Trekanten på Østvidda; fottur Solheimstulen - Mårbu - Rauhelleren - Solheimstulen

Fotturen Solheimstulen - Mårbu - Rauhelleren - Solheimstulen er en stor opplevelse på sentrale og østlige deler av Hardangervidda.

Turen fra Solheimstulen mot Mårbu starter med en jevn stigning opp åsen sør for hytta, og deretter er det en småkuppert, fin etappe før nedstigningen til Smågådalen og Smågefjorden. Passerer etter hvert Søre Holstadtjønne (bademulighet), og så videre via Olavarden og ned til Mårbu ved vannet Mår. Videre mot Rauhelleren går det først jevnt oppover Kosadalen og Grøntjønndalen, og så en fin tur videre via Krossvasshovda og over helårsbrua i Geitvassdalen og videre mot hytta på nordsiden av Langesjøen. Toppen Store Skrækken, 1429 moh, ligger rett overfor hytta på sørsiden av vannet. Fra Rauhelleren og området rundt har man bl a også fin utsikt til den lett kjennelige toppen Hårteigen lenger vest på vidda. Bak hytta ligger de spesielle fjellformasjonene Rauhellerskoran og Langesjønuten, fine dagsturmål. Siste etappe tilbake til Solheimstulen er lang, men går i et svært vennlig terreng. Dessuten kan man legge inn en overnatting i den gamle steinbua Ulvelilægeret, sørvest av Skarvsvannet, ved Store Nordmannsslepa, om man har anledning og har med seg DNT-nøkkel, sovepose, liggeunderlag og mat. Der er det primitiv overnatting på brisker uten madrasser og sengetøy. Lite utstyr, men noen kjeler og vedovn til matlaging. Hytta er ikke tilgjengelig i reinsjakta, og er ubrukelig vinterstid. Det blir ikke kjørt inn ved vinterstid. Videre går turen på østsiden av Skarvsvannet og passerer så Dyregravshalle, skiltet, et stort fangstfelt med 99 dyregraver og ledegjerder, Hardangerviddas største. Ved Dyregravshalle tar stien ned til Solheimstulen av fra slepa og går via Beltetjønne (et fint, lite og grunt badevann med ei lita sandstrand) og gjennom bjørkeskog med gamle ruiner før man igjen kommer ut på slepa et par hundre meter ovenfor Solheimstulen. Alternativt kan man følge slepa videre fra Dyregravshalle og ned til Solheimstulen. De siste kilometerne mellom Ulveli til Solheimstulen går det stort sett jevnt nedover, og vindretningen på vidda er hovedsaklig fra vest, så dermed har man litt ekstra drahjelp, om man er heldig.

Turen kan gjerne gås motsatt vei, også.