Marmortur i Nordåsvatnet

På 1700-tallet ble den fineste marmor skipet fra Bergen til kongen i København. Med kajakk eller kano kan du besøke det gjengrodde steinbruddet på Marmorøyen.

Fra parkeringsplassen på Kyrkjetangen følger du stien ned til badestranden på østsiden av neset. Der er det lett å sette ut kajakken. Derfra kan du enten padle rett over til den nordligste Marmorøyen, eller bedrive øyhopping (som inntegnet) på veien.

På østsiden av Marmorøyen følger du Marmorsundet til du kommer til en strand med kantete steinblokker. Der går du i land.

Ikke alle de hvite steinene du ser på stranden er marmor, men noen er, og i det grå og mosegrodde fjellet innenfor skjuler det seg mer.

Da Norge og Grønland kolliderte for 450 millioner år siden, ble lag av kalkskall fra dyr i havet presset nedover og omdannet til marmor. Helt hvit marmor er omdannet kalkstein, mens farget marmor også inneholder andre mineraler. På Marmorøyen kan du finne både hvit og rosa marmor.

Det er rolig på denne siden av øyen; det er ikke mange som velger å gå i land her. Men hadde du stått her for tre hundre år siden, ville hammerslagene ha dundret rundt deg. I 1702 åpnet Peder Montagne Lillienschiold marmorbrudd, og det var drift her frem til omkring 1850.

Trær, kratt, mose og gress har inntatt det gamle steinbruddet, men du kan se en bratt vegg 20–30 meter inne på land. Utenfor dette er det tatt ut stein, og det er relativt flatt.

Da kongen i København skulle bygge Christiansborg slott, skaffet han seg enerett på marmoren fra Lillienschiolds brudd på Marmorøyene og i Sunnhordland. Derfor finner du ikke mye lokal marmor i bygninger i Bergen – det meste ble sendt til Danmark.

UiB/Turspor: Ellen Viste