Ingaleden

Inga fra Varteig (1183-1235)

Mor til Håkon Håkonsson, konge i Norge fra 1223-1263. Under Håkon Håkonsson hadde Norge sin storhetstid i middelalderen. Håkon Håkonsson laget moderne lover og bedrev utstrakt handelsvirksomhet med omverdenen, og sørget for allmenn velstand og framgang. Håkons mor Inga var av god bondeslekt fra Varteig, og kom sannsynligvis fra en gård vest for nåværende Varteig kirke.

Inga skal ha vært meget vakker. Hun gjorde kong Håkon Sverressons bekjentskap under et opphold hos sin frende Audun i Borg høsten 1203. Da det ble kjent at Inga bar kongens barn, måtte hun flykte fra kong Håkons Sverressons fiender baglerne. Hun søkte tilflukt hos presten Trond på Folkenborg der hun fødte sønnen Håkon Håkonsson i 1204, Nyttårsdagen 1204 døde plutselig kon Håkon Sverresson. Den avdøde kongens menn, birkebeinerne, lå i krig med baglerne, og for å beskytte det unge kongsemnet ønsket birkebeinerne å bringe Håkon Håkonsson i sikkerhet hos kong Inge i Nidaros.

I opplendene var baglerne sterkest, og birkebeinerne dro derfor over beilet fra Lillehammer til Østerdalen for å unngå en risikabel ferd gjennom Gudbrandsdalen. De beste skiløperne ble sendt i forveien med kongsemnet. De nådde velberget ned i Østerdalen, der bøndene tok vel imot dem, lånte dem hester og viste vei nordover.

Inga fra Varteig ble aldri dronning i Norge, men er en av sagaens særegne kvinneskikkelser. Hun fikk imidlertid oppleve å se sin sønn som en av Norges største konger. 1 1217 bar hun jern for sannheten om at Håkon Håkonsson virkelig var kong Håkon Sverressons sønn.

Ingaleden Ingaleden er merket med blå og hvite metallplater med Inga fra Varteig. De hvite båndene Inga holder, symboliserer bandasjene som ble surret rundt Ingas hender etter at hun måtte bære jernbyrd. De bandasjene ble tatt av var sårene borte, noe som beviste at hun var kongsmor.

Ingamerkene er noen steder supplert med blåmerking, retningspiler og stedsnavnskilter. Det er sparsomt med merking langs veier uten veikryss.

Landskapet på leden varierer fra kupert og til dels vilt terreng langs Glomma i Varteig, til store landbruksområder og skogsområder i Rakkestad og Eidsberg. Leden passerer underveis gårder, spredt bebyggelse og tettbebyggelse, forlatte småbruk og husmannsplasser, kulturhistoriske minnesmerker og beiteområder for husdyr.

Leden går hovedsakelig på mindre bygdeveier, for det meste på grus, og med enkelte partier på skogsstier. Ingaleden kan også sykles, men på tre partier i Varteig (ca. 1,5 km) og ett parti i Rakkestad (ca. 1 km) må syklene trilles. På strekningen fra Eidsberg stasjon til Folkenborg anbefales det å sykle på asfaltert vei via Mortvet og Haga.

Det er gode parkeringsmuligheter både ved Varteig kommunelokale og på Folkenborg. I tillegg er det parkeringsmuligheter flere steder underveis.

Kollektivtransport til start/mål: Buss stopper ved Ingastøtta i Varteig. Fra Folkenborg er det 1,5 km til busstopp og jernbanestasjon på Mysen. Det er begrenset rutetilbud med tog og buss i helgene. Det anbefales derfor å planlegge reisen med www.ostfold-kollektiv.no og www.nsb.no

Ingaleden er etablert av: Orienteringslagene og historielagene i Eidsberg, Rakkestad og Varteig. Spørsmål og tilbakemeldinger: Sarpsborg Idrettsråd, tlf, 916 16 740