Tur full av overraskelser: Kvernhusdalen - Kringsjå - Knudane - Almedalen - Tømmerrenna ( Vennesla, Iveland)

Innledning

Dette er en flott tur der en stadig blir overrasket over menneskeskapte innslag i naturen. Alt fra fossefall av rør, imponerende vedlag, hytte i skogen og gamle ruiner. Returen går i vakre tømmerrenna.

Geocatching poster i nærheten. Se lenke.

Detaljbeskrivelse

Parker i Kvernhusdalen i heia ovenfor Steinsfossen, se "Ankomst". Gå den gruslagte bomveien innover i ca 1 km til første stikryss, ta så den bratte bomveien nedover mot Kringsjaa. Ikke ta til venstre mot Kringsjaa, men følg veien rett frem. Snart må du klatre over et solid gjerde. Fortsett rett frem. Etter ca 2 km kommer du til et imponerende anlegg bestående av hytte med mere. Må sees. Fortsett den bratte bakken rett frem til Knudetjønn. Gå videre innover der du ser solide ruiner etter gammel bygning på venstre hånd. Ikke gå videre langs bekken (du havner da bratt ned i Otra...). Snu og ta samme vei tilbake.

Ca 500 meter etter du har passert den flotte hytta, kan du hoppe opp i Tømmerrenna på en enkel måte. Gå den nedover til Setesdalsbanen krysser elva, det blir ca 1 km i tømmerrenna. Pass på hull i renna. Så tar du den lille trappa bygd i renna og går opp skauen til venstre til du treffer på grusveien du gikk på i sted. Følg veien tilbake til bilen.

Et annet alternativ enn å hoppe i tømmerrenna er å gå grusveien tilbake, men gå inn til Kringsjå og gå den vanlige delen av tømmerrennna tilbake til trappa.

STEINSFOSSEN OG TØMMERRENNA På Steinsfoss i Vennesla ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner, som er om lag fem kilometer lang. Sammen med Setesdalsbanen og den eldre kraftutbyggingen i vassdraget utgjør tømmerrenna et enestående kulturlandskap i Otra i dag. Tømmerrenna er i dag mye brukt som tursti.

Steinfoss Tømmerrenne ble bygget i tidsrommet 1954-1957, og lagt ned som tømmerrenne for transport av tømmer i 1981. Stiftelsen Steinsfoss ble opprettet for å ta vare på kulturminnet som renna utgjør, og har greid å ta vare på kulturminne ved avkastning av et fond som ble gitt som gave ved nedleggelsen av renna og opprettelsen av stiftelsen.

Fra Vaf.no

KRINGSJÅ Kringsjå kraftstasjon ble bygget på Kringsjå ved elven Otra i Vennesla kommune like før 1900. Det var handelsmenn fra Kristiansand som startet byggingen av kraftstasjonen.

I 1957 ble stasjonen nedlagt, og i 1969 var alle bygningene revet.

Kringsjå er et historisk område helt sør i Iveland kommune. Et lite samfunn som eksisterte i ca. 60 år basert på aktiviteten rundt Kringsjå kraftstasjon. Egen skole ble tatt i bruk i 1916. På slutten av 60-tallet var alle bygninger revet. I dag består området av mange kulturminner, ruiner og rester av aktiviteten rundt kraftstasjonen. Vår naturlos vil ha fokus på Kringsjå som industrisamfunn og folkelivet gjennom disse årene.

Kringsjå holdeplass: Kringsjå Kraftanlegg åpnet 21. november 1900. Dette var det første kraftverket i Otra, og var i drift frem til Steinsfoss Kraftstasjon åpnet i 1957.

I 1930 åpnet Kringsjå holdeplass, med gangvei over dammen til Kringsjå som ligger på østsida av Otra. Bua som står på holdeplassen i dag kommer sannsynligvis fra Kiledalen, noen kilometer nord for Hægeland stasjon, brukt som hvilebu for baneavdelingen

Fra wikipedia og godtur.no

PAULEN Paulen ble skilt ut fra Drivenes gårdsbruk i 1654, som den gang strakte seg fra Paulen i nord til Bommen i sør. Leilendinger og husmenn var på gården fram til 1787, da en av sønnene fra Drivenes-gården fikk skjøte på den. Siden den gang hadde gården mange forskjellige eiere.

Halvor Kristenson kjøpte eiendommen i 1865, og han kjempet for å få linjen til Setesdalsbanen lagt på vestsida av Otra ved Paulen. Kristenson tilbydde fri grunn, og det gjorde nok utslaget til at banen ligger der den gjør i dag. Dette var nok noe jernbanen senere angret på, når man tenker på det bratte og ofte snørike partiet fra Vrengen og nordover til Beihølen.

Vassdragsverket kjøpte gården i 1886 for 27.000 kroner. Den nyansatte baneformannen Ravnaas på Setesdalsbanen flyttet inn der ved åpningen av Setesdalsbanen i 1896. Det ble bygget ei dresinbu ved linjen rett ved låven, når er ukjent. De siste brukerne flytta etter at banen ble nedlagt i 1962.

Fra http://setesdalsbanen.no/ Paulen

TØMMERRENNA FRA BEIHØLEN TIL STEINSFOSSEN Tømmerrenna fra Beihølen til Steinsfossen ble påbegynt i 1952. Renna var ferdig og klar for tømmerfløting i juni 1957 og prisen var ca 1 millioner kroner. Hele fem år tok det til den var ferdigstilt og det var ingen anleggsvirksomhet i vinterhalvåret.

Steinsfossen kraftstasjon ble ferdigbygd i 1957. Vanninntaket til Steinsfossen kraftstasjon var fra Beihølen, noe som igjen gjorde at tømmerfløting mellom Beihølen og Steinsfossen da ble umulig pga manglende vannføring. Som kompensasjon for dette ble tømmerrenna bygd.

Venneslagutten Sigurd Aas hadde tømmerrenna som diplomoppgave ved NTH (nå NTNU) i Trondheim. Han prosjekterte, kostnadsberegnet og var byggelder for tømmerrenna. Den siste tømmerstokken som ble fløtet i renna er ikke sikkert dokumentert, men antakeligvis i 1976/1977. Tømmerrenna var ikke mye i bruk til fløting i løpet av de 20 årene. Fra 1977 overtok lastebiler tømmertransport til de ulike bedriftene.

En stiftelse Steinsfossen Tømmerrenne overtok i 1984 tømmerrenna vederlagsfritt fra everket og mottok kr 800 000 som det ville koste å rive tømmerrenna. Beløpet skulle brukes til vedlikehold av renna. Tømmerrenna er i dag et meget populært turområde i det til dels vernede området ved Paulen og Kringsjå. En skikkelig turistattraksjon er det blitt.

Kilde: Vennesla historielag

God tur