Laukøya på langs.

Laukøya, stupbratt med smal fjæresone. En kan ikke annet enn la seg fascinere av øya. Bratt opp på vestsida og stupbratt mot øst. Nesten 36 kvadratkilometer stor, for det meste fjell – stupbratte fjell ser det ut som – men med et indre som kan glede en hver fjellentusiast. Stort sett lettgått i høyden, men mye steinur i brattene. Fantastisk utsikt fra flere topper med rota godt plassert i storhavet. Små fiskevann, spennende fugleliv og arktisk planteliv. Midt inne på øya ei lita hytte der fjellfanten kan finne ly for det stadig skiftende været. Turen inn i fjellriket starter like nord for fergeleiet på Nikkeby. Rett sør for elva, ved et lite grustak, starter stien. Den er her markert med et skilt, og steiner og trær er merket med blått underveis. Like over tregrensa oppe i dalen, markerer et stort smil og ønske om god tur videre malt på en stein, at her tar merkinga slutt. Stien fortsetter oppover dalen. Litt utydelig, men terrenget signaliserer at vi må krysse elva og følge en morenerygg opp mot to små vann. Til venstre, over oss kneiser Langnestind, Laukøyas høyeste topp med sine 821 m.o.h. . På motsatt side , i sør ruver Nikkebytind. Terrenget er allerede her i fem hundre meters høyde karrig. Likevel har en planter slått rot. Snøsøte med sin dypblåe farge forteller oss at jordmonnet er kalkholdig. Det samme gjør reinrosen. Musøre, verdens minste tresort trives godt på rabbene. Snart passerer vi Svartvannet. Her flyter enda store flak av is, til tross for en rekordvarm sommer. Små vak forteller at det er fisk i Inner-Kveitvikvannet. Her vi nå står, øverst opp i Kveitvikdalen, ser vi ned på Ytter-Kveitvikvannet. På en rabbe like sør for osen, ligger den lille hytta. Hytta ble bygget av ungdommer på øya på 1980-tallet. Materialene ble båret på ryggen opp fra Storelva. Det tyngste av utstyret ble fraktet med helikopter. Den lille hytta er åpen, med muligheter for overnatting. Under rast i sola ved hytteveggen lar vi oss friste av den store varden på Kveitviktinden i nordøst. En rask oppstigning mot topp 579 nord for Ytter-Kveitvikvannet bringer oss inn på en rygg som leder nordøstover mot den 700 meter høy toppen av Kveitviktinden. Fra toppen følger vi terrenget vestover, ned mot Storelvvannet og videre langs elva ut dalen. Det går en sti ned den bratte lia mot husene på Storelva, men den er ikke alltid like lett å finne. Vi kom litt for langt nord, men fant etter hvert den bratte sauestien. Et godt tips fra lokalt hold er å følge elva ned fra vann 301. Da skal man raskt treffe på stien som fører ned til bebyggelsen og veien tilbake mot Nikkeby. Viktig om turen: Kart: Statens kartverk, Norge 1:50000, nr 183 Annet: Gode fjellsko