Vandring mellom minnesmerker i Bymarka

Selv om Bymarka har en lang og rikholdig kulturhistorie finnes det få varige merker som for eksempel inskripsjoner i stein for å hedre personer eller viser til historiske hendelser. Denne turen viser vei til alle merkene som vi kjenner til i dag. De stiene og kjerreveiene som følges i dette forslaget, er i hovedsak anlagt av Trondheims Turistforening rundt det forrige århundreskiftet.

Turen: Turen begynner foran Wullumsgården hvor en stor steinplate (1) i en tørrsteinsmur langs Sverresborg allé forteller om at den norsk/svenske kongen Carl XIV Johan dro forbi dette stedet i 1818 i forbindelse med hans kroning i Nidarosdomen. Neste stopp er Skistua ved Gråkallens fot. Følg Fjellseterveien som starter ved Byåsen butikksenter 600 m fram til Ferista (parkeringsplass). Underveis passerer du Bymarkas Vindu som markerer en utsiktsglenne ned mot Theisendammen, Trondheimsfjorden og Fosenhalvøya. Ta første sti inn til høyre etter Ferista og fortsett vestover parallelt med Fjellseterveien fram til Baklidammen. Ta stien langs nordsida av dammen fram til du krysser veien mellom Gamle Bynesvei og Tunga gård. Her starter Gamle Skivei som du følger helt opp til Fjellseter ved foten av Lille Gråkallen. Dette var den første "kjøreveien" opp til Gråkallenområdet anlagt av Trondhjems Turistforening i 1888 og som senere ble avløst av Fjellseterveien (dagens bilvei til Skistua). Etter 450 m kommer det en skiløype (Måneskinnsløypa) opp fra Tunga gård som følger Skiveien et kort stykke. Pass på å ta inn i skogen til høyre når skiløypa skiller lag med Skiveien. I en sving i Skiveien der du får første kontakt med Akebakken, finner du et skilt ved foten av en liten bakke med teksten Damenes Fallgrube. Herfra går Akebakken og Skiveien parallelt et stykke før de går sammen rett før Fjellseter (tidl. Kampervoll). Følg Akebakken forbi Fjellseter og fram til startstedet under Studenterhytta og videre fram til Skistua. Statuen med relieffet av Olaf Grilstad (2) står på haugen rett nord for Skistua.

Neste stopp er Grønlia. Fortsett videre på stien som starter ved veien rett vest for Skistua i kanten av myra og som går rett ned til Vintervatnet. Her kommer du inn på veien til Elgsethytta. 200 m etter passering av det brune heishuset ved vannkanten, tar du av til venstre inn på stien til Grønlia over Henriksåsen og ned mot Skjellbreia. På vollen utenfor Grønlia finner du minnesmerket over Ingeborg Solberg (3) som et relieff festet til en stein på bakken.

Neste stopp er den østre enden av Skjellbreia. Fra Grønlia (serveringssted) går du rett ned til Skjellbreia gjennom en glenne i skogen. Følg en svakt synlig sti til venstre (sørøstover) langs vatnet fram til den østre enden. Her, på en liten tange ut i sjøen ved Kvitsteinbekken, finner du minnesmerket over E. A. Tønseth (4) som er en stein med inskripsjon.

Som avslutning på turen skal vi tilbake til Wullumsgården via Stykket, Lagmannsetra og Tunga gård. Gå tilbake til den svake stien ute i myra og følg den til høyre omkring en 400 m til den kommer inn på "den brede vei" til Stykket. Denne følges fram til ca 100 m før fjøsbygningen på Stykkejordene. Ta rett til venstre opp bakkene på jordet og finn stien som går i øvre jordekant. Ta til venstre og følg den drøyt 200 m fram til Lagmannsetra (brant ned 25. mai 2010) hvor du møter veien fra Grønlia. Ta til høyre på veien og følg den et langt stykke helt til du kommer ned via Steinkjerringåsen til Fjellseterveien. Underveis krysses Driftsveien mellom Lian og Fjellseter. Følg Fjellseterveien nedover knapt 200 m og ta inn på ny sti som tar av på venstre side av veien. Stien går parallelt med Fjellseterveien tilbake til Wullumsgården og i tur og orden passeres Tunga gård, Baklidammen, Ferista og Stokkedammen.

