Kjørkevegen-Futevegen-Kongevegen

Dette er egentlig tre turer som kan slås sammen til en tur med utgangpunkt fra Engesland i Birkenes kommune. Da får man en lang, fin og historisk interessant tur, som man må regne med å bruke 7 – 8 timer på. Fordelen med dette er at man kommer tilbake til utgangspunktet for turen, ved Engesland, eller ved andre punkt hvor man berører kjøreveger, for eksempel Vegusdal eller Furholt. Velger man å ta dette som tre enkeltturer, må man gå tilbake samme veg til utgangspunktet eller ordne med transport på fylkesvegene. Futevegen går det fint å sykle med terrengsykkel og man kan da lage seg en rundtur ved bruk av fv. 406/405 KJØRKEVEGEN: Fra Engesland, er det naturlig å starte med å gå Kjørkeveien til Vegusdal. Dette er et gammelt stifar fra den tida da kirka for disse indre bygder lå på Vegusdal. Her stod det opprinnelig en stavkirke, hvor kirkeportalene er bevart og befinner seg i Oldsaksamlingen i Oslo. Senere ble Engesland kirkested i Vegusdal kommune, hvor den nåværende kirke står. Kjørkevegen mellom Engesland og Vegusdal er registrert som den gamle historiske vegen den er, løypa er merket og det er satt opp skilt med interessante historiske opplysninger. Fra Engesland sentrum følger man fv. 291 ca. 400 m. Her tar tydelig merket sti opp til høyre i fint skogsterreng. Ca. 1 km opp kommer man til stidele og det anbefales en tur opp til Tillarknappen, et utsiktspunkt 357 moh. Her har man flott rundskue over Engeslandbygda og Ljosevannet. Tilbake til Kjørkevegen går det nedover til Kloppekilen, en kil av Haukomvannet. Her ble det drevet utvinning av myrmalm i eldre tider og skilt forteller om Sindrehaugene der navnet minner om slik virksomhet. Tre stokkebåter ble funnet i området i 1980-årene, hvorav den eldste er datert til ca. 995 e.Kr. Båtene er nå utstilt på Iveland og Vegusdal bygdemuseum. Videre går turen oppover snaue berg med utsikt vestover og man kommer opp i terreng som minner om høyfjellet. Her er det lett å gå med mange fine rasteplasser. Det er skiltet på spesielle steder som Brurefallet, Krossen og det merkelige steinbildet på Krosseheia, før det bærer utover mot Vegusdalgrenda. Man går på kanten av en dyp dal og et sted nede i lia må man være oppmerksom og følge den merkede stien som tar av til høyre. Etter ca 7 km i nærheten av Vegusdalgrenda møter man Futevegen. Denne kan man følge nordover ca. 500 m til gårdene og kirkestedet hvor det nå er reist et kapell. Fra stidelet kan man også svinge møt høyre og starte på Futevegen. FUTEVEGEN: Futevegen er en del av Allmannavegen som er registrert fra Evje (Setesdal) til Froland verk (Arendalsområdet). I Vegusdal er vegen merket og omtales som Futevegen, da futen (skatteoppkreveren) brukte vegen på sine embetsturer til de indre bygder. Vegen er lett og fin å gå og den er skiltet på interessante historiske steder. Etter 2-300 m krysser man fv. 405, hvor det også kan parkeres. Vegen videre er en idyllisk gammel hjulveg, hvor man kan tenke seg at futen har fartet att og fram i sin karjol. Det er flatt og fint å gå, og man passerer gamle høybuer, et varp, likkviler og brurelè. Etter ca. 4 km kommer man til vegdele til Breisåsen, en einbølt heiegård. Sideveien opp er ca. 500 m lang, gårdens beliggenhet og utsikt er fin, men det er lite dyrka mark å se. Etter ca. 1 km videre på Futevegen passerer man Engelsåna som kommer fra Engesland og Ljosevannet. Skiltet her forteller om fløtingsarbeidog drukningsulykke. Litt senere er det bru over Rekstølbekken med et flott steinarbeid i brukarene. Det siste historiske stedet man kommer til er Stompesteinen, hvor en dramatisk hendelse fant sted i

1724. Etter 8 km gange nærmer man seg sivilisasjon og bilveg, og passerer et stort fellesbeite ved Furholt sag. Hvis man sykler Futevegen, kan man sykle fv 406 tilbake til Vegusdal dersom bilen er parkert der. Skal man gå videre til Engesland er Kongevegen neste etappe. KONGEVEGEN: Kongevegen er antatt å være en indre administrasjonsveg mellom Stavanger og Tromøya ved Arendal i et sørvestnorsk småkongerike på 800-tallet. Det er således en meget gammel gang- og rideveg som er registrert gjennom Iveland og Vegusdal. På denne turen følger vi Kongevegen i ca. 5 km. 2-300 m vestover fra der Futevegen kommer fram til fv.406, vil skilt og merking vise hvor man tar av til venstre på Kongevegen. Man bør følge nøye med på kartet, stien kan være noe tilgrodd og merkingen til dels vanskelig å oppdage. Kongevegen går i et variert skogsterreng, over myrer, opp og ned lier og over snaue flater. Også på denne strekningen finner man opplysende skilting bl.a. hvor en gammel kirkeveg fra sør krysser Kongevegen. Spesielt interessant er det å komme til Toskebu, hvor det faktisk sto ei skjenkestove på 1800 tallet. Det fortelles om ei ferm kone som bodde her med mannen sin. Ho var kjempesterk og bar et anker brennevin på nesten 40 kilo fra Lillesand og heim til Toskebu. Men så hadde ho da også godt drikke å by de vegfarende i lang tid framover. Etter ca. 5 km kommer man fram til Aggevann, et bemerkelsesverdig stort og grunt vann som delvis er dekket av nøkkeroser. Vannet er en severdighet med fine flate fjell ned mot strandlinja. Disse innbyr til en lang rast og hvile, men pass på, ingen bålbrenning. Ved Aggevann ble det i 2005 markert en ”gjenåpning” av Kongevegen, og i den forbindelse avduket en stein med inskripsjonen ”Kongevegen gjenåpna 28.8.2005”. Like etter Aggevann kommer man til et vegdele hvor Kongevegen svinger mot sør og er identisk med Varpevegen som fra 1860-åra var postvegen til Kristiansand fra Engesland. Men vi har 3 km å gå mot nord gjennom et hyttefelt, langs med kil av Ljosevann, forbi gårdene Stølen og Ås og fram til fv.405. Herfra er det kort veg ned til utgangspunktet Engesland sentrum. Du har nå gått ca. 25 km på gamle, fine, historiske veger, lette å gå på og godt skiltet. Det er ivrige turgåere i Vegusdal Helselag som står for merking og opplysende skilt og det er bare å takke for det arbeidet som blir gjort. STOMPESTEINEN Om den dramatiske hendelsen i 1724 står det på et skilt ved Stompesteinen på Futevegen: ”På dei flate fjella ved Stompesteinen ramla den vidgjetne skrivaren på Myklebostad Lyth Ørum av hesten og blei liggande i uvet - for så å døy nokre dagar etter. Segna seier at ein svart hund skvatt fram og at hesten stokk slik at skrivaren datt av. Folk fekk det til at det var hinmannen som hadde skapt seg om til ein hund - og at skrivaren fekk løn som fortent.” Skrivaren var tydeligvis en upopulær øvrighetsperson.