva krysses for siste gang ved Bjørnegård. Herfra følger du Turvei A2 først 600 meter på fortau og gangvei langs Slependveien, før turveien går til høyre inn Jonggsaleen. Ved parkeringsplassen ved Emma Hjorths vei til venstre opp lia til Tanum kirke der turstien krysser Tanumsveien og fortsetter til Ringi gård før den munner ut i Vestmarkveien. Videre langs Vestmarkveien snaue 2 km forbi gårdene Kattås og Sørli til parkeringsplassen ved Franskleiv. Herfra på merket sti til Furuholmen og på nordsiden av det myrlendte området Fløyta. Gupuelva krysses på bro ved Øvre Fløyta og fortsetter gjennom Nordhagan forbi Moltemyr til Vestmarkveien, som på ny krysses ved Rustan. Etter noen meter langs skogsbilveien sørover mot Sørmarka, går vår rute på merket sti rett vestover ned til Eikestøa ved Sandungen (319 moh). Sandungen var tidligere Askers drikkevannskilde, men nå er det tillatt å raste og bade her etter at kommunen får sitt drikkevann fra Holsfjorden i Tyrifjorden.
Bredden av Sandungen følges helt til sørenden. Herfra på skogsbilvei det korte stykket opp til Vesle Sandungen. Videre på merket sti opp Sandungsdalen og over Ivershogget til Askers Turlags selvbetjente hytte, Hovdehytta med 8 sengeplasser. Hytta er utstyrt med gassbluss til koking av mat, vedovn til oppvarming i stua og har ellers basisutstyr for matlaging. All mat må du selv ta med. Hytta har stearinlys, vaskemidler og dopapir. Ved hver seng finner du dyne, pute og et ullteppe. NB: Det er påbudt å bruke sovepose eller lakenpose! Hovdehytta er 34 m2 og har en full etasje og en hems. Hytta har et soverom, et kjøkken og en stue. Soverommet har to køyesenger med fem soveplasser, og hemsen har tre madrasser. Hovdehytta ligger høyt og fritt og er den hytta i Oslomarka med videst utsikt. Du kan se langt ut i Oslofjorden og hele 5 fylker. Under 2. verdenskrig var hytta tilholdssted for hjemmefronten med god utsikt ned til Skaugum der Reichskommisar Josef Terboven hadde sitt hovedkvarter.
Dag 2: Hovdehytta – Eiksetra 20 KM
- Hovdehytta – Lierskogen (sti / vei) 4 km
- Lierskogen – Lierbyen (vei / gangvei) 5 km
- Lierbyen – Undersrud (vei / jordbruksvei) 3 km
- Undersrud – Storsteinsfjell (blåmerket sti) 4 km
- Storsteinsfjell – Eiksetra (blåmerket sti) 4 km Høydeforskjell: 500 m
Ned til Norges eldste kongevei
Fra Hovdehytta er det 800 meter ned til Bergsmarksetra Ressurssenter i Solliveien 131. Gå gjennom gårdsplassen og ned til den rødmerkete skiløypa som begynner i skogkanten på nordsiden av jordet nedenfor institusjonen. Følg skiløypa drøye 200 meter til stikrysset, der du krysser broen over bekken og følger skiltet til Lierskogen 2,5. Etter et stykke munner stien ut i Rypeveien, som du følger helt ned til Gamle Drammensveien i Lierskogen sentrum, som du følger videre vestover.
Fortsett gjennom Lierskogen sentrum, og gå under E 18. På andre siden fortsetter du Gamle Drammensveien som er stengt for gjennomkjøring og går gjennom boligfeltet Ytre Tveten. E18 krysses på ny, denne gang på bro, og fortsett til Gjellebekk. Her går du Grøstadveien, som på Griserud skifter navn til Høgdabakkene. Hele strekningen mellom Lierskogen og Lierbyen er en del av Kongeveien eller Sølvveien, som er Norges eldste offentlige kjørevei.
Veien ble vedtatt bygget ved en kongelig forordning på Akershus slott 2. mai 1624. Strekningen fra gruvene i Kongsberg fram til Hokksund sto ferdig i 1630. Først i 1665 var hele strekningen mellom Oslo og Kongsberg klar som kjørevei med en bredde på minimum 8 alen, som tilsvarer drøyt 4 meter. Høgdabakkene ble utbedret av presten Vogelins på 1700- tallet. Asfalten forsvinner snart og du kommer du inn i Gjellebekk naturreservat. Under
Den store nordiske krig på ettervinteren i 1716 oppnådde de dansk-norske troppene her ved hjelp av nedhogde trær å hindre hæren til svenskekongen Karl den tolvtes videre fremrykning vestover. Svenskene ble tvunget til retrett etter et voldsomt slag her ved Gjellebekk skanser.
Historien bak Fredrik den femtes obelisk
På sørsiden av veien ser du også litt inne i skogen Fredrik den femtes obelisk. Denne er reist ved et gammelt marmorbrudd, som var mer eller mindre i drift fra 1740 til 1960. Obelisken er selvfølgelig hogd ut i marmor og har følgende inskripsjon: Da den stormægtigste Konge og herre Kong Friderich den femte første gang besøgte sit kongerige Norge og tillige D (dato mangler) 1749 benaadede dette marmorverk med sin allerhøyeste nerverelse er denne obeliscum til ævig afmindelse opreist for dermed skiøndt ufuldkommen at underrette efterkommerne om dend mer end faderlige forsorg aleerhøyst Hans Majestet har haft for verkets optagelse og fremvext.
Grev Johan Ludvig Holstein, som ledsaget kongen, forteller at Hans Majestet dro fra Kristiania den 25. juni kl. 9 og ankom Skaugum i Asker kl. 12. Her satte han seg til taffels i en halv time og dro videre kl. 14. Om kongens besøk ved obelisken forteller han følgende: 1 mil herfra sto h.s. Mayt af sin Equipage til een for 4 Aar siden antagd Marmor Grube paa Tranbiebierget, ovenpaa Paradiesbakken som h.s. Mayt, efter at han havde beseet Verket, passerede ned ad. En annen beretning forteller imidlertid at kongen hadde falt i søvn etter en bedre lunsj på Skaugum, og derfor aldri fikk se obelisken som var laget til hans ære.
Paradisbakken og Sankt Hallvards dåd
Fra obelisken fortsetter du ned Høgdabakkene og krysser Kirkelinna. Følg den sparsomt blåmerkete gang- og sykkelveien til skiltet som viser veien til Paradisbakkene og Lier bygdetun. Jomfru Nella Nielsen, som sommeren 1829 kom denne veien med hest og karjol, skriver følgende i sin dagbok: Ved utsikten fra den berømte Paradiisbakke var det et sandt Paradiis, smilende Sletter udbredte sig for det beundrende Øie, smukke landsteder en ynde som er ubeskrivelig. Men idet du skuer utover den fruktbare Lierbygda og Drammensfjorden, kan du også tenke på at her utspant det seg dramatiske begivenheter for snart tusen år siden.
Det var midtfjords Oslos skytshelgen, Hallvard Vebjørnssønn, rodde for livet den 15. mai 1043 for å redde en jomfru i nød. Det klarte han dessverre ikke, både han selv og kvinnen måtte bøte med livet. For å skjule ugjerningen ble hans legeme senket i fjordens dyp med en møllestein om halsen. Men fordi både Hallvard og møllesteinen fløt opp, fikk han helgenstatus i 1125, og hans legeme ble plassert i St. Hallvards kirke i Gamlebyen i Oslo. Kirken gjorde ham til Oslos skytshelgen, og du finner ham den dag i dag på Oslos byvåpen.
På Lier bygdetun finner du bl.a. bygdas eldste skolebygning med datidens pulter og undervisningsmateriell intakt. Her finnes også en eplehage som fungerer som genbank for alle kjente epletyper. Paradisbakkene munner ut i Fossveien, der du til venstre skimter de tidstypiske monumentale bygningene til Lier asyl fra 1920- årene. Du fortsetter ned til Lier Everk og videre på gangveien langs Ringeriksveien over Lierelva til Lierbyen, som er administrasjonssentrum for Lier kommune.