Alternativer: Alt.1. Turen kan startes i storsvingen (også kalt "Dødssvingen") i Roald Amundsens vei (Vestoppfarten) hvor bautaen over Johannes Schiøtz er plassert på toppen av den høyeste fjellskjæringen i svingen. Han er kjent som far til gjenreisningen av skogen i Bymarka som startet i 1872. For å komme opp til Wullumsgården følges i tur og orden Roald Amundsens vei, Møllebakken, Kaptein Roosens vei, demningen på Theisendammen og stien langs Blyberget fram til gården.

Alt. 2. Turen kan forlenges ved å oppsøke minnesmerket over dem som under den andre verdenskrig drev den illegale radiosenderen Skylark B i sørkanten av Stadsheia. Fra Skistua tar du ned til stien langs nordsida av Vintervatnet og følger denne etter hvert nordover og ned til Klefstadmyra. Ta inn på Gamle Bynesvei på andre siden av myra og følg denne mot Byneset ca 600 m og følg den delvis gjengrodde skogsveien ca 700 m inn til høyre i kanten av ei stor myr. Ved enden av veien fortsetter du rett fram til en liten bekk som du følger oppover et kort stykke fram til en steinvarde. Minneplaten er festet til bergveggen i toppen av ura 15 høydemeter rett opp for varden.

Kong Carl Johans kroning i Trondheim i 1818 (1) Steinplaten under Wullumsgården, ble satt opp i 1843, som et 25-årsminne for kroningen av kong Carl XIV Johan i Trondheim i 1818, av eieren av Wullumsgården (Nøisomhed), Erik Olsen Wullum. Han drev stor forretningsvirksomhet i byen og brukte gården til avlsarbeid. I forbindelse med kongens kroningsferd, fikk han bygd en stor æresportal over Kongeveien rett øst for gården og skal ha vært noe fornærmet da han ikke ble invitert til begivenheten i Domkirken. Teksten på platen lyder: "Erindring af 7de septbr 1843, 25 aarsdagen efter Kong Carl Johans Kroning. Gud bevare kongen". Det kan se ut som om han ville minnes 25-årsdagen og ikke selve kroningsdagen. Kong Carl Johan var født i Frankrike med navnet Jean-Baptiste-Jules Bernadotte. Han var utdannet jurist og fikk senere en militær karriere. I 1810 ble han "headhuntet" som svensk tronfølger og er stamfar til dagens svenske kongefamilie. At kroningen skjedde i Nidarosdomen var en følge av en paragraf i Den norske grunnloven.

Bymarkas Vindu "Vinduet" ble opprinnelig hugget ut da Fredrik von der Lippe var skogsjef omkring 1960 som en glenne i skogen mellom Stokkejordene og Theisendammen. Glenna gjorde det mulig å se ut over dammen fra Fjellseterveien med Trondheimsfjorden og Fosenalpene i bakgrunnen. Stedet var markert ved Fjellseterveien med et lite skilt med teksten "Bymarkens vindu" festet høyt oppe på en telefonstolpe 10 m øst for nedgangen til Stokkedammen. Skiltet forsvant etter hvert, mens glenna fortsatt ga åpen utsikt over Theisendammen og fjorden. For å opprettholde oppmerksomheten rundt denne lille severdigheten tok O-laget Trønderbom initiativ til å lage en ny markering av stedet ved å sette opp et vindu i veikanten, innviet 17. mai 1972. Et bilde av vinduet som da ble satt opp finnes i Gaute Myhres bok om Bymarka fra 1981. 27 år senere ble dette vinduet tatt ned og erstattet av et nytt 17. mai 1999, og glenna ble igjen gjort mer åpen etter gjengroing.

Gamle Skivei Den første kjørbare veien opp til Fjellseter ble bygd fra Tunga gård i 1888 av Trondhjems Turistforening som var stiftet i 1887 og som skulle arbeide for tilrettelegging av Bymarka for turfolk til fots. Dette var ikke stort mer enn en bred sti og dekket ikke behovet for en moderne vei opp til det planlagte Fjellseter Sanatorium (turisthotell åpnet 1899). Den var dessuten svært nedslitt etter at materialene til byggingen av Skistua var kjørt opp høsten 1895. Etter at den nye veien ble åpnet i 1898 og ført helt fram til Skistua (åpnet 1896), ble gammelveien tatt i bruk som turvei og fikk snart navnet Skiveien.

