Lindeknuten i Åmli kommune

Fra galleriet på Hillestad har det i mange år vært merka løype opp til Lindeknuten. Stien går bratt opp lia fra galleriet og flater ikke ut før man er oppe ved hyttefeltet. I dag er det bygd en spektakulær bilveg opp til hyttefeltet på Hillestadheia (betaling) og man kan få en atskillig lettere og kortere tur opp til Lindeknuten TUREN: Vår tur og turbeskrivelse starter oppe i hyttefeltet og parkering finner man når man følger vegen rett fram og inn til enden. Turen starter ved å følge vegen litt tilbake, gå over brua og ta av til venstre. Merkinga finner man ved liten stikkveg som går inn mot Granhombua, ei lita tømmerhytte som ligger fint til ved bekken. Granhombua ligger ca. 625 moh. og før man er vel oppe på Lindeknuten har man steget 235 meter, hadde mangått nede fra dalen så ville man ha hevet seg 635 meter. Stien er bratt, men grei å gå og svinger seg litt oppover de bratteste bakkene. Den militære innstallasjonen på toppen er synlig når man har passert Lindetjønn som ligger i søkket ned til venstre for oss. ALTERNATIVER: Løypa til Aust-Agder Turistforening, mellom Skarsvassbu og Grunnetjørnsbu går langs tjennene like under oss på østsida av Lindeknuten. Fint å kombinere en tur til Lindeknuten med en overnatting på en av disse hyttene. Fra Grunnetjørnsbu kan man følge en annen rute tilbake ved å ta av løypa ved Gunnarstjønn, gå ned mot Nasvatn og følge vannet bort til trasèen for skiløpa som følges til parkeringsplassen. En fin tur i lett terreng er det å sette kursen videre nordvestover fra Lindeknuten, øst for Storlitjønna og bort til Midtstøylnuten som er det høgste fjellet på Storliheia, 872 moh. Herfra er det bare å sikte seg inn på neste hei som er Storlifjellet. Følg ryggen vestover fra Midtstøylnuten, slipp deg ned mot tjennene under Storliheia, gå litt rundt fjellet og opp fra nordsida. Nedover følger man høgste ryggen sørover og bekken på østsida er grei å orientere etter. Bekken fører deg rett ned til myra ved parkeringsplassen. Når Lindetjønn er passert blir det glissent mellom trærne og terrenget bærer preg av snaufjell, delvis som følge av høgden over havet, men også et svært sparsomt vegetasjonsdekke. Flekkmarihånd finner man flere steder og ei lita soldoggmyr lyser rødt like ved stien. Siste stigningen opp mot toppen er en stige som er satt opp langs fjellsida, men fortvil ikke, det er grei å gå rundt og opp på baksida. Den grønnmalte bygningen på toppen kan vel ikke karakteriseres som det vakreste innslaget i naturen, men malt i mørk grønt er den i alle fall så godt kamuflert som mulig. Det er vid utsikt fra toppen, mot øst ser man de høgtliggende gårdene i Gjøvdal, og den markerte ryggen på Åmlandsnapen (se Åm11), mot sør kan man se helt ut til sjøen og i vest ser man heiene over mot Skjeggedal. Turen fra Tveit mot Skjeggedal går over de snaue flate fjella i sørvest. (Åm05). Husk å skrive deg i gjesteboka som er lagt ut på toppen.