Liers store sønn og morenen fra istiden
Gå Bruvegen til høyre langs baksiden av rådhuset og rett fram opp på det gamle stasjonstorget fra den gang Sørlandsbanen stoppet her. Ta gjerne en pause ved bordene som er satt opp ved lokaltogsettet som er fraktet opp hit, utenfor den gamle stasjonsbygningen. Her måtte man skifte tog hvis man skulle videre opp Lierdalen med den smalsporete Lierbanen, som i en årrekke tøffet mellom Lier og Svangstrand ved Tyrifjorden.
Videre på gangbro over riksvei 285 med info om Lierbanens historie. Gå opp trappen på andre siden forbi det kommunale herskapshuset Haugestad, hvor kommunestyret i Lier har holdt sine møter siden 30. desember 1907. Stopp i beundring foran statuen av bygdas store sønn, oberst Hans Christian Heg på vei ned Haugestadbakken. Han utvandret til Amerika og døde 34 år gammel som brigadegeneral den 20. september 1863 etter heltemodig innsats i den amerikanske borgerkrigen i slaget ved Chickamauga (dødens vann) ved Tennessee River.
I bunnen av bakken ned Vinderenvegen tar du til venstre Sauevegen. Fortsett rett fram i krysset ved Stubben gjennom boligfeltet og jordene til gården Saue. Herfra til venstre til Kirkestien som du tar til høyre opp mot Frogner kirke. Nedenfor kirken møter du Undersrudvegen som du følger oppover forbi gårdene på Eik. Utsikten langs denne veien er nesten enda flottere enn i Paradisbakkene.
Sørover ser du Drammensfjorden. Østover ser du Paradisbakkene og Tranby kirke. Nordover ser du den store moreneryggen som deler Lierdalen i to. Den ble dannet for ca 9500 år siden, da innlandsisen var i ferd med å trekke seg tilbake etter siste istid. Da var havnivået ca 200 meter høyere enn i dag, og hele Lierdalen var havbunn. I dag er store deler av den gamle morenen gravd ut for å gi plass til Lyngås motorbane, der ikke alle naboene er like begeistret for bråket fra racerbilene.
Steinkjerringa og Milorghytta på Storesteinsfjell
Fra parkeringsplassen på Undersrud kan du velge mellom den gamle skogsstien og den nyere bilskogsveien. Siddistien følger skogsstien, som kommer inn på skogsbilveien et par ganger. Følg blåmerkene og skiltene mot Storsteinsfjell oppover eller Undersrud nedover. Ved Undersrud skileiksenter følger du stien mot Storsteinsfjell til høyre, og like etter den gule veibommen går stien inn i skogen til venstre. Ta gjerne en pust i bakken i skyggen på den flotte benken med inskripsjonen Hermods plass.
Etter Knutesetra blir bakkene litt slakkere og lendet mer åpent. Et par hundre meter etter stikrysset på toppen av bakkene passerer du den imponerende og kunstferdige Steinkjerringa. Enda litt lenger framme kan du ta en avstikker til Utsikten og hytta der motstandsbevegelsen under krigen kunne overvåke det meste som foregikk i Lier og Drammen. Selve toppen av Storsteinsfjell er 540 moh med en stor varde og utsikt til 5 fylker (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold).
Videre over Eikheia i småkupert terreng til Drammen Turistforenings hytte, Eiksetra (32 85 52 12). Overnatting må reserveres på forhånd direkte til hytta (se www.dntdrammen.no) unntatt i juli måned, da vertskapet har ferie og er bortreist. Det er mulig å slå opp telt utafor eller sove i gapahuken på baksiden / nedsiden av Eiksetra. Anbefalt overnatting er imidlertid Garsjøkoia, Drammen turistforenings nyeste hytte, som ligger på andre siden av bukta ved Garsjø 1,5 km nordøst for Eiksetra. Denne hytta har 4- 6 sengeplasser og leies kun i sin helhet på www.dntdrammen.no. Garsjøkoia har spesialnøkkel som henger i en kodeboks på hytta. Ta kontakt med DNT Drammens administrasjon på telefon 32 25 51 40 eller "kontoret@dntdrammen.no" for kode til nøkkelboksen.
Dag 3: Eiksetra – Hokksund 18 KM
- Eiksetra – Lokkeråsen (blåmerket sti) 6 km
- Lokkeråsen – Årbogen (blåmerket sti) 5 km
- Årbogen – Hagatjern – Hokksund (delvis blåmerket sti) 7 km
- Høydeforskjell opp til Lokkeråsen 200 m
- Høydeforskjell ned fra Lokkeråsen 540 m
Gjennom Finnemarka
Siddisstien går tvers gjennom Finnemarka fra Lier til Eikerbygdene. Sitt navn har området fått etter de mange finnene som bosatte seg i dette øde skogsområdet hovedsakelig på 1500 og 1600 tallet. Etter sagnet slo en av de første finnene, Matti, seg ned ved Lelangen som ligger bare et par kilometer innafor Garsjø. Det fortelles at han ikke var kristen. Sammen med noen andre finner, som heller ikke var kristne, dyrket Matti andre guder. Oppe ved Himmerikstjern, som den dag i dag ligger 2 km nordvest for Lelangen, skal de ha hatt et lite hov, og dette hovet ble strengt bevoktet.
Vår rute går 1 km videre innover bilskogsveien til du ser Solvang på høyre side. Veien inn til Lelangen fortsetter opp den bratte bakken til høyre, men Siddisstien tar til venstre opp bilskogsveien langs Liseterbekken til Løken, først 250 meter på nordsiden og så videre på sørsiden helt opp til demningen. Her tar du veien (som snart blir en sti) i retning Tverråsvannet, men ikke mer enn ca 300 meter. Her er det et stidele, og et lite grønt skilt på et tre opplyser at hovedstien til venstre går til Tverråsvann.
Vår rute følger den litt mindre stien til høyre. Nytt stidele etter ca 300 meter ved enden av ei myr. Du tar til venstre langs de ikke altfor våte myrene og kommer ned til dagens første mulighet for et bad ved Breivrangen. Hovedstien går snart opp fra vannet og over et par tre myrer før det bærer ned i dalsøkket der du krysser Toblebekken på en kunstferdig steinbro.
På andre siden passerer du Ragnhildsstøl med vakker utsikt. Hytta har fått sitt navn av en av sønnene i det 16 barns store kullet til en av Drammens store Akevittprodusenter, Mathias Brodersen, da han på slutten av 1800- tallet forlovet seg med en dame ved navn Ragnhild. Det fortelles i familiens memoarer at det ble skutt hele vognlass med storfugl her inne for 150 år siden. Stien runder Vrangen på sørsiden og fortsetter litt oppover til stien munner ut i en større sti. Her tar du brått til venstre et par hundre meter til et stikryss der du følger stien til høyre til Nerdammen 1,5.
Ved Nerdammen tar du brått til høyre langs østsiden av vannet og videre over demningen på Mellomdammen (440 moh). På andre siden bærer det oppover Tretjernsåsen forbi de vakre tre tjerna som har gitt åsen sitt navn. Hoggskollen (597 moh) passeres og det bærer ned til Smedsetra (530 moh) med utsikt over Solbergvannet på vestsiden og Steinarvannene på østsiden av vannskillet. Videre over Lokkeråsen (607 moh) med panoramautsikt over Drammen og Drammensfjorden. Havnivået var minst 10 meter høyere i middelalderen, og Drofn, Drafn eller Dramn var navnet på den lange smale fjorden med brakkvann mellom Hokksund og dagens Drammen.
Langs kommunale trimløyper fra Årbogen
Etter å ha nytt utsikten, fortsetter du nedover, først i åpent terreng, og så meget bratt i frodig løvskog. Fra Borgetjern (200 moh.) følger du lysløypa ca. 1,5 km vestover til parkeringsplassen på oversiden av Hovjordet ved nedsiden av lysløypa. Er du sliten, er det mulig å avbryte turen her og ta bussen fra Hovjordet til Mjøndalen stasjon eller Drammen.
