Indre og Ytre Syltevika. Krigshistoriske minner og DNT-hytte ved Syltefjorden.

Nordøst på Varangerhalvøya finner du flere fraflyttede fiskevær. Det mest kjente er kanskjeHamningberg i Båtsfjord kommune. Stedet er spesielt i finnmarkssammenheng med sin intakte bebyggelse fra 1800-tallet. Den 40 km lange veien mellom Svartnes og Hamningberg er en del avden nasjonale turistvegen "Varanger", se lenke nedenfor. Kjøreturen på Fv341 er en opplevelse i seg selv. Veien forfølges av skifer, sandstein og andre bergarter blandet sammen i et virvar. Bevegelser i jordskorpa har gjort at skiferplatene er stablet på skrå, og vind og frost har erodert dem gjennom millioner av år og sprengt dem fra hverandre. Spektakulært !

Vardøhus museumsforening eier hytta som Varangerhalvøya turlag leieri Indre Syltevika, noen kilometer fra Hamningberg. Indre Syltevika ligger i Syltefjorden, med Austhavet og Barentshavet rett utenfor. Det er den østligste DNT-hytta i landet, faktisk ligger den lenger øst enn Istanbul. Hytta var opprinnelig bolig for ekteparet Bruvoll fra 1930 årene og har en spennende historie, blant annet p.g.a partisanvirksomhet under krigen. Se lenke nedenfor om de norske partisanene i Finnmark 1941-44.

Enkleste adkomst er med bil langs den sommeråpne veien, Fv341, til Sandfjord og videre inn langs den lakseførende Sandfjordelvatil Syltevikmoan. Fra veienden her går det umerka sti langs østsida av Syltevikvatnet og ned til Indre Syltevika.

Før du kommer til sørenden av Syltevikvannet finner du det som påstås å være en samisk offerring, på ca 6-7 meter i diameter. Opprinnelse og bruk av steinringen er ikke fastslått. Syltevikvannet er kjent for å være et godt fiskevann, så prøv gjerne noen kast her.

Når du har kommet ned til fjorden, følger du stien østover og du vil finne hytta med sin fantastiske beliggenhet like nordøst for bukta i Indre Syltevika. Legg forresten merke til at stien delvis er opparbeidet som kjerrevei. Her har Andreas Bruvoll og hans hest hatt noen strevsomme arbeidsstunder for å frakte høyet ned fra slåtta ved Syltevikvannet.

Fotturen er på knapt sju kilometer og tar snaut 2 timer, i relativt enkelt terreng. Har du en bil som ikke trives på litt røffere veier kan du starte ved Sandfjord og gå det første strekket på vegen. Da blir turen på drøyt en mil og tar knapt tre timer. Noe våt mark over myrene langs Syltevikvannet, men enkelt terreng å ferdes i. Det går også en umerka sti på vestsiden av Syltevikvannet. Denne er omtrent like grei, men du må krysse bekken nedenfor Syltevikvannet. Det ligger vanligvis stokker over bekken.

Dersom du ikke tar samme vei tilbake som du kom, anbefaler vi at du går via Ytre Syltevika.Følg stien østover fra hytta, en steinete sti over høyden og ned igjen til naturreservatet Ytre Syltevika. I middelalderen bodde det omlag 50 mennesker her. Langs fjæra ser du enorme mengder drivtømmer fra de sibirske elver som etter års ferd med drivisen over Polhavet og siden med Golfstrømmen, har landet her. Det har vært godt med tilfangst av ved gjennom tidene.

Naturreservatet har blant annet et strandvollsystem som viser landhevingen etter istiden og havets erosjon i lagdelte bergarter. Kystnaturen her ute er uhyre sparsom. Hvis du holder litt øst for inntegnet rute til Syltevikvannet - opp mot Svartnesbruna - kan du se flere "buemurer" av ukjent alder. I ly av muren lå bueskytteren i skjul under jakt på villrein.

Ryktene sier at man alternativt kan gå langs fjæra i Syltefjorden ut til Skjåvika/Hamningberg, men dette har vi foreløpig ikke testet ut.

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute ?

Varangerhalvøya turlag

Erik Sundland, Øystein Ruud og Johanne Salamonsen.

...mer om partisanere og Syltevika kan du også lese om i den suverene boka til Alf.R.Jakobsen, "Rød august";

"Da den sovjetiske Nordflåtens partisaner sommeren 1942 satt opp en radiobunker to hundre meter fra hjemmet deres, ble livet til Alfhild og Andreas Bruvoll fullstendig forandret. Sammen med andre i lokalsamfunnet ble ekteparet involvert i en strid på liv og død mot den tyske okkupasjonsmakten. Dette skulle ende i en av de største tragediene som rammet mostandskampen i Norge under den andre verdenskrig. Over ett hundre kvinner og menn ble drept eller sendt bort til å sone sin straff i tukthus. I boken får leseren vite fra førstehåndskilder historien bak det som hendte da det sovjetiske nettverket i nord ble sprengt."