Grødem

Opprinnelig ble Grødem skrevet "i Griotheimi", som betyr at her var det mye stein. Soga forteller at under rydding av ny jord på Grødem, måtte de ta hjem hestene om nettene fordi det var så mye stein i utmarka at det ikke var råd for de å legge seg nedpå.

Det har vært fast bosetning på Grødem siden folkevandringstida (300 – 600 e.Kr). Trolig var her ikke mer enn to bruk i starten. I tida etter Svartedauden ble ett av disse brukene og hele Dusavik avfolket. Omkring 1520 var Sven "på Grødwm" den eneste bonden her.

I 1855 bodde det 55 personer på Grødem, 19 av disse var husmannsfolk. I de neste 20 årene økte folketallet mye. I 1875 var folketallet på Grødem 142, det høyeste folketallet noen gård i Randaberg kom til å få i løpet av 1800-tallet. Nest størst i 1875 var Viste med 122 personer. Den viktigste årsaken til økningen i folketallet, var fattighuset i Ryggstranden. Randaberg fattigvesen hadde fått feste på ei tomt av Ånen Ånensson d.y. i oktober 1867, en 15 meter lang og 10 meter brei tomt. I 1875 bodde det 17 fattige i huset, 10 voksne og 7 barn.