Kryss den asfalterte veien og gå noen få meter opp til neste store parkeringsplass. Her finner du en informasjonsplakat og en rund stolpe ved siden av med en hvit, en gul, en rød og en svart ring som symboliserer trimløyper med ulik lengde. Du skal følge den hvite trimløypa og krysser brua over bekken på nedsiden av demningen. Følg skiltingen i retning "Lauvtjern 4,5" og den delvis blåmerkete hvite trimløypa forbi restene etter husmannsplassen Blåfjell. Nå bærer det litt oppover, og like etter du har passert på sørsiden av Hagatjern, tar du til venstre i stikrysset og fortsetter først opp og så ned til rasteplassen og orienteringskartet ved gapahuken. Herfra litt mot høyre ca 200 meter på sti over bekken fra Lauvtjern til du kommer til bilskogsveien. Denne følger du ned til den får navnet Lauvtjernveien med panoramautsikt over Buskeruds nyeste by, Hokksund.
Hokksunds severdigheter
Fra rundkjøringen på Lerberg fortsetter du på gangvei ned mot Drammenselva. Det ligger to overnattingssteder like før brua, Hokksund hotell på oversiden av brua (32 25 05 50) og Hokksund Båt & Camping (32 75 42 42) med hytter på nedsiden av brua. Ved Haug kirke på andre siden av elva kan du også overnatte på Langebru Gjestegård (32 75 47 00).
Uansett hvor du velger å installere deg for natten, bør du ta deg tid til å vandre gjennom bydelen Dynge på oversiden av brua. Dette var Hokksund sentrum inntil slutten av 1800 tallet. De fleste husene i her i Gamle Hokksund er fredet og bygd på 1600- og 1700- tallet. Her kan du også beundre den 5,6 meter høye Hellefossen, som er den nederste fossen og en av de beste fiskeplassene i Drammenselva. Fisket her er nevnt i skriftlige kilder fra 1130. For inntil 100 år siden gikk dampskipet Nøkken i fast rute mellom Drammen og Hellefossen.
Dag 4: Hokksund – Kongsberg 24 KM
- Hokksund – Gorud (asfaltert gangvei / kommunal bilvei) 3 km
- Gorud – Skarragruvene (bilskogsveier / blåmerket sti) 8 km
- Skarragruvene – Skjellbreddalen – Hallhytta (blåmerket sti) 3 km
- Brennåstjern – Aspesetra – Kjennerudvannet (blåmerket sti) 8 km
- Kjennerudvannet – Kongsberg (asfaltert gangvei) 2 km Høydeforskjell: 350 m
Buss eller asfalttråkking 3 km til Gorud
Dersom du ikke liker å tråkke på asfalt, kan du gjøre denne etappen 3 km kortere på hverdager unntatt lørdager ved å ta lokalbuss 117 merket Ormåsen fra Hokksund stasjon 6 minutter over hver heltime til Gorud.
Tar du hele distansen til fots, går du på fortauet langs riksvei 35 under jernbanebrua, og så den bratte gangveien til høyre opp til Ringveien som du følger og krysser under fylkesveien mot Skotselv. Fortsett til høyre gangveien på venstre side av denne over Sørlandsbanen nok en gang til du er på høyde med Texacostasjonen på motsatt side av veien. Følg den smale og bratte Tranggata til venstre opp til krysset i Bråtabakken der et gult veiskilt forteller at det er 2,5 km langs Rørenveien til Gorud. Snart deler veien seg igjen, du følger skiltet til Gorud 2.
Over gruveåsen til Junger
Fra Gorud fortsetter du grusveien rett fram 1 km til du ser et rødt skilt på venstre side av veien som varsler om: Kryssende skiløype 30 m. Ta til venstre traktorveien gjennom grinda og seinere gjennom nok ei grind. Veien ender i et område fullt av gamle slagghauger og gamle oversvømte gruveganger som er de sørgelige restene av Eiker kobberverk.
Eiker kobberverk var knyttet til Bergsgruvene og ble drevet i tre perioder på 1800- tallet. Den første perioden omkring 1818 hadde bare noen måneders varighet.. Senere drift i to perioder mellom 1874 og 1879 og mellom 1884 og 1889. Arbeidsstokken var på det meste oppe i over 100 mann. Således var det i 1873 73 som jobbet i gruvene og 33 ved smeltehytta. Malmen inneholdt i overkant av 4 % kobber.
Fra stikysset ved inngangen til kobberverket tar du stien til høyre, og følger denne en drøy kilometer over Gruveåsen forbi to gamle kobbergruver til en skogsbilvei ved Bergsetervollen. Følg hovedveien i alle kryss til drifteveien munner ut på snuplassen ved endepunktet for Jungerveien. Følg denne nedover 700 meter til veikryss der du tar til høyre mot Kolbergsetra (skilt). Du passerer flere idylliske partier (med en liten offentlig badebrygge) langs Junger og Rørtjern før du etter snaue 2 km kommer til parkeringsplassen der bilveien slutter på nedsiden av Kolbergsetra.
Skarra sølvgruver
Ved Kolbergsetra tar du til venstre opp mot Skarra Sølvgruber, som ligger på toppen av bakkene. Det er flere fjellkjedefoldinger og vulkanske aktiviteter siden kambrosilur- og permtiden for 2 – 800 millioner år siden som er årsaken til sølvforekomstene her i utkanten av det geologisk interessante Oslofeltet, og som gjorde området til Eikerbygdenes største arbeidsplass i årene mellom 1770 og 1793.
Informasjonsskiltet ved inngangen til gruveområdet forteller at det var Ener C. Klemp som påviste sølv her våren 1769. Allerede året etter var driften i gang i regi av Kongsberg sølvverk. Sakkerhus (boliger) for 80 mann ble oppført her inne i ville skogen foruten hestegjøpler (staller) for de mange hestene, som trengtes for å drive pumpene som var nødvendige for å holde vannet ute av gruvene. Snart gikk hele gruveprosjektet med tap, og var truet med nedleggelse. Et gullfunn på begynnelsen av 1780 tallet skapte imidlertid ny optimisme, men i 1798 var gruveeventyret definitivt over.
Like innafor informasjonstavlen finner du et gammelt solur fra 1783 med følgende inskripsjon: I 1783 var her Geheimraad von Steemand den ? Juni. Har du med deg en pinne, er det bare å sette den i hullet midt i soluret, så kan du sjekke hvor mye klokken er. Men du må huske på at fenomenet sommertid var ikke oppfunnet mens gruvedriften varte. 20 meter fra soluret på samme fjellknaus kan du finne en annen inskripsjon: Funnen af E.C. Klemp 1770 den 16. Augusti. Både ved soluret og på motsatt side av veien finnes det fine rasteplasser. Før du begynner å gå nedover igjen, passerer du inngangen til den 145 meter lange gruven Øvre Stoll. Nede ved Dørja i motsatt ende av gruveområdet passerer du en kanskje enda mer idyllisk rasteplass ved Pukkverket. Her produserte man pukk til veien mellom gruvene og Lurdalen.
Mellom Lurdalen og Fiskum
Etter å ha krysset Dørja på en nyrestaurert bro, fortsetter stien nedover langs elva ca 1 km før du fortsetter inn i Skjelbreddalen. Herfra følger Siddistien Fiskum idrettslags skiløype brått til høyre over to ikke altfor våte myrer og opp til en sti som fører til Hallhytta ved Brennåstjern.
I stikrysset ved Brennåstjern (295 moh) følger du skiltet i retning Aspesetra. Det begynner lovende på nybygd traktorvei opp på vestsiden av Storåsen (ca 360 moh) i åpent lende med vidt utsyn. Videre i lett terreng men uten sti til du kommer inn på en sti som ender nede ved snuplassen ved enden av Hestedalsveien.
