Blåfjellenden - Fidjadalen - Eikeskog

Den flotteste fjellturen.

Mitt favorittsted er opplagt Fidjadalen i sørrogaland. Dalen begynner rett over Månafossen. En turistattraksjon i dette distriktet, med en god del besøkende hvert år.

Den går opp til Blåfjellenden midt mellom Hunnedalen og Flørli i Lysefjorden. Dalen har ikke tekniske inngrep ut over noen få rester av gamle garder og støler, er i dag landskapsverneområde, og må regnes som villmark.

Det er fisk i hele vassdraget fra Månafossen og opp til Blåfjellenden. Tidligere ble det tatt en del stor fisk i Fidjavatnet, men i dag blir det helst stekefisk både i vannene og i elva, selv om det fortsatt blir fisket en og annen storfisk.

Et stykke nedenfor Blåfjellenden ligger Fidjafossen. Den er ikke imponerende høy, kun rundt 40 meter. Det som gjør fossen til et lite høydepunkt på turen, er at stien praktisk talt går helt nede ved fossekanten, og at fossen kommer svært brått på.

I tillegg er Fidjadalen kjent for ”Huldrehaugene” en samling steinhauger med merkelig kont form som ligger halvveis i dalen. Uten å ha belegg for teorien, mener jeg disse kan ha oppstått ved at stein og grus er kommet under isen i et hull, og at isen sener er smeltet ned. Det må også etter min ringe mening være ”dødis” groper enkelte plasser – spesielt litt innenfor Månastødelen, hvor stien går rett ved siden av et dypt søkk.

Stien krøker seg fram gjennom deler av dalen. Enkelte plasser er steinene slitt, det må ha gått folk opp og ned der i flere tusen år.

Det tar normalt 5 til 7 timer å gå opp dalen. Det går kortere tid nedover på en tørr og fin dag.

Flere plasser langs stien er det mulig å overnatte i naturlige "hellere", og det er også mange fine plasser å slå opp teltet. Jeg har min egen plass langs elva, nedenfor Månastødelen.

Det er selvsagt også sagn om hulder og bønder fra området. Odelssønnen på Fed giftet seg med ei hulder, og ble velstående. I den forbindelse er det fortalt en del historier. (At skattelistene betegner garden som ”utarmed” må være en overdrivelse…)

Men den viktigste grunn til at jeg mener Fidjadalen fortjener betegnelsen ”min flotteste fjelltur” er naturen. Spesielt tidlig på våren med lukten av hegg og lyden av fugl, er dalen en flott plass for overnatting/turer.

Det kan være vanskelig å komme ned dalen tidlig på året. Stor vannføring (i forbindelse med regn og snøsmelting) kan gjøre det umulig å passere juvet ved Fidjafossen.

Fidjadalen er ingen plass å bevege seg på ski - faren for snøras er forholdsvis stor.