Photos
Practical
Sponsored links
Magasinet - frilufteksperten siden 1991
Get Inspired - alt i trening og fritid
Reviews
Details
Jeg gikk denne turen alene i mai måned. Snøen ligger fortsatt helt ned til Krossbu, noe som passer bra når man skal gå på ski. Jevne fine oppoverbakker. Jeg var nøye med å holde meg unna (øst for) vannføringen fra Leirbreen og Leirvatnet hele tiden. Å holde seg godt unna vann er i det hele tatt en god ide på denne tiden. Det finnes visstnok andre ruter som går opp på Leirbreen før man bestiger tinden, men disse vil jeg ikke valgt i snesmeltingstiden. Jeg holdet til venstre opp et dalsøkk øst for Leirvatnet og kom da fint opp på et høydedrag som jeg holdt hele veien bort og rundt vannet inn til fjellet.
Man går på ski oppover et lite stykke på Smørstabbtinden, så lenge det passer. Men så satt jeg ski og staver fra meg og gikk til fots opp på selve fjellet. Det blir da delvis vandring i snø og på fjell. Det er ett bratt heng man må forsere. Sikring er ikke påkrevet men det kan være en fordel med isøks og stegjern. Selv hadde jeg ikke det, og var da nøye med å bruke armene også. Stigningen er neppe farlig, men hvis du lett blir svimmel kan den være krevende.
Over kanten er det lett å gå opp det siste stykket. Vel oppe står du på en liten topp med varde, og har et utsyn som man ikke ofte opplever, selv ikke i disse trakter. Særlig utsynt nedover traversen mot Kniven og Sokse er rå. Jeg ville ikke ha gått ned der alene eller uten sikring.
Turen opp kan ta 6-7 timer og 2-3 timer ned. Unge og spreke kan klare det raskere. Selv trakk jeg pulk opp med telt og lå under fjellet. Dermed kunne jeg tinderangle på de andre østlige tindene mot Veslfjelltind dagen etter. Gå med fjellski med feller på denne tiden av året! Vanlige turski kan bli for smale i råtten snø, og randoski kan bli litt uinteressant da det få steder er bratt nok til å få glede av nedfarten.
Turen til Store Smørstabbtinden føles veldig bra. Den er det mest massive og mektigste fjellet i området. Ta den inn på din bucket list. Så kan du stå på Sognefjellveien etterpå med turistene og se fjellet og tenke at - jo, du var der.