Du fortsetter traktorveien i forlengelsen av bilskogsveien til den tar slutt ved Grønntjern. Herfra på små og store stier i småkupert lende til Aspesetra med frodige beiter. Videre på fin driftevei ned til en parkeringsplass med vidt utsyn sørøstover mot Krekling og Råen. Der nede i bygda skjedde det dramatiske begivenheter i 1639 til 1641. En epidemi i etterkant av Svartedauden krevde hele 79 menneskeliv. Loppene som spredde pesten, tok først livet av rottene i distriktet. Dette var for så vidt greit nok, men da det ikke var flere rotter igjen, måtte gikk loppene til angrep på alle mennesker som kom i deres nærhet. 79 personer i et så lite bygdesamfunn var den gang dramatisk, men øvre del av Fiskum sogn har, som du ser, overlevd.
Videre god sti i lett terreng på bro over elva fra Lurdalen og litt oppover siste biten til Kjennerudveien. På høyre side den store parkeringsplassen ved Kjennerudvannet, men du går til venstre 300 meter langs Bomplassveien til den asfalterte Lurdalsveien som du følger 500 meter til krysset på Rødshøgda.
Sølvveien gjennom Kongsberg
Herfra nedover med flott utsikt på asfaltert ny gangvei langs traseen til Norges eldste landevei, den såkalte Sølvveien, som ble beordret bygd av Kristian IV og kunne tas i bruk i 1624, i første omgang mellom Kongsberg og Hokksund. Etter 500 meter tar du ned den brattere Eikerveien som du følger 1200 meter til den ender i Bekkedokk. Gangvei de siste meterne til Storgata og brua over fossen til Gamle Kongsberg, der du finner Kongsberg Vandrerhjem Bergmannen (32 73 20 24). I tillegg finnes to hoteller i Kongsberg sentrum.
Byen ligger offisielt 164 meter over havet, på begge sider av Lågen som danner 3 fosser i selve byen. Den ble grunnlagt året etter det første sølvfunnet i 1623 av kong Christian den fjerde. 2. mai 1624 døpte han byen Konningsberg. I 1770 hadde sølvverket 4000 arbeidere, og Kongsberg var Norges nest største by med nærmere 10 000 innbyggere. Sølvverket var i drift i 335 år og produserte 1350 tonn rent sølv inntil det ble nedlagt i 1958.
I dag bor det ca 16 000 innbyggere i de samme sentrumsområdene. Det er i området rundt kirken i Gamle Kongsberg du finner det meste å se på i byen. Ved foten av fossen er det forresten anlagt et flott parkområde med bord og benker.
Dersom du ikke ønsker å overnatte i byen og føler deg opplagt til å gå videre, kan du fortsette 8 km gjennom gruveområdene opp til den private Knutehytta. I så fall blir neste dags etappe 5 km kortere.
Dag 5: Kongsberg – Sveinsbu 24 KM
- Kongsberg – Kronene i Håvet (vei) 2 km
- Kronene i Håvet – Knutehytta ( merket sti) 5 km
- Knutehytta – Meheia (merket sti) 7 km
- Kronene i Håvet – Meheia (gruvevei / merket sti) 10 km
- Meheia – Sveinsbu (merket sti) 12 km Høydeforskjell 350 m
Sølveventyret i Kongsberg
Fra Kongsberg kirke følger du Kirkegata 300 meter sydover før du tar til høyre Rogstadbakken over E 134 og Sørlandsbanen og videre den smale og bratte veien Håvet til blåmerkene for alle Turistforeningens løyper begynner like før du passerer Kronene i Håvet. Dette er en fjellvegg, hvor 10 kongekroner og 1 dronningkrone fra Christian IV til Harald V, som alle har besøkt Kongsberg, er hogd inn i fjellet.
Dersom du virkelig ønsker å ta det gamle gruvesamfunnet i øyesyn, kan du istedenfor velge ruta opp forbi den gamle gruvebebyggelsen ved Haus Sachsen og videre til Knutehytta (720 moh), der det er servering og overnatting. Så kan du neste dag ta raskeste blåmerkete sti direkte ned til Meheia der du kommer inn på Siddisstien igjen.
Liksom det i følge sagnet var reinsbukken som oppdaget kobbermalmen på Rørosvidda, var det en okse som blottet en sølvåre for sine gjetere i fjellet nord for Saggrenda. Det skal ha skjedd i 1623. Kong Christian IV dro til funnstedet i 1624, og gruven fikk navnet Kongelig Majestæts Christianus Quartus, senere Kongens gruve. Kongen befalte at den vordende gruveby skulle hete Koningsberg.
Kongsberg Sølvverk ble besluttet nedlagt i 1957 fordi det ble for kostbart å drive den gjenværende malmen ut. I skogene mellom Meheia og Kongsberg ligger ca 300 større og mindre gruver bak rustne inngjerdinger. Kongens gruve, den største og rikeste, går hele 1070 meter ned i dypet. Her kunne man finne sølvklumper på opptil 500 kilo.
Over Meheia til Sveinsbu
Fra løypekrysset like før Kronene i Hovet følger Siddisstien i alle kryss skiltene som viser vei til Meheia og Sveinsbu. Løypa følger først en gammel gruvevei til du ved Brånabekk kommer inn på en militær bilskogsvei (fra skytefeltene ved Hengsvann) som du følger ca 1 km. Meheia var tidligere en viktig stasjon på Sørlandsbanen som hver vinter var endestasjon for populære skitog fra Oslo og Drammen, men nå farer bare ekspresstogene forbi. Du fortsetter 300 m langs E 134 vestover før stien mot Sveinsbu tar av på sørsiden av veien. Ruta går over Kolsjøhøgda og på bro over Kolsjøelva til Kolsjø. Videre opp lia til Bjørkestul og over Sveinsbufjellet til DOTs hytte på Sveinsbu.
Dag 6: Sveinsbu – Fugleeikhytta 20 KM
- Sveinsbu – Eiangen løypekryss (merket sti) 10 km
- Eiangen – Fugleleikhytta (merket sti) 10 km
Alternativ rute fra Eiangen:
- Eiangen – Sommerseter (merket sti) 2 km
- Sommerseter – Fugleleikhytta (merket sti) 10 km Høydeforskjell 250 m
Sondalsfjell der naturen skjøtter seg selv
Bratt nedover fra Sveinsbu med utsikt over Ravalsjøen som ligger en mils vei innafor den gamle militærleiren på Heistadmoen, og er et populært turområde for folk fra Kongsberg sommer som vinter. Stien krysser Arebubekken (steingås), passerer idylliske Primtjern, og du kommer inn på en bilskogsvei som følges et par kilometer til den gradvis går over til sti opp Vindmosdalen.
En oppslagstavle ved inngangen til Sondalsfjell naturreservat forteller at stien de neste to kilometerne går gjennom et barskogvernområde der det gjelder store restriksjoner på inngrep i naturen. Derfor er ruta bare sparsomt merket gjennom verneområdet, men stien er godt synlig i terrenget.
Vær oppmerksom på at de gamle treskiltene langs ruta viser veien mot Svanstul, som var det gamle navnet på Fugleleikhytta. Like sør for Surtetjern ved en beverdam krysser du fylkesgrensen mellom Buskerud og Telemark, som samtidig er bygrensen mellom Kongsberg og Skien. Både terrenget og mineralene bærer preg av at det en gang i en fjern fortid må ha vært stor vulkansk aktivitet her. Nabokommunen Siljan skal ha fått sitt navn fordi det også her er forekomster av sølv.
Ole Høiland ved Eiangen
Ute av naturvernområdet kommer du snart til innsjøen Eiangen (632 moh), med en flott rasteplass med bademuligheter, bålplass og en kilde 50 meter oppe i lia (se skilt). På nordsiden av innsjøen ser du Eiangstulen der legendariske Ole Høiland ble skjult av ei gravid budeie, som til slutt falt for fristelsen til å angi ham til lensmannen. Før han ble tatt, rakk han imidlertid å grave ned en stor skatt, som ennå ikke er funnet. Etter ca 1 km fortsetter stien langs Eiangen som bilskogsvei langs Grantjern og elva ned til Sommarseter der du kan overnatte på Skien turlags hytte, dersom du ønsker å dele turen mellom Sveinsbu og Fugleleikhytta på to dager.
