Trolsk runde mellom gamle bygdeborger fra Snømyr til Brennevinskniben

INNLEDNING Denne turen går på gamle stier i trolsk natur. Stiene er ikke breie, men tydelige nok og er merket fra Snømyr til Brennevinskniben. Kartet er hentet fra tur der GPS ble glemt avslått. gpx . Gpx sporene omfatter litt mer enn bare runda. Forsøker å slette....

I Askeladdens database kulturminnesøk er det tre åser på rekke og rad, orientert nord-sør-sørøst, navngitt hhv. som Brennevinskniben, "Ålefjær" og Borgåsen. I beskrivelsen står avslutningsvis: "Grunneier Daniel Lømsland opplyste at røysa opprinnelig var 1,5m høy. Stein ble dessverre kastet ut ca 1976. Han har ansett røysa for å være en varde. Han mener også at hele åsen kan være en bygdeborg, men spor etter forsvarsverker i form av mur finnes ikke."

STIBESKRIVELSE Parker i enden av veien i Moskedalen ved Snømyr. Gå innover skauveien og snart har du et tjern Svartetjønn på venstre hånd. Det er mulig å ta et bad. Fortsett lans tjernet og følg veien videre i venstre kant over ei myr. Stien blir tydeligere og du passerer en gammel komfyr og en gammel plog. Følg stien over myrene og etterhvert kommer du til et bratt fjell på din venstre hånd. Det er Brennevinskniben. Følg de røde merkene og gå bratt oppover smal sti til du når toppen. FIn utsikt 360 grader og bygdeborgen Borgåsen kan du se mot sør. Jordvannet kan du også skimte. Det er en haug med steiner rett ved høyeste punkt som har sin egen historie, se nederst.

Gå ned samme vei og når du kommer ned går du ikke tilbake men følger stien videre. En kan se at det nok har vært en gammel ferdselvei egnet for hest. Så kommer du til ei stor myr. Der forsvinner stien noen hundre meter pga hogsfelt. Men hold myra mot høyre og innerst på myra finner du tilbake til god sti som går inn i trolsk gammel granskog. Hold rett frem en kilometer eller så frem til du ser Igletjønn på høyre side. Hold veien mot høyre etter du har passert tjernet (inn mot fjellskrenten) og etter noen hundre meter kommer du til en mørk garasje. Gå til høyre for garasjen mot fjellskrenten og snart fortsetter du på gammel ferdselsvei. Etter noen hundre meter ser du Ålefjærveien. Fortsett på stien til høyre og gå mot fotballbanen. Snart er du tilbake til bilen i Moskedalen.

God tur.

WIKIPEDIA OM BYGDEBORGER De fleste bygdeborgene i Norge kan dateres til jernalderen, selv om enkelte er datert til bronsealderen, jfr. anlegget på Fresteåsen i Tønsberg. Ingen av anleggene som er datert har vært i bruk etter 600 e.Kr. I Norge kjennes ca. 400 bygdeborger, hvorav ca. 300 ligger i Østlands- og Agderfylkene. På Vestlandet er det registrert ca. 60, og i Trøndelag og Nordland ca. 40. Østfold er det fylket som har flest bygdeborger, med i overkant av 70. Rogalandligger på annenplass med sine 50 borger. Til sammenligning har man i Sverige registrert ca. 1000 bygdeborger, og i Danmark 26.

Bygdeborgene har til felles at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelige. De er plassert på høyder, knauser eller berg og oftest er det bratte skrenter på flere kanter, slik at borgen bare er tilgjengelig fra en side. På de stedene hvor det var lettest å komme opp ble det bygget murer. Enkelte ligger ved viktige ferdselsårer, mens andre kan ligge på holmer eller øyer. I noen tilfeller ble murene forsterket ved at det ble bygget opp en palisade av tre. Fra borganleggene er det som regel godt utsyn. Borgene varierer i form og størrelse. I sin enkleste form har borgene en enkelt mur eller voll mens andre har mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre kan være mer beskjedne med et lite borgplatå og murlengde på kun et par meter. Arealet innenfor er som regel forholdsvis jevnt og ofte finnes det spor etter hustufter innenfor borgområdet

Det er muligens to hovedtyper bygdeborger: 1. Anlegg som omslutter et stort areal, og som kan nås forholdsvis raskt. Disse ble etablert i førromersk jernalder. 2. Anlegg med mindre areal, og som er lokalisert i mer utpreget (nåværende) utmark, etablert i yngre romertidog folkevandringstiden.

Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider. I Østfold var 35-40 slike borger konsentrert rundt utløpet av Glomma og ellers langs elva. På østsiden av Mjøsa lå ti borger på rekke langs innsjøen, alle vendt mot vannet. I Trøndelag var det til sammen 33 borger.

Det er knyttet stor usikkerhet til borgenes funksjon. Enkelte hevder at borgene er forsvarsanlegg til bruk i urolige tider. Andre hevder at de må ha vært tilfluktssteder for store gårdsbruk. En annen tolking er at de er militære anlegg, og at de ble brukt som utkikksposter der varder ble brent. Andre igjen mener at bygdeborgene kan ha vært brukt i kultiskøyemed. Det kan tenkes at bygdeborgene kan ha hatt to eller flere av de nevnte funksjonene. Begrenset forskning på bygdeborger har vært gjort.