Nordmarka Classic i kano

Nordmarka Classic er navnet på en berømt kanotur som går fra Mylla helt i nord til Skar innerst i Maridalen. Den går via 16 vann, drøye 4 mil og innebærer en god del kanobæring for hånd.

Vi gjorde turen via disse vannene: Mylla, Ølja, Tverrsjøen, Skarvvatnet, Buvatn, Pershusvatnet, Finntjern, Aklangen, Katnosa, Vesle Sandungen, Store Sandungen, Hakkloa, Bjørnsjøen, Rottungen, Gåslungen, Øyungen

Vi hadde pinsehelgen i starten av juni, og dro opp med kanoene fredag ettermiddag, satte opp camp og startet padlingen lørdag morgen. Vi var fremme ved Skar leir mandag ettermiddag.

Den første utfordringen er å få kanoer og biler på riktig sted. Vi var tre par i tre kanoer og leide dem sammen med en kanohenger. Hengeren festet vi på en leid stasjonsvogn og dro opp til Mylla. Det er en veldig stor og fin parkeringsplass ved Mylla. De andre kom i egen bil, og når vi hadde losset av kanoene kjørte vi begge bilene med kanohengeren ned til destinasjonen på Skar Leir, og så lot vi være igjen en bil med hengeren der og kjørte opp i den andre bilen. Når turen var ferdig kjørte vi opp til Mylla igjen og hentet den bilen mens de andre losset kanoene på hengeren. Turen tar 1 time hver vei, så dette tok hele fredag ettermiddag.

Dag 1

Vi teltet ved Mylla og startet lørdag morgen. Etter å ha padlet kangs Mylla er det en trilleetappe på grusvei. Her ble en av de store gjengangerne på turen veldig klar: Å ha kanotrille med så store hjul som mulig er alfa og omega! Noen hadde hjul på rundt 20 cm diameter, og det var en verden av forskjell mot hjulene på 35 cm. Det er verdt investeringen å skaffe kanotrille i god kvalitet med store hjul som overhodet mulig, siden hele turen involverer veldig mye trilling og transportering av kanoen. På slutten av trillingen, rett før Tverrsjøen, er det toalett i veikrysset.

Etter Tverrsjøen kommer den første bæreetappen. Dette er i et skispor, og det var mye gjørme og myr her. Vi endte opp med å bære en del utenfor skisporet, på sti inne i skogen hvor det var tørt. Her oppdaget vi en ny gjenganger på turen: Man må være sterk for å bære en kano i flere dager. Våre kanoer var av aluminium og ganske lange. Hvis man ikke har styrke i armene kan man kanskje få problemer etterhvert på denne turen.

Vi forserte flere vann, og når vi kom til enden av Pershusvatnet sto vi ovenfor valget om å ta stien med en gang til Aklangen eller å gå til Finntjern og padle til enden av den først. Etter å ha undersøkt oppdaget vi at stien mellom Pershusvatnet og Aklangen starter med særdeles ulent terreng, og så blir det forholdsvis åpent og jevnt etter at man har gått helt forbi Finntjern. Mange selskap ute i samme ærend sto og slet i skogene her. Så vi bestemte oss for å bære kanoen ned til Finntjern og padle helt til enden der hvor den gode stien starter. Bonusen er også at man får krysset av et ekstra vann.

God sti er selvsagt et relativt begrep. Man må ha vanntette fjellstøvler. Med en kano på skulderen havner man dypt i myr og gjørme, og da er det essensielt å holde seg tørr på føttene. Vi kom oss ned til Aklangen, men jeg vi si at det var en av de verste bæreetappene. Vi endte dagen i telt på en av øyene i enden av det vannet.

Dag 2

Neste dag tok vi Katnosa og så den lengste trilleetappen på turen. Den er på 4 km, mens de andre etappene var på 2.5 km og lavere. Etter trillingen ligger Vesle Sandungen nærmere veien, så det var enklest å komme seg i vannet der.

Etter flere vann nærmet vi oss Kikutstua. Her kan man velge mellom å dra innom Kikut eller ta en annen vei rett ned til Bjørnsjøen. Vi valgte sistnevnte siden bakken ned til vannet ved Kikut er ganske lang og bratt. Her satte vi opp camp ved skiløypa som går ned til Bjørnsjøen.

Dag 3

På enden av Bjørnsjøen var planen å komme seg til Bjørnholt for skolebrød og kaffe. På kartet går man opp helt innerst i Bjørnsjøen, men når vi kom dit var det bare stupbratte klipper mellom vannet og Bjørnholt. Merkelig at det er markert slik. Vi padlet heller litt tilbake og gikk i land ved en grusvei på nordsiden av den lille odden. Der går veien i håndterbar bratthet opp til Bjørnholt hvor det er servering, toalett og vannkran. Den neste trilleetappen gikk langs veien til Rottungen. På en annen tur her på ut.no gikk de via skiløypa siste stykket ut i Rottungen. Men vår erfaring er at å trille slår kanobæring med god margin og valgte derfor å trille hele omveien langs grusveien til man kommer til vannet. Det er også det som er markert på Nordmarka-kartet. For hele Nordmarka Classic er markert med gul stiplet linje på kartene over Nordmarka.

Etter Rottungen var det et hyttetun som var stengt med port, så vi gikk i land litt lenger til høyre hvor man kunne komme seg raskt til veien som går på tvers. Et lite stykke nordover på veien kan man se den bratte skiløypa ned til vannet. Turen ble avsluttet med et av de mest spennende vannene. Gåslungen og Øyungen har mange øyer, svinger og finurligheter