Over Narefjell eller Fjellstul
Løypa videre til Fugleleikhytta tar til høyre over utløpet av Eiangen og opp til Steinbruvatnet. 500 meter før vannet møter du stien fra Sommerseter. Dette er gammelt bjørneterreng. Den siste bjørnen ble skutt her i 1929. Løypa går over ei bukt av Steinbruvatn som vanligvis kan steingås, men ved høy vannstand anbefales det å gå omveien om utløpsbekken i nordre ende av vannet. Videre et stykke langs den gamle seterstien fra Sauherad.
Noe myrlendt, men delvis kavlelagt forbi Krokvann og langs Kjerringryggen til nordenden av Kjerringtjern. Dersom du overnatter på Sommarseter, har du både tid og krefter til å velge den to kilometer lange omveien om Narefjell (805 moh) med praktfull utsikt. Vår rute fortsetter i vekslende fint terreng via Fjellstul og Ostekleivtjønn, der den møter stien fra Narefjell, ned langs Svanstulvann og over demningen til Fugleleikhytta.
Dag 7: Fugleeikhytta – Akkerhaugen 16 KM
- Fugleleikhytta – Dalsvatn st. (bilskogsvei / merket sti) 9 km
- Dalsvatn st. – Akkerhaugen (gamle drifteveier / offentlig vei) 7 km Høydeforskjell: 560 m
Opp og ned i jomfruelig terreng
Først 1 ½ km på bilskogsvei til Flekkeren og Velenvatn. Omtrent her passerer du en geologisk grense mellom det såkalte Oslofeltets dypbergarter i øst inn i Telemarkgruppens skifrige bergarter. Rene kvartsittpartier skaper enkelte plasser bratte lyse berg. Du fortsetter på sti til Våkleivvatn og bratt nedover til bilskogsveien ved Landtjern 3 km øst for Noragutu stasjon. Herfra til venstre opp den umerkete bilskogsveien ca 2 km til en liten slåtteteig på høyre side av veien like etter vannskillet. Her tar du den blåmerkete traktorveien til høyre som ender som bilskogsvei og Tveitenvegen ved Dalsvatn stasjon på Bratsbergbanen.
Fortsett rett opp lia på andre siden av asfaltveien til Øvre Dale, og videre bratt opp over vannskillet til idylliske Igletjønn. Ta en rast og gjerne et bad på vollen ved badeplassen (med stupebrett). Videre i landskap der beveren har tatt seg til rette langs en noe gjengrodd sti langs vannkanten til du kommer inn på en større driftevei i vestenden av vannet. Denne følger du ned til Moen sag. Kryss sagvollen og fortsett grusveien ut til Ryntvet og den asfalterte fylkesveien 1 km ned til Akkerhaugen bro.
Norsjø og Patmos
Før du krysser Saueelva, bør du imidlertid ta deg tid til å ta en avstikker til venstre på 200 meter ned til Patmos skulpturpark med benker, bord, originale skulpturer og bålplass. Fortsetter du 700 meter videre langs bredden av Norsjø langs badeplassen i retning Kråkaholmen, kommer du til Norsjø Ferieland (35 95 84 30) som har hytter til utleie. På oversiden av veien ned til campingplassen ser du fødestedet til den kjente spelemannen Myllarguten (merket med skilt).
Etter å ha krysset Saueelva tar du til venstre inn til Akkerhaugen sentrum. Her kan du overnatte på Norsjø hotell (35 95 82 11) eller fortsette en drøy kilometer til det langt rimeligere og koselige Norsjø ungdomssenter og Vandrerhjem (35 95 82 77).
Norsjø er en av våre store innsjøer med en overflate på hele 55,7 kvadratkilometer og største dybde på 176 meter. Navnet kommer av det norrøne nor som betyr trangt sund. Saueelva er kanalisert slik at det er mulig å kjøre båt fra Notodden til sjøen ved Skien. Norsjø med sine 15 moh var helt til slutten av bronsealderen en fjord med direkte kontakt med havet. Like ved Norsjø ferieland kan en finne lindetrær med omkrets på over 5 ½ meter rundt stammen. Dette er treslag som har overlevd og formert seg med rotskudd siden varmetiden for flere tusen år siden.
Dag 8: Akkerhaugen – Lunde vandrerhjem 23 KM
- Akkerhaugen – Årnes (grus og asfaltert vei / gangvei) 9 km
- Årnes Gangsjå – Stikkersmyrhaugen (blåmerket sti) 5 km
- Stikkersmyrhaugen – Bakkane (traktorvei) 2 km Bakkane - Lunde vandrerhjem (kommunale veier 7 km Høydeforskjell 220 m
Gjennom fruktbygda Sauherad
Fra Akkerhaugen sentrum går du på asfalt noen meter i retning Norsjø ungdomssenter, og så 3 km grusvei med minimal trafikk gjennom bygda Prestholt til du igjen når asfalten på Nesveien. På venstre side ser du Nesodden kirke, men du tar til høyre til du etter 1 km krysser riksvei 360. På andre siden tar du første sidevei til høyre, en grusvei med Barn leker skilt gjennom Lindheim fruktgård. Frukthagene her vitner om varmt klima. Fra Sauherad kommer utrolig nok hele ¼ av Norges fruktproduksjon.
Grusveien munner ut i en asfaltert gangvei langs nordsiden av en idrettsplass forbi skolene før du igjen krysser under riksveien på gangveien og går inn til den opprinnelige hovedveien, som nå er stengt for gjennomgangstrafikk inn til Gvarv sentrum. Tettstedet har ca 900 innbyggere og er kjent for høye sommertemperaturer. Her ligger Telemark planteskole og Sagavoll som er Norges første folkehøyskole. Navnet kommer trolig av det norrøne hvarf som betyr sving eller krumning, brukt om neset der Bøelva renner ut i Norsjø. Fortsett over broen over Bøelva og ta til venstre. Nå følger 3 kilometer på gang- og sykkelvei langs riksvei 36 i retning Skien forbi Teksten camping med hytter.
Over Gangsjo og Stikkersmyrhaugen
100 meter etter bensinstasjonen og Aarnes kafeteria ligger det en nedlagt butikk på motsatt side av riksveien. På sørsiden av butikken går du inn en liten boligvei til høyre, og bak den første eneboligen du kommer til, står et treskilt som viser vei til Griseryggen. Også i neste kryss fortsetter du til Griseryggen inntil stien munner ut i en bilskogsvei.
Her fortsetter du på andre siden til Gangsjå. Det bærer først litt oppover før det flater ut på furumoene på toppen. For å unngå et svært våt myr i enden av Gangsjå, tar løypa en liten omvei ned en driftevei der det gjelder å være obs i stikryssene. På kartet har dessverre tegneprogrammet feilaktig tegnet inn ruta for Siddisstien langs denne drifteveien hele strekningen fra skogsbilveien. Snart er du ved Gangsjå der du bør unne deg en rast og gjerne et bad før løypa dukker inn i en strekning med 1 km ganske krattete løvskog opp mot Rønningen. Ser du deg godt om, vil du observere flere steinrøyser på denne strekningen som vitner om at det må ha vært flere småbruk her for ca 100 år siden.
Fra Rønningen følger du en gjengrodd men slett og fin bilskogsvei noen hundre meter ned til hytta på Stikkersmyrhaugen. Her er det snuplass for en bilskogsvei, men løypa følger den gamle drifteveien til venstre langs de to Kroktjønnene. Den blir etter hvert bedre nedover Langdalen til den munner ut i den kommunale veien ved Bakkane. Denne fortsetter du 900 meter ned til et nytt veikryss, der du tar til høyre 4 km på kommunal vei til og gjennom Lunde sentrum. Her fortsetter du 600 meter sørover langs Tyriveien til Lunde vandrerhjem som har adresse Tyriveien 51c og telefon 35 94 90 68.