Damenes Fallgrube Den bratteste bakken i Gamle Skivei, omtrent midtveis mellom Tunga og Fjellseter, bærer navnet "Damernes Faldgrube". Navnet skriver seg fra omkring 1890 hvor Trondhjems Skiklub brukte deler av husene på setra som samlingslokale. Skiturer dit opp fra byen var en populær aktivitet, ikke bare i helgene. Skiklubben arrangerte fakkelturer to ganger i uka, tirsdag og fredag, ofte med 50 – 60 deltakere, derav mange damer. På vei hjem igjen hadde faklene en tendens til å slukne i den bratteste bakken noe som førte til en del fall, særlig blant damene. Etter at Skistua ble tatt i bruk som klubbens nye lokale i 1896, døde denne tradisjonen etter hvert bort. (Fra et intervju med Andreas Udbye i 1958, bl.a løypesjef, formann og æresmedlem i Skiklubben).

Akebakken Aking ned den nye Fjeldsæterchausséen (ferdig 1898) ble raskt en populær vinteraktivitet. Da Trondhjems Akeklubb ble stiftet i 1915, ble kappakingen gjort til en konkurranseidrett. Klubben hadde størstedelen av sin aktivitet i Fjellseterveien, og av hensyn til både den organiserte og uorganiserte akingen ble det innført restriksjoner for biltrafikken langs veien. Akeklubben ønsket seg en egen akebakke i Marka, og alternativer ble utredet og befaringer foretatt. I 1939 var en linje blitt stukket ut, men byggingen kom ikke ordentlig igang før etter andre verdenskrig. Da satte kommunen inn et par hundre arbeidsledige for å bygge bakken ferdig fra Studenterhytta til Tunga gård, men arbeidet tok lang tid. Da Trondhjems Akeklubb skulle arrangere NM i 1947, måtte de bruke Fjellseterveien. I praksis ble bakken aldri fullført. Interessen for aking avtok etter krigen, og bare den øverste delen ned til Fjellsetra holdt mål konkurransemessig. Men den var i sin tid godkjent som mesterskapsbakke og regnet som Norges eneste akebakke i tillegg til Korketrekkeren i Nordmarka. I dag er bakken svært godt egnet for nedkjøring på ski.

Olaf Grilstad (2) Olaf Grilstad (1862–1942) var medlem av Trondhjems Turistforening fra starten i 1887 og kunne tidlig regnes som veteran både i foreningsarbeidet og som fjellmann. Med boligen Horgheim høyt oppe i Møllebakken hadde han Bymarka på nært hold og var en av dem som kjente dette terrenget best. Grilstad var blant annet en av de åtte eierne av den lille hytta (nå revet) i nordenden av Kvistingen. Kvistinghytta ble bygd i 1880-årene. Han ble naturlig nok en sentral person i Turistforeningens tilrettelegging. Han søkte tidlig opp i fjellet som en av pionerene i Trollheimen med vandringer på kryss og tvers til alle årets tider, blant annet 40 påskeskiturer på rad, og tilegnet seg en lokalkunnskap som kom godt med i foreningens arbeid (blant annet som ruteinspektør). Han satt i Turistforeningens ledelse i periodene 1894-1896, 1898-1902 og 1910-1920.

Han var også en sentral person i Trondhjems Skiklub. Han var formann i TSKs byggekomite for Skistua 1894-96. Sammen med E.A.Tønseth fant de i 1898 emnet til den berømte Gråkallbakken som ble tatt i bruk 1899, Trondhjems svar på Holmenkollbakken. Utnevnt til æresmedlem i Skiklubben i 1904 og æresmedlem i Turistforeningen i 1922. Minnesteinen ble reist ved Skistua i Bymarka i 1957 etter initiativ fra Andreas Udbye. Steinen prydes av et relieff utført av billedhuggeren Oscar Lynum og viser teksten "Olaf Grilstad – Pioneren for skiløpningen i Trondhjem og Trøndelag. Reist av venner."

