Kanotur i Bymarka - 11 km på vann

Dette er en familievennlig, men skikkelig padletur i Bymarka som gir nye og spennende perspektiver på dette terrenget. Leirsjøvassdraget omfatter en stor del av Bymarka: fra Vintervatnet i nord, til Bjørktjønna og Svartvatnet i sør, fra Kvistingen og Lomtjønna oppe i heiene til Lianvatnet og Haukvatnet nede mot byen.

Fjellanlegget på sørsiden av elva ble anlagt da drikkevatn fra Jonsvatnet i 1993 ble koblet inn på de ledningene som før hadde ledet brunt Leirsjødrikke.

To voksne greier med litt fintfølelse å bære kanoen opp trappa til toppen av dammen. Med trille er det kanskje greiest å dra kanoen til vatnet via kjøreveien opp-om Frøset. Vassdraget er reservedrikke-vannskilde for byen: Fiske, leirslagning og bading er forbudt. Lenger oppe i vassdraget er fiske tillatt.

Turen: Den nåværende dammen stod ferdig i 1929 etter at kommunen hadde ekspropriert områdene rundt (Litl-) Leirsjøen (også kalt) Frøsetvatnet og Skjellbreia fra Byåsen bygdeallmenning. Før det hadde det også vært dam og aktivitet her oppe. Blant annet var en stampemølle i drift fra 1848 til forrige århundreskifte. Det er satt opp et skilt som forteller om dette ved veien der Vådanbekken møter Leirelva. Og det var en bekkesag ved Trudvang. Saga ble kjøpt og flyttet av bygdeallmenningen i 1954 til nord for Nordmyra ved Vådan, og det ble hogd da for første gang på 1900-tallet tømmer i området. Her, som i store deler av Bymarka, var skogen snauhogd da skogreisningen startet på 1870- tallet. Industriaktiviteten lenger nedover i elva var mer omfattende. Her har det vært ullspinneri, sagbruk, såpekokeri, beinmelfabrikk, kraftverk, kornmøller, papirfabrikk, brenneri og kruttmølle. Navn som "Prøven" og "Forsøket" lever fortsatt som minne om industrireisningen som Leirelvas fosser ga energi til.

Tilbake til den uindustrialiserte, fredfylte Stor-Leirsjøen, kalt Frøsetvatnet før det ble oppdemt. På høyresida ser vi Frøset gård, som er eid av kommunen nå, og sannynligvis ble ryddet i yngre jernalder (år 800-900). I dag brukes stedet som ledd i førskoleutdanninga til Dronning Mauds Minne, en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Skiløypa over Sølv-skakkeltjønna og Leinstrandmarka krysser over Leirsjøen nedenfor Frøsetjordene om vinteren. Vi padler langs nordsida av vannet, glir innenfor Storøya og under spennende bergknauser før vi når utløpet av åa fra Litl-Leirsjøen. På sørsida ligger Leiråsen, med Rønningen gård. Etter at sjøen ble demt opp, slipper vi å padle motstrøms og kommer snart inn i en lun sving av åa. Her er sporene fra beveraktivitet tydelige: Transportkanaler og – stier ned til vatnet og nedgnagde trær. Best håp har vi om å se beveren etter solnedgang eller grytidlig om morgenen.

Opp til utløpet av Litl-Leirsjøen er åa grunn og kanoen må bæres forbi vade-stedet. Gjennom tett sivvekst staker vi oss ut i Litl-Leirsjøen, som er kranset av myr. Hallsetaunet gård nord for oss ligger ved den gamle ferdselsveien som går fra Byneset over Bergskaret og videre til Vådan, Solem og Kyvatnet. Gården var antagelig en ødegård etter svartedauen, og først tatt i bruk som seter under Hallset. Den har vært i drift som gård fra 1661.

Kanoferden går videre inn den smale bekken vest i sjøen. En fotvandrer på vei ned fra Rønningen mot Marka ser bare noen underlige hoder som glir stille framover over myrgraset. Oppover langs bekken nordfra Skjellbreia kan dere ikke padle. Den er bratt, og her har det ligget kvernhus. Disse var sannsynligvis mye brukt av bynesinger på vei mot byen med korn. Går dere oppover langs bekken mot Skjellbreia, finner dere grunnmurer og rør som er rester etter en shoddyfabrikk (ullfillekvern) som ble startet i 1877. Allerede etter ti års drift ble den flyttet til Enrom ("Byåsen Skrabuldfabrik"). Ruinene er ryddet av Byåsen historielag i nyere tid.

Forsett padlingen innover fra Litl-Leir-sjøen til dere kommer til skibrua for løypa mellom Rønningen og Marka. Padler dere under, og videre, kommer dere snart opp mot Markamyra med sin vrimmel av beverdammer, kanaler og nedgnagde trær. Beveren demmer opp områder for å kunne bo trygt og ha fløtemuligheter for mat og dammateriale. Om sommeren spiser den mest planter og lauv, men mot høsten starter den sanking av egnet barkmat: Kvister av osp, selje, rogn og bjørk. Or brukes som byggemateriale og barken på den spises aldri. Beveren går ikke i vinterdvale, men er aktiv i hiet sitt og henter kvist fra undervannslagre hele vinteren. Er det mildt kan den også våge seg utpå til litt vinterhogst.

Skal dere padle på Skjellbreia er det lettest å bære kanoen langs stien fra brua og opp til Marka. "Møllemarken" er fra 1600-tallet, og da gården ble kjøpt av kommunen i 1912, var den relativt stor med 80 mål innmark og 83 mål utmark. Byåsen historielag steller og disponerer den enslige stua som står på tomta idag. Driftsbygningen på Marka ble i sin tid flyttet til Stykket, men ble revet for få år siden. Bær kanoen videre østover langs veien til Skjellbreidammen.

Bred som et skjold er Skjellbreia. Bymarkas største vatn speiler heiene og Henriksåsen på stille dager. Men det kan komme plutselige kastevinder nedover liene når været er urolig, så vær forsiktig. Kommunen har anlagt både skogsbilvei og skiløype langs sørøstsida. Overse dem og vær selvforsynt med ferdselsvei. Kommer dere til nordøstre hjørne av vatnet, på odden ved utløpet av Kvitsandbekken, står det en minnestein over E.A.Tønseth. Han var en pådriver for rekreasjonsbruk av Bymarka gjennom arbeid i Trondhjems Turistforening og Trondhjems Skiklub, og som en av initativtakerene til Fjellseter Turisthotell som ble bygd i 1899.

Under Grønlia kan dere gå i land der det tidligere lå et naust og ishus. Rast og hvil her, nå er dere ved enden for det padlebare i Bymarka. Dalabekken renner lystig og bringer vann fra vide myrer og fra Vintervatnet. Ruinene etter Dalaseter ligger et par hundre meter opp fra Skjellbreia på østsida av Dalabekken. Plassen var i drift helt fram til den brant i 1918. Er fortsatt eventyrlysten der, så padle til utløpet av Fossbekken og brøyt dere oppover (uten kano!) helt opp til Kvistingens dam.

Kursen tilbake sier seg selv – men den haster ikke. Ta med sovepose, legg dere oppi Markahaugbergan og sov ei natt under furukronene.

UT I MARKA

• 58 turer i Trondheimsområdet Obligatorisk turbok for deg som liker å gå i Marka.