Dag 9: Lunde Vandrerhjem – Lunde brygge 1 KM
- Lunde vandrerhjem - Lunde brygge (kommunale veier) 1 km Høydeforskjell: 30 m
En rolig dag på Telemarkskanalen
Fra Lunde vandrerhjem går du tilbake til Lunde sentrum og følger skiltene til Lunde brygge der kanalbåten i 2015 la til i 13- tiden daglig mellom 19. mai og 6. september, de neste to ukene i september bare 4 dager i uka. Prisen mellom Lunde og Dalen var 575 kroner.
Bandak - Norsjøkanalen ble bygd mellom 1887 og 1892. Gjennom 15 sluser blir dampskipene Victoria og Henrik Ibsen løftet 57 meter opp. Arbeidet, som den gang kostet 3 millioner kroner, er det største av denne art i Norge. Kanalen mistet imidlertid mye av sin betydning som transportvei da Sørlandsbanen ble bygd. Sluseanlegget i Vrangfoss er en attraksjon av de store, men du sparer faktisk en hundrelapp ved å ta båten fra Lunde.
Båten seiler fra bunnen av Vrangfoss daglig kl 12 i sommersesongen fra sankthans til og med første uke i august. De følgende to uker 4 dager i uken, og videre fram til første helg i september bare hver lørdag. I Straumen ovenfor Lunde må båten gjennom Kjeldal og Hogga sluser på sin vei opp til Flåvann, gjennom Fjågesund til Kviteseidvatnet og under Spjotsoddbrua til Bandak. Alle disse tre vannene på til sammen 60 km ligger på samme nivå, 72 meter over havet.
Like før du kommer til endestasjonen, brygga i Dalen, kan du se inngangen til Tokke kraftstasjon, som ligger inne i fjellet. Den utnytter fallet på 394 meter fra Vinjevatn. Du kan overnatte på Dalen Hotel (35 07 70 00) eller en av hyttene på Buøy Camping (35 07 75 87).
Uansett hvor du overnatter, bør du imidlertid ta den gamle trebygningen til Dalen Hotel, oppført i overdådig romantisk dragestil i øyesyn. Det var slottsarkitekt Linstow som på slutten av 1800 tallet ga den opprinnelig kontinentale sveitserstilen et norsk preg i form av dragestil. Hotellets mest berømte eier var utvilsomt vekkelsespredikanten Åge Samuelsen, som dessverre døde før han kom skikkelig i gang med sin hotellvirksomhet.
Dag 10: Dalen – Hallbjønnsekken 25 KM
- Dalen – Vistad (gangvei / riksvei) 2 km
- Vistad – Stogebustøylane (blåmerket sti) 3 km
- Stogebustøylane – Gjestløys (bilskogsvei) 2 km
- Gjestløys – Breidvatn – Grøndalen – Riksvei 45 (blåmerket sti / utmark) 6 km
- Riksvei 45 – Grjotstøyl – Stridsmoen (vei / bilskogsvei) 4 km Stridsmoen - Førsvatn - Steastøyldalen (blåmerket sti) 4 km
- Steastøyldalen – Hallbjønnsekken (bilskogsvei) 4 km Høydeforskjell 848 m
Bratt opp Heiberget og vakkert ved Breidvatn
Vestover neste dag 1,7 km gjennom Dalen sentrum på gangvei over Tokkeelva og forbi Vest- Telemark videregåande skule. 100 meter etter riksveikrysset tar du til venstre ved skiltet som viser veien til Heiberget. Til å begynne med i moderat stigning opp mot Vistadgardane, der stien nesten forsvinner i en overgrodd setervoll, før det bærer stupbratt opp lia til venstre med praktfull utsikt over Tokke. Stien er tydelig og god, men anbefales bare oppover for folk med høydeskrekk.
På toppen kommer du inn på en bilskogsvei like nedenfor Stogebustøylane. På den første Stogebustøylen er det bygd en flott ny lavvo det du kan søke ly og eventuelt overnatte. Nybygd utedo på siden. Fortsett oppover veien til tjernet ved Gjestløys, der du tar en ny bilskogsvei en drøy kilometer ned til den ender ved gården Åsane. Herfra følger du den blåmerkete stien litt oppover til vannene Nipediplane og Mjåvatn.
Videre i åpent lende, men delvis uten sti til demningen ved utløpet av Breidvatn. Fin rasteplass ved svabergene like sør for demningen. Fortsett langs blåmerkingen på østsiden av det sterkt nedtappede Breidvatn til du ser grunneierens hytte. Videre opp et lite dalsøkk til vannskillet der du på ny kan følge en blå- og rødmerket god sti nedover Grøndalen til riksveien. Videre vestover nøyaktig 2,2 km asfalttråkking ned Turtlii til bunnen av bakken ved Gåttstøyl, der du tar til venstre grusveien på nedsiden av riksvei 45 i retning Førsvatn (se skilt).
Turistvegen til Gamasfitsletta
Først bilskogsvei over elva Bora og opp til Stridsmoen, så god sti med unntak av en liten strekning i det du så vidt sneier innom kommunegrensen til Fyresdal. Du ser Førsvatn, som du hele tiden følger på god sti langs den gamle ferdselsveien fra middelalderen mellom Telemark og Setesdalen. Den bar navnet Turistvegen og følger først et høydedrag og senere langs sørsiden forbi hyttene ved Asbjørnroi til du møter skogsbilveien i Steastøyldalen.
Du krysser Kuskardåi helt i sørvestenden av vannet på bro over til Dansarhaugen og ny bro over elva ved Gamasfitsletta der Telemarkinger og Setesdøler møttes til gaman, eller leik og moro hver sommer. Den siste kilometeren følger du veien gjennom hyttefeltet opp til riksvei 45 og Hallbjønn høyfjellssenter. Her må du avtale overnatting på forhånd på telefon 40 81 15 15 eller sende en mail til post@hallbjonn.no. Det er eventuelt også greit å telte på begge sider av broen mellom Gamasfitsletta og Dansarhaugen.
Dag 11: Hallbjønnsekken – Hovstøyl 22 KM
- Hallbjønnsekken – Dansarhaugen (skogsvei) 2 km
- Dansarhaugen – Kuskardet – Fitbekk (umerket sti) 8 km
- Fitbekk – utløpet av Brårvatn (rødmerket sti) 5 km
- Brårvatn – Torfonnstøylen (rødmerket sti) 2 km
- Torfonnstøylen – Hovstøyl (rødmerket sti) 5 km Høydeforskjell 450 m
Over Kuskardet til Hovstøyl
Fra Hallbjønnsekken går du tilbake gjennom hyttefeltet på sørsiden av riksvei 45 ned til Gamasfitsletta. Herfra følger du skiltene i retning av "Kuskardrunden 3,3 km" og "Kuskardrunden 3,0 km" etter at du har gått over brua over Kuskardåi. Følg skogsbilveien til den ender og følg videre skiltet mot Fitbekk til høyre langs den gamle ferdselsveien over Kuskardet og ned på den andre siden til du kommer ned til Fitbekk. Stien er dessverre ikke blåmerket fordi grunneieren ikke ønsker det.
Fint å raste og bade innerst i Fitbekkvannet før du fortsetter sørover langs DNTs rødmerkete løype 166 fra Bjørnevasshytta. Denne følger du forbi Gulborgstøylen, gjennom Brårvasskardet (915 moh), langs sørsiden av Brårvatn til munningen og ned langs Brårvassåi til Torfonnstøylen. Herfra i kupert lende forbi Fugledalsstøyl til Bispeveien og DNTs hytte Hovstøyl.
