Stenbua.

Type tur: Fot/sykkel Anbefalt turperiode: Sommer/høst Avstand: 3 km Total stigning: 73 hm. Tidsbruk: 1 time

Den legendariske steinen ligger på nordsida av Dalsvatnet. Fra Dala følger du gammelveien på nordsida av Dalsvatnet ca.900 m. Kryss Dalsbekken og fortsett til du ser skiltet” Stenbua”. Derfra går du drøye 100 meter over myra. Etter knappe 100 meter inn i skogen finner du steinen, en benk og et yndet sted for en kaffepause.

I følge sagnet var det ved denne steinen de første menneskene i Storlidalen bosatte seg. Et ungt par som hadde med seg ei ku, var på leting etter et sted å bygge en gård. De ble enige om at skjebnen skulle få bestemme; der hvor kua la seg til for å hvile, der skulle de bosette seg.

Plutselig stoppet kua foran en stor stein som ruvet i terrenget. Paret bestemte seg for å slå seg ned her, og dermed var Stenboeng sin gårdshistorie født. Bureisingene klarte å bygge et levelig grunnlag for sine etterkommere, og gården er fremdeles i drift i dag.

Kilde: www.storlidalen.no og digitaltfortalt.no

HENDELSER PÅ STENBOENG

Gården har flere ganger vært utsatt for snøskred. Et sagn forteller om at gården ble rammet en gang på 1500-1600-tallet. Da folk kom frem til skredområdet var det visstnok kun en hest med brukket fot og en hane som satt på ei snøfonn og gol, eneste tegn til liv.

Januar 1737 gikk nok et snøras nedover Dalslia og traff Stenboeng. Alt liv ble utslettet. 7 mennesker mistet livet. Denne hendelsen førte til at gården ble flyttet et stykke frem i dalen til Dala.

Et jord- og steinras feide med seg størstedelen av dyrkamarka og de beste markslåttene ved Stenboeng sommeren 1873. Gårdbrukerne på Stenboeng ga likevel ikke opp, de la ned en stor innsats for å få jorda i stand igjen.

Det er likevel henrettelsen av Eli Stenboeng som det var knyttet mest dramatikk til i Stenboeng sin gårdshistorie. Tre år før det store raset i 1737 ble dattera på gården funnet skyldig i å ha skjult sin graviditet og deretter drept spedbarnet rett etter fødselen. Hun tilsto å ha gravd ned barnet i myrene i nærheten av Stenboeng. Straffen var ikke nådig. I 1731 dømte bygdetinget i Oppdal henne til døden. I 1733 ble hun halshugget, og hodet henne ble satt på stake til skrekk og advarsel.

Hør fortellingen her:

http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113967