Jotunheimstien Etappe 5: Storlondammen - Liomseter

Storlondammen – Skjellbreidhytta Antatt tid: 3 timer og 30 minutter

Denne delstrekningen går gjennom Fåberg Vestfjell.Se også http://www.faaberg-vestfjell.no/

Storlondammen, som demmer opp elva Vismunda, ble i sin tid bygget for å skaffe større vannføring under tømmerfløtingen. Nå som tømmeret går på lastebil, er funksjonen kun å beholde et attraktivt vann på stedet. Det er gode parkeringsmuligheter ved Storlondammen, og det er anledning til å fiske. Fiskekort kan kjøpes (selvbetjent) ved bommen til Svartdalsvegen som starter fra Storlondammen. Fylkesveg 250, som går mellom Lillehammer og Dokka, passerer stedet. Traseen nordover fra Storlondammen er merket med kjente og kjære røde T-er eller røde merker på trærne.

Fra Storlon følger vi setervegen fram til Vismundsetra. Fra Vismundsetra går vi vegen fram til avkjøringa til Bleiklia. Sidevegen er kjørbar noen få hundre meter, men etter at vi har passert to hytter, følger vi den gamle, grasgrodde setervegen nordover et par kilometer. Der er det skiltet til venstre gjennom skogen fram til et dyrkingsfelt sør for Borosetra. Der klatrer vi over gjerdet og kommer etter hvert inn på setervegen igjen.

Rett sør for Borosetra går stien via Hovsetra fram til Åltjern. Omleggingene fører til mindre gåing på veg og mer i terreng. Som navnet Åltjern sier, så finnes det noen tjern i området. Jotunheimstien går ikke bort til disse tjernene, men det er ikke lange avstikkeren for de som vil fiske (et av Åltjernene er tilrettelagt for fiske for rullestolbrukere). Fra Åltjerna går stien i terrenget fram til setergrenda Brahus. Der var det i eldre tid et enkelt sagbruk. Husene til saga er borte, men sagbladet og sagbenken finnes fortsatt på oversiden av vegen.

Fra Brahus tar vi til venstre og følger setervegen. Vi krysser bekken som kommer fra Skjelbreidvatnet, og der ser vi skiltingen for skiløypene som går forbi dette stedet om vinteren. Etter 900 meter på setervegen kommer vi til et kryss der det er skiltet til Skjellbreidhytta.

Nå er vi midt i setergrenda som bærer navnet Skjellbreida, og etter å passert et par setre, er vi framme ved målet for dagens etappe, nemlig den ubetjente hytta som drives avDNT Lillehammer. Området stien går gjennom, kalles Fåberg Vestfjell, og ligger i Lillehammer kommune. Det er preget av fjellskog og setergrender samt en rekke idylliske vann eller tjern.Skellbreidhyttaligger lengst nord på setergrenda, 920 moh. Egen båt på Skjellbreidvatnet kan benyttes av DNTs medlemmer som bruker hytta.

De som planlegger å starte vandreturen fra riksveg 250 over Vingromsåsen, anbefales å parkere på høyden rett øst for Storlondammen (også kalt Nyseterhøgda, etter setergrenda Nysetra på sørsiden av vegen). Der er det parkeringsplass på nordsiden av riksvegen. T-merket råk går fra parkeringsplassen til Vismundseter.

Denne ruta dekkes av kartet Jotunheimens forgård, målestokk 1: 100 000. Dersom det er ønskelig med et mer detaljert kart, kan vi anbefale Follebu 1:50:000.Der er riktignok ikke Jotunheimstien tegnet inn, men til gjengjeld finner vi alle stedsnavnene vi trenger.

Det er dessuten fint å sykle fra Storlondammen til Skjellbreidhytta. Turens lengde er 13-14 km.

Skjellbreidhytta – Kittilbua Antatt tid: 4-5 timer Kart: Jotunheimens forgård, målestokk 1: 100 000 er tilstrekkelig. Enda bedre er det å ha et kart i målestokk 1: 50 000, f.eks Gausdal Vestfjell utgitt av Gausdal fjellstyre i 2004.Da er det lettere å følge med på stedsnavnene.

Den T-merkede stien forsetter nordover fra Skjellbreidhytta, og kommer raskt opp på snaufjellet, som med et fellesnavn kan kalles Skjellbreidmassivet. Her er det fin utsikt i alle retninger. Den mest kjente toppen heter Prestkjerringa, 1060 moh. Det er vel verd å ta en avstikker dit. Det er montert en tavle (eller sikteskive) på Prestkjerringa som viser retningen til nesten 60 topper i hele Sør-Norge. To andre topper som ligger til venstre for T-stien er Myssmørhelje og Gammelhans, som for øvrig markerer at stien nå går over i Gausdal kommune.

Stien passer enda et sted som heter Nysetra. Kanskje burde vi benytte navnet Auggedals-Nysetra for å kompensere for navnelikheten? Men kartet bruker uansett bare betegnelsen Nysetra, så da er vi kanskje like langt? Setervegen følges et lite stykke ned til den nederste setra, Ringen seter. Derfra tar vi til høyre langs en skigard (her er det skiltet til Kittilbua) og over en bekk. Etter noen minutters gange kan vi se Morgobeittjernet inn til høyre. Stien går i et litt rålendt område på nedsiden av tjernet.

Etter hvert krysses bekken som kommer fra Heimtjernet, og stien fortsetter ned til Bentsetra. Setervegen følges noen meter (ca 10 minutter) nordover før stien tar til venstre ved den fremste setra og fortsetter langs gjerdet i glissen granskog. Etter hvert blir det litt myrlendt, og stien krysser noen bekker. Legg merke til at myrene er jernholdige. Myrmalm var nemlig gjenstand for en betydelig virksomhet i dette fjellområdet i eldre tid. Jernproduksjonen skal ha vært så stor at mye ble eksportert. Stien krysser så vegen som fører ned til forsvarets treningsleir på Kittilbu. Nå er vi like ved kulturstien som går mellom Kittilbu utmarksmuseum og Dokkfløyvannet. Ei fin grasgrodd slette med benker og bord ved Kittilbubekken kalles Haugen Ved nærmere ettersyn er steinene på sletta ikke vanlig gråstein, men klomper av slagg etter tidligere tiders jernproduksjon.Kittilbualigger rett sør for denne sletta!

Kittilbua - Vestfjellhytta Antatt tid: 6t 30 min. Stien på denne strekningen er merket med røde T-er (og røde merker på enkelte trær der stien går gjennom skog).

Merk at det nå er ny trasé fra DNT Lillehammers ubetjente hytte Kittilbua. På starten følger vi kulturstien nedover i retning skogskoia. Derfra går den nye traséen i skogsterreng i vestlig retning (på nedsiden av fylkesveg 204). Stien krysser Dokkfløyvegen, og kommer fram til fylkesvegen like ved den tilrettelagte fiskeplassen ved Valdrestjønna. Stien fortsetter på oversiden av fylkesvegen fram til Gamle Liomseterveg. Stien er skiltet og merket.

Etter ca to km på Gamle Liomseterveg går stien inn i Dokklihamninga, der storfe fra Gausdal går på beite. Muligheten for å se flokker med ammekyr og kalvene deres er stor. Stien går over Obleikhaugen.

Stien videre fra Øvre Dokkliseter passerer et stykke unna et vann ved navn Dunglungen (ikke helt inntil, slik det kan se ut på kartet til Gausdal fjellstyre). Det er fullt mulig å ta en avstikker ned til Dunglungen for dem som ønsker det. Stien fortsetter i blandingsskog med bjørk og gamle graner opp til Hornsjøfjellet 1054 moh (god utsikt!). Her går stien i et attraktivt snaufjellområde som få fotturister kjenner fra tidligere. Myra nord for Hornsjøfjellet har enkelte våte partier, men her har DNT Lillehammer lagt ut fine klopper. Stien forlater Dokklihamninga ca to km før Vestfjellhytta, og der må vi klatre over gjerdet (på en fin gjerdeklyver). Her følger stien en kjerreveg fram til hytta. Det er lite med rennende vann mellom Dokklia og Vestfjellhytta, så husk å ta med drikke!

Vestfjellhytta ble nyoppført i 2015, og er vel verd et besøk. Hytta er godt utstyrt, har 18 sengeplasser og eget rom for hund/hundeeier. Ta gjerne et par overnattinger her, og utforsk turmulighetene i området. Egen kano til disp på Slivatnet.

Vestfjellhytta - Liomseter (ca 4 t)

Fra Vestfjellhytta går stien i vestlig retning mellom setrene (Nysetra/Bødalsnysetra). Traseen mellom Vestfjellhytta og Grytlia går stort sett i åpent lende. Jotunheimstien følger det gamle Budei-råket mellom setrene. Det er interessant å se hvor gamle råk ble lagt i terrenget. Selv om noen myrdrag må krysses, fant budeiene (eller frierne deres) tørre rabber å gå på der det var mulig. Det er lagt ut mange meter klopper/gangbaner på strekningen slik at myrene nå er greiere å forsere.

Fra Grytlia går stien på nedsiden av det gamle seterhuset og rett over setervollen. Gjerdene rundt setra har falt ned for lenge siden, men stien videre tar av fra der gjerdet en gang sto lengst nordvest på vollen. Stien fortsetter til den møter en annen sti som kommer fra ei hytte som er avmerket på 1:50.000-kartet til Gausdal fjellstyre, og videre over bekken "Gryta" som kommer fra Gryttjernet. Derfra følger stien et gammelt råk i bjørkeskogen fram til Revåa, der det er bygd en fin tømmerbru avDNT Lillehammeri samarbeid med ressurspersoner fra vår søsterforening i Oslo.

Fra brua over Revåa er det tydelig merket T-sti over Nordre Suluhøgda,1122 moh, og ned til Liomseter. Suluhøgdene er et terreng med vidt utsyn, og som vil være kjent av mange fotturister som i årenes løp har besøkt Liomseter.

Anbefalt kart: Gausdal Vestfjell 1:50 000.