Dag 12: Hovstøyl – Valle 17 KM
- Hovstøyl – Finna (meket sti) 5 km
- Finna – Espetveit (merket sti) 9 km
- Espetveit – Valle (kommunal vei) 3 km Høydeforskjell 750 m
Langs Bispevegen
Løypa følger i sin helhet Bispevegen over fjellet. Fra gammel tid har det gått flere ferdselsveier mellom Telemark og Setesdal, to av dem hadde navn, Skinnvegen og Bispevegen. Skinnvegen gikk på sørsiden av Raudvatnet over Fisstøyl, og har fått sitt navn fordi bøndene fraktet skinn, som de betalte skatten sin med, langs denne ruta. Som navnet sier, var det bispen som foretrakk Bispevegen på nordsiden av Raudvatnet. Noen stor ferdsel av bisper har det neppe vært gjennom årene. Navnet skyldes vel heller at var en stor begivenhet når bispen for der. Jacob von der Lippe, som var biskop i Christiansand fra 1841 til 1866, var den siste som gikk Bispevegen på visitasreise.
Fra Hovstøyl går veien gjennom bjørkeskog forbi flere småtjern til Skorstøyl med vakker utsikt over Finndalen. Her møttes i gammel tid valldøler og fyresdøler når bisp og annen øvrighet ble fulgt over fjellet. I fjern fortid ble det ble det ryddet og bygd flere gårder i Finndalen og utover i sidedalene. Det var fast bosetning her i flere hundre år. Det skal ha vært både konge og prest, og kongen skal ha vært gravlagt i Fiskebuhaugjin, en støl nede ved Raudvatnet. Men arkeologene har tvilt på dette, og de fant ingen grav da området ble undersøkt før vassdragsutbyggingen. Men de fant ni steinalderboplasser fra 2 - 3000 f. Kr.
I følge folketradisjonen var det svartedauden som la Finndalen øde. I følge en gammel regle røyk det bare fra tre plasser etter pesten: På Auvi hjå han Såve, på Flotto hjå han Notto og i Nute hjå han Knut e . Seinere har Finndalen blitt en stølsdal.
Noe myrlendt når du passerer nordsiden av Raudvatnet til du passerer broen over Finna ved Bjortjørnin. Fra Finndalen går Bispevegen opp lia langs en bekk til du passerer eidet mellom Rappistjørn og Valevatnet. Videre opp på snaufjellet til du passerer det høyeste punktet på 1140 moh ved Rolvskvil med flott utsikt over både Aust- og Vestheiane. Her finner du en merkelig steinsetting på flate fjellet. Den har fått sitt navn etter kjempen Rolv. Han hadde drept en mann i bygda, og ble dømt til å gjøre bot her, ved å overnatte i Rolvskvila ei julenatt.
Opprinnelig var Bispevegen markert med nyddinganger, småstein lagt opp på større stein langs stien. Noen steder var det lagt større varder. Disse forsvant etter hvert, og Bispevegen gikk ut av bruk, bortsett fra at den tjente som stølsvei. Det er AOT som har overtatt ansvaret for merkingen av Bispevegen. Videre ned lia mot Setesdalen til du når asfaltert vei ved Tveitebø. Etter 200 meter tar du venstre og har 1500 meter asfalttråkking, de siste 1200 meter på gangvei langs den gamle riksveien, ned til Valle sentrum. Overnatting på Bergtun Hotell (37 93 77 20) eller Valle Motell & Camp (37 93 77 00).
Navnet Valle kommer av et norrønt ord som betyr en voll. Navnet Setesdalen kommer av det norrøne setr som betyr bosted. I eldre tid var det større ferdsel fra Øvre Setesdal til Ryfylke og Stavanger enn til Kristiansand og Arendal. Før veien ble ferdig til Valle i 1847, var Setesdal et avstengt dalføre. Elva fylte mange steder hele dalbunnen. Mye ur og svaberg gjorde det nærmest uråd å ta seg fram langs elva.
Dag 13: Valle – Bossbu 21 KM
- Valle sentrum – Berg Hylesdalen (vei) 8 km
- Hylesdalen – Stavskardhytta (merket sti) 5 km
- Stavskardhytta – Bossbu (merket fjelløype) 8 km Høydeforskjell 1000 m
Skinnvegen vestover
De to følgende etappene av Siddisstien følger stort sett traseen til gamle Skinnvegen. Da landet ble kristnet, ble Setesdal administrert av Stavangerbispen. Kirken påla bøndene tiende, og denne måtte betales i Stavanger. Penger var ikke vanlig betalingsmiddel den gang, så tienden ble utlignet i huder og skinn derav navnet Skinnvegen. Men også andre varer har nok vært fraktet i begge retninger langs denne veien. Utgravninger far gitt funn som viser at Skinnvegen har vært brukt helt siden vikingtiden. Over lange strekninger står nødinger, som er gamle varder, kanskje så mye som 2000 år gamle. Man overnattet under store steinheller, som delvis er oppmurt. Det er påvist hele 9 slike heller mellom Valle og Lyse.
Fra Valle sentrum går du sørover langs den gamle riksveien forbi Valle kyrkje. I første veikryss tar du lokalveien til venstre forbi Skulesenteret til veien kommer ut på riksvei 9 ved Harstad. Etter 300 meter langs denne krysser du Otra på Hallands bru og følger skiltene opp de seks hårnålsvingene til den offentlige asfalterte veien ender på Berg. Videre to kilometer på grusvei (bomvei) over Svinevadsdalen til parkeringsplassen ved Burak i Hylesdalen der merkingen av løypa begynner. Det er dessverre ingen bussforbindelse hit, men det går greit å bestille taxi fra Valle til Hylesdalen.
Siddisstien følger traseen til den gamle Skinnvegen helt inn til Bossbu. Noe myrlendt de første par kilometerne, videre langs foten av den bratte Svarvarnuten inn til Stavskardhytta som ligger 992 meter over havet. Her kan du gjerne dele 13. etappe i to og overnatte i en av de 9 sengene i den ubetjente hytta.
Fra Stavskardhytta noe steinete og bratt opp til Prestvarden, som er dagsetappens høyeste punkt. Dersom du har overnattet på Stavskardhytta, har du tid til en liten avstikker på 2 gange 2 kilometer til den 1378 meter høye toppen av Svarvarnuten. Herfra er det en fantastisk utsikt over dalen og store deler av Setesdalsheiene. Løypa passerer idylliske Svelingstøl ved inngangen til Den vide Kvæven, før du kommer til den selvbetjente hytta Bossbu med 34 senger innerst i Botnsvatnet.
Dag 14: Bossbu – Storevatn
- Bossbu – Ljosåni 13 km
- Ljosåni – Såvatns østside – Storevatn 10 km
Alternativt:
- Bossbu – Ljosåni 13 km
- Ljosåni – Kringlevatn (overnatting) 6 km
- Kringlevatn – Såvatns vestside – Storevatn 12 km Høydeforskjell: 450 m
Over fjellmassivet Rjuven
Småkupert de første 5 km til Ussålega ved utløpet av Skammevatn. Herfra bratt opp Heimre Skammestigen til Siddisstiens høyeste punkt 1350 moh før det bærer nedover til sørspissen av Det lange vatnet og videre ned til Ljosåni. Her får du avgjøre om du vil bruke en eller to dager mellom Bossbu og Storevatn. Den gamle Skinnvegen passeres like før vadet ved Ljosåni. Elva kan være vanskelig å passere ved stor vassføring. Hytta på Kringlevatn er selvbetjent og har 28 sengeplasser.
Velger du å gå mellom Bossbu og Storevatn på en dag, kan du unngå å krysse elva og i stedet fortsette sørover langs Såvatns vestside (2 ½ km umerket trase) til du igjen møter den røde T- merkete løypa helt i sørenden av vannet. Videre langs foten av Sågampen og oppover Hudadalen på vide gressbakker langs Skinnvegen til vannskillet på Vardebrotet. Vardetjørn passeres på vestsiden og det bærer ned til Heiberghytta Storevatn. Også denne hytta er selvbetjent, men har bare 6 sengeplasser. Skulle alt være opptatt her, er det en mulighet å fortsette 7 km (3 timers gange) til neste selvbetjente hytte ved Traumevatn som har hele 40 sengeplasser.
Njardarheim veidemark
Begge disse hyttene kan knyttes til Thorvald Heiberg. Han kjøpte på begynnelsen av 1900- tallet store fjelleiendommer i området mellom Rjuven og Sirdalsheiene fordi han ønsket å bevare et uberørt fjellområde for fremtiden. I tusener av år hadde villreinen hatt sine beiter og trekkveier i heiene. De mange dyregravene i pass og skar vitner om det.
