Syltraversen, stykkevis eller hel

Nedalshytta er et godt utgangspunkt for en toppturhelg i og ved Sylmassivet. De høyeste toppene er Storsola, Storsylen og Nordskardsfjellet. Sylryggen med tilhørende topper og isbreer er et fortettet område med botner, breer, rygger og bratte fjellvegger. Her har vi en del av det alpine Norge stikkende rett opp av høgfjellsvidda. Noe tilsvarende fortettet og komplett alpint område finner vi ikke andre steder i Trøndelag. Lørdag går vi Sylryggen, søndag tar vi en rolig tur over Nordskardsfjellet i Skarddørmassivet.

Vi kommer oss inn til Nedalshytta, betjent, TT, fredags kveld, så vi kan starte tidlig neste morgen. Vi kan kjøre bil helt inn eller ta buss til Stugudalen og få skyss eller drosje inn til hytta.

Hele Sylryggen på langs krever hele dagen. Selve ryggen er en knapp mil lang. Turen over ryggen starter ved å gå inn til Ekorrdøra på svensk side. Vi følger ruta mot Sylstationen. Herfra skrår vi tilbake opp på ryggen og følger den innover og over toppene på Storsola, 1728 m. Ryggen er stort sett bred og fin og gå, men smalner av og er luftig (1-2 meter) på noen få passasjer. Vi har de fine fjellformasjonene på Templet ute til høyre. De fineste tverryggene og botnene i massivet ligger på østsida. Vi fortsetter lett etter ryggen mot Storsylen. Rett innunder Storsyltoppen er det en 8 meter bratt rygg hvor det er behov for noe enkel klatring for å komme opp. Dette er grunnen til at vi anbefaler å gå fra sør mot nord. De fleste som er vant til å gå og klive en del i fjellet vil ikke ha problemer med å komme opp og vil ikke føle behov for sikring. Vi har for sikkerhets skyld med et tau for at en som lett kommer opp kan sikre de som føler behov for det. Det er for dumt at noen blir stående igjen her. Vel oppe på toppen, 1762 m, kan hoved-rasten nytes. Vi er fortsatt ikke forvent med utsikten. Sylmassivet ligger helt fritt og utsikten er utrolig vid. Ned mot skardet er det merket rute. Her er noen sva som kan være sleipe. Vi fullfører ryggturen ved å ta over Lillsylen. Vi tar ryggen videre vestover og skrår etter hvert ned på ruta fra Storerikvollen.

Den korte varianten av Sylryggen er å gå opp ura til ryggen mellom Storsola og Storsylen og fortsette langs ryggen nordover etter en avstikker bort til toppen av Storsola.

Søndag tar vi turen tilbake til Stugudalen over de to toppene på Nordskardsfjellet. Mange av ryggene i Skarddørsfjella er dessverre dekket av ur som gjør det tungt å gå og blir sleip i regnvær. Turen over Nordskardsfjellet er derimot fri for ur. Vi tar opp fra Sylsjøvegen etter bekkedraget til Gjetbekken til den høyeste toppen, 1529 m, tar over på den lavere naboryggen, følger denne framover, skrår etter hvert ned på merket rute fra Skarddøra og følger denne ned i Stugudalen. Utsikten fra toppene er vid og fri bl a sørover Skarddørsfjella, utover Nesjøen, innover Sylsjøen og ned i Stugudalen.

Vinter: Disse ryggturene er ikke vinterturer for andre enn de spesielt interesserte. Vinterbestigning på Storsylen bør gjøres fra svensk side, fra Sylstationen.

Rutebeskrivelser: Både de merka rutene og mange av variantene er beskrevet i TTs håndbok Sylene og Trollheimen.

Ferdselsveier over fjellet Det har gjennom historien vært flere ferdselsveier gjennom Sylan. De ble brukt av lokalbefolkningen for å bytte varer, av pilegrimer, embetsmenn og handelsreisende. De to mest brukte rutene var fra Stugudalen og østover gjennom Skarddøra og Neadalen (daldraget der Sylsjøen ligger) til Ljung-dalen. Det var trolig denne ruta kong Sverre gikk sammen med birkebeinerne i 1177 på vei til Nidaros (Trondheim). Den andre gikk fra Stugudalen og sørover gjennom Møsjødalen via Møsjødalsvollen sørøstover langs Vigelsjøens østside forbi Haftorstøtens sørside og langs elva Ljusnan i Ljusnedalen. Spor etter denne ruta er fortsatt godt synlige og starter nede i Stugudalen hvor den følger «veien» til fjellgården Langen det første stykket. Å studere disse minnene anbefales sterkt for den som vil gå litt utenom allfarvei.

Flyktningeruter Det er en kjent sak at det var en betydelig trafikk av flyktninger og kurerer over grenseområdene i Trøndelag til Sverige under siste krig. (Bygdebok for Tydal, bind 2, antyder mellom ett og to tusen bare gjennom Neadalføret). I motsetning til rutene i Sør-Norge, gikk rutene i Trøndelag temmelig høgt til fjells, 700 - 1200 moh, og var derfor oftere utsatt for uvær som satte både kurerer og flyktninger på ekstra påkjenninger. I Trøndelagsfjellene er det flere minnestøtter over folk som stupte, enten på grunn av utmattelse eller av fiendens kuler.

Kart: 1:100 000 Sylene eller svensk 1:100 000 blad Z 6 Storlien - Vålådalen - Ljungdalen. For den norske siden: 1:50 000 Stuggusjøen og Esandsjøen.

Tekst: Roar Nålsund