Sund: Rundtur Selefjellet-Trellevik

Dette er en flott rundtur som tar 2-3 timer i vanlig turtempo. Det er god sti hele veien, delvis merket med varder frem til Selefjellet. Etter Selefjellet er stien merket med rødt, mens siste delen er umerket, men åpent terreng gjør det lett å finne frem. Fra parkeringsplassen følger vi veien tilbake 2-300 m der det står et skilt «Selefjellet» på høyre side. Stien fører inn på en grusvei som vi følger 150 m før vi tar av på sti gjennom en grind på høyre side. Stien videre er tydelig og stedvis vardet. Når terrenget begynner å helle mot sør må vi være spesielt oppmerksomme og følge vardene ned et berg og gjennom et lite skogholt. Vær oppmerksom her! Videre er stien tydelig hele veien frem til Selefjellet, som for øvrig ser ut som en miniutgave av Hårteigen! Når vi kommer inn under fjellet, må vi runde rutt på vestsiden for å kunne komme opp på toppen. Etter toppen skal vi videre mot vest. Når vi er nede fra toppen, må vi være på utkikk etter små stokker med rødmaling på toppen. Stien går der terrenget heller svakt mot nord og når du først er på stien, er den lett å følge. Vi kommer etter hvert ned til det som på kartet kalles Litlavatnet, men som egentlig er sør enden av Storavatnet. Herfra går stien videre langs en steingard. Etter noen få meter, er der en grind i steingarden. Her går vi gjennom. Stien rett frem, fører videre ned til Hummelsund – dit skal vi ikke. Gjennom grinden følger vi sti noen hundre meter. Videre fant vi ikke sti, men bruker du ledningsspennet og Storavatnet som veivisere, finner du lett frem. Her er usedvanlig lett å gå! Vi tar sikte på høyeste punkt foran oss og finner der en grind gjennom gjerdet. Nå fortsetter vi nordover, med ledningsspennet på venstre- og Storavatnet på høyre side. Etter en stund, kommer vi inn på en utmark med en forfallen løe og en mark som tydeligvis slås. Her går en kjerrevei til venstre. Vi fulgte denne ned på hovedveien, som vi så fulgte tilbake til parkeringsplassen. Det kan være greiere å følge utmarken til høyre ned mot Storavatnet og derfra følge vatnet frem til hovedveien. En slipper da å gå det siste stykke på hovedveien, slik vi gjorde.