Intens jakt fra midten av 1800- tallet truet med å utrydde reinen. Blant annet av den grunn kunne Heiberg kjøpe opp de høyereliggende områdene med snaufjell relativt billig. Vilt- og fiskepleie var en viktig del av planene hans. Han ansatte oppsynsmenn, og det ble bygd hytter til utleie for jegere og fiskere. I 1943 solgte dr. Heiberg eiendommen til en offentlig stiftelse som han kalte Njardarheim Veidemark. Stiftelsen ble opprettet ved et gavebrev fra ministerpresident Vidkun Quisling. Etter krigen ble eiendommen overtatt av Staten.
Dag 15: Storevatn – Ådneram 18 KM
- Heiberghytta Storevatn – Traumevatn 7 km
- Traumevatn – Elsvatnet 4 km
- Elsvatnet – Ådneram (anleggsvei) 7 km Høydeforskjell 400 m
I villreinens rike
Følg løypa vest for Storevatn fram til utløpet som krysses på bro. Videre gjennom Stordalen til Tarjesåni som også krysses på bro. En liten bekk må steingås og du kommer ut i frodig Sirdalsterreng forbi Heiberghytta Osealegå før du kommer til DNTs hytte som ligger i sørenden av Traumevatnet. Fra denne selvbetjente hytta med 40 sengeplasser, er det 2 timers gange gjennom bjørkelier og relativt åpne områder ned til anleggsveien som du møter ved Elsvatnet.
Du tar til venstre og følger denne 7 km langs Flatstølåni til du, kort etter å ha passert veibommen, ser den ubetjente DNT- hytta der elva utvider seg på Ådneram. Siden hytta er ubetjent, er det kanskje ikke så dumt å ta omveien om landhandleriet på Suleskar. Hytta har 47 sengeplasser.
Thorvald Heiberg hadde neppe forestilt seg at det skulle bli bygd en anleggsvei fra Sirdal inn til Svartevatn, og enda mindre at store deler av reinbeitene og trekkveiene i disse traktene skulle bli lagt under vann på grunn av en storstilt bygging av demninger. Det store vannmagasinet bak Svartevassdemningen har gjort fire store fjellvann om til ett stort vannmagasin. Den gamle ferdselsveien Skinnvegen krysset for eksempel mellom Svartevatn og Auravatn, som i dag er en del av det samme vannmagasinet.
Heiene vest for Setesdal har fra eldre tider vært svært viktige villreintrakter. For tiden regnes stammen til ca. 3000 dyr. Dyrene er små. Slaktevekten for simler er under 30 kg på grunn av mangelen på vinterbeiter.
En stortingsmelding fra 1957 har vyer om å verne om villmarkskarakteren i desse heiane, og ta hand om villreinen på en slik måte at eigedomen, om det trengst, kan bli eit reservat for villreinen i heile det store området sør for Haukelivegen. Slik har det dessverre ikke gått. Njardarheim er blitt et område med enorme vannmagasiner som stenger mange av reinens eldgamle trekkveier. I dag forvaltes Njardarheim av Statsskog. Men fortsatt finnes det store villmarksområder, og en del er foreslått som Rjuven nasjonalpark.
Dag 16: Ånderam – Lysebotn 21 KM
- Ådneram – broen over Sira (sti) 5 km
- Sira – stien ovenfor Skabakktjørn (fylkesvei) 4 km
- Skabakktjørn – Lyse (sti) 9 km
- Lyse – Lysebotn (vei) 3 km Høydeforskjell: 960 m
Ruta følger den gamle ferdselsveien fra de øverste Sirdalsgårdene til Lysebotn. Fra Ådneram til broen over Sira i frodig bjørkeskog. Videre langs fylkesveien forbi Grytdalslega til toppen ovenfor Skabakktjørn, hvor DNT- skiltet viser veien til Lysebotn. Passerer Andersvatnet på nordsiden i storslått og goldt Lysefjorden- terreng med flott utsikt fra rutas høyeste punkt, Vardekleivane. Svært bratt ned Indre Lysebrekka. Har du høydeskrekk, er det naturligvis mulig å følge landeveien ned til Lysebotn. Nede i Lysedalen passeres Lyseelva på steinbro.
Fra Lysegardane bilvei de siste 3 kilometerne til Lysebotn. Overnatting på Lysebotn Turisthytte (94 82 66 02) som drives av Stavanger turistforening og ligger i de gamle overnattings- og messelokalene til Lyse energi. Fra Lysebotn går det daglig rutebåt fra og til Stavanger. Så får det bli opp til deg om du ønsker å oppleve den fantastiske Lysefjorden fra båtdekket eller fra fjellet på nordsiden av fjorden
Dag 17: Lysebotn – Songedalen 25 KM
- Lysebotn – langs kommunal bilvei 15 km
- Bilveien – Fylgjesdal – Songedalen 10 km Høydeforskjell: 725 m
Først 15 km bilvei langs nordsiden av Lysefjorden. Deretter sti ned til over Fylgjesdal og videre til den ubetjente hytta, Songedalen.
Dag 18: Songedalen – Bakken 9 KM
- Songedalen – Songesand (kommunal vei) 4 km
- Songesand – Bakken 5 km Høydeforskjell 400 m
Fra Songedalen følger du traktorveien ned dalen til den krysser elva. Så fortsetter du på merket sti på nordsiden av elva til du møter veien. Derfra følger du veien gjennom Songesand som også har fergeleie. Videre følger du fjæresteinene nesten helt til du kommer til kaien på Bakken, der en bratt stigning tar deg til Bakken gård.
Du må være forberedt på at deler av stien langs fjorden er ganske vanskelig å passere på grunn av stein og ur. Derfor er hele den 9,3 km lange dagsetappen mellom hyttene i Songesand og på Bakken beregnet å ta hele 5 timer. Om kvelden anbefales det å ta turen til et utsiktspunkt 100 meter fra gården og overvære solnedgangen. Følg stien over jordet og gå gjennom en port i gjerdet.
Dag 19: Bakken – Preikestolen – Preikestolhytta 16 KM
- Bakken – Preikestolen 12 km
- Preikestolen – Preikestolhytta 4 km Høydeforskjell: 706 m
Fra Bakken gård går du 1 km nordover til et stikryss der du tar til venstre. Herfra er det 3 km til neste stikryss, der du tar til høyre ca. 1 km etter at du har passert gårdene Øvre og Midtre Brattlia. Herfra går det noe oppover langs den bratte lia fra 280 moh. til 520 moh. Etter å ha passert det bratteste punktet hvor du kan holde deg i en kjetting i det du passerer en travers, passerer du på oversiden av gården Hengjane.
Gården ble ryddet i 1860- årene, men er mest kjent etter at den driftige tyskeren Heinrich Mohr giftet seg med Sikke Andreasdatter og bosatte seg her etter 1. verdenskrig. Han forbedret gården, bygde ny tilkomstvei og livnærte seg ved å snekre likkister av tømmer fra egen skog. I tillegg produserte han hjemmebrent av beste kvalitet, som han reiste rundt og solgte langs Lysefjorden. Men i tillegg stjal han løst og fast og ble derfor til slutt utvist fra landet.
Løypa går videre ned langs nordsiden av Skogavatnet (400 moh.), så litt nedover under Troppeknuten og opp til et nytt stikryss på toppen av vannskillet på sørsiden av Lammatoknuten. Her tar stien av til Lysefjordens mest berømte severdighet, utsiktspunket Preikestolen. Avstikkeren er 1,8 km hver vei, altså 3,6 km tilsammen. Fra dette stikrysset er det 3 km ned til Stavanger turistforenings flotte hytte, Preikestolhytta. Hytta har 2- og 4- sengs rom og telefon 51 74 20 74.
PREIKESTOLHYTTA - STAVANGER
Daglig buss til Tau i korrespondanse med ferge til Fiskepirterminalen i Stavanger.