Ingeborg Solberg (3) Minnesteinen på Grønlia hedrer minnet etter Ingeborg Solberg fra Leinstrand som var vertinne her sammenhengende i 56 år til sin død i 1962, 86 år gammel. Ingeborg var meget populær blant turfolket. Trondheim kommune kjøpte stedet i 1900 og startet servering i 1906. Steinen prydes av et relieff utført av billedhugger Karl Johan Flaathe og viser teksten "Ingeborg Solberg. Takk for all hygge du skapte på Grønlia. Reist av venner 1963". Initiativtakere var Arne Karseth og Kjell Bugge.

E. A. Tønseth (4) Ernst Andreas Tønseth (1856–1939) ble i ung alder ansatt i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og fikk gjennom dette arbeidet interesse for turistsaken i en vid forstand. Han etablerte seinere eget turistbyrå, spedisjons- og kommisjonsforretning og hadde gjennom forretningene mye kontakt med utenlandske reisende. Erfaringene fra dette området kom godt til nytte da han i 1891 kom inn i styret i Trondhjems Turistforening, som i de første årene også arbeidet for denne formen for turisme. Han satt 12 år sammenhengende i styret og la ned en stor innsats i prosjekter som Leirfossveien/Fossestua, stier i Bymarka, Fjellseterveien og Fjellseter turisthotell. Da Turisttrafikkforeningen, den seinere Reisetrafikkforeningen, ble stiftet etter århundreskiftet overtok denne mye av arbeidet for den generelle turismen, og Tønseth følte da at hans rolle var utspilt i TT.

I tillegg til sitt arbeid for turistsaken i byen, var E.A. Tønseth mer enn de aller fleste en fjellets mann, i første rekke som skiløper, fisker og jeger. I 1880- og 90-årene gjennomførte han flere lange skiturer i høyfjellet og regnes som en av pionerene på dette området i Trøndelag.

Minnesteinen over Ernst Andreas Tønseth (1856-1939) ble reist av Trondhjems Jæger- og Fiskerforening og Nordenfjeldske Fuglehundklub i 1947 og viser teksten "Her døde E.A.Tønseth Bymarkas venn 16-9 1939". Han døde av slag ombord i robåten under en fisketur på Skjellreia.

Johannes Schiøtz (Alt. 1) Forstmester Johannes Schiøtz (1835-1897) var født i Stavanger og skogbruksutdannet i Tyskland. Han er hedret for sin innsats med å gjenreise skogen i Bymarka som på 1800-tallet var omtrent uthogd og fri for større vekster. Han tok initiativet til å starte skogplanting i området Ilbergan mellom Ilsvika og Fagerlia og de første utsettinger av planter skjedde i 1872 og 1873. I 1875 ble Kristian Mandrup Elster ansatt som forstassistent og ledet plantearbeidet fram til sin død i 1881. Han døde av lungebetennelse 40 år gammel. Heretter ledet Schiøtz selv skogplantingen fram til sin død i 1897.

Schiøtz-bautaen står på en høyde ovenfor Dødssvingen i Roald Amundsens vei og ble reist av Trondheim kommune i 1900 etter initiativ tatt av redaktør Haakon Løken i Dagsposten. Bautaen har et bronserelief flaget av billedhuggeren Jens Munthe Svendsen og viser ellers teksten "Forstmester Johs Schiøtz Grundlægger af Plantningerne i Bymarken 1871-96. Reist af Trondhjems Kommune".

Skylark B (Alt. 2) I foten av den stupbratte bergveggen i sørvestenden av Stadsheia og nordvest for Klefstadåsen drev noen studenter fra NTH en illegal radiosender under andre verdenskrig med rapportering til England av trafikk på Trondheimsfjorden og Trøndelagskysten. Senderen ble kalt Skylark B og var brakt til Norge fra England. Virksomheten foregikk ca et års tid 1940/1941 og senere flyttet til Jonsvatnet hvor driverne straks etter ble avslørt av tyskerne. I 1998 ble en minneplate satt opp etter initiativ av Trondheimsgruppen i Norsk Radio Relæ Liga på stedet i toppen av ura hvor sendingene foregikk. En av de fem som er nevnt på platen omkom i tysk fangenskap. Oppstigningen til minneplaten er markert med en steinvarde ved bekken langs foten av ura.

UT I MARKA

• 58 turer i Trondheimsområdet Obligatorisk turbok for deg som liker å gå i Marka.