Berg-Hengjefjell i Valle (Setesdal)

Denne turen skal som alltid gjennomføres med den største respekt for de utfordringene som er forbundet med denne type utfoldelse. Tur til ”Hengjefjell”, en tur av høyeste rang i Setesdal for fjellsportinteresserte fra hele Sørlandet. Vis respekt for været og værmeldingene.

Som det seg hør og bør var vi inne på yr.no i dagene før vår utpekte lørdag. Med daglig påfyll av hvitt gull, skjønte vi etter hvert at også nedre del av traseen ville bli kjørbar. I tillegg løyet den meldte vestlige kulingen dag for dag. Turen kunne realiseres, dette måtte bli bra!

Hengjefjelltraseen Da en slik tur er av det ypperste, ville det være galt å ikke tipse andre likesinnede. En liten mail til noen venner var nok til at det denne lørdagen kl 11 sto 12 håpefulle entusiaster på veg fra parkeringsplassen ved Berg i Valle og inn mot Hengjefjell (1314 moh).

INFO: Hengjefjell ligger et par km øst for DNT Sørs turisthytte Stavskar, og vår trasé gikk derfor østenfor Stavskarløypa og rundet ned igjen til Løyland, på vestsiden av Otra ved Rotemo/Flatland. Kartet hentet fra http://www.norgeskart.no/

Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer Hver og en av oss var utstyrt med feller, skredsøkere, søkestenger, spade, hjelm og et velkomponert innhold i sekken. På turen oppover traff vi på en snøbyge, noen kulingkast og en hytteeier som kunne fortelle at ”Dagmar” hadde flyttet hytta hans 5 meter.

Etter omlag 6-7 km og 700 litt kalde høydemeter nådde vi Hengjefjell og vi kunne ta på hjelm og fjerne fellene. Nå lå nær 1000 meter foran oss. Nord og ned på en måte.

Vetle på 9 hadde fått lov til å bli med sin far og de andre fjellvante damer og karer. Han hadde carvingski med påmontert BC-binding og rant telemark så snøføyka stod. De fleste andre skibumsene hadde randonee-ski og parallellsvingte seg nedover, alle med store smil om munnen.

I øvre del av nedkjøringen var snøen litt pakket og fallprosenten høy. Lengre ned var det glissen bjørkevegetasjon og snøen ble dypere og mer forutsigbar. Noen av oss satte kursen mot ei seterløe som en av oss hadde luftige erfaringer med. Han skvatt over taket og ble borte. Kort etter rapporterte han tilbake ufarlig dropphøyde og Vetle satte utfor. Han ble også borte en kort stund før vi andre fulgte på. De siste 100 høydemeterne ned til bommen og bilene gikk i scooterspor. Her ventet tørt tøy, kjeks, vann, varme biler og mange gratulasjoner til den niårige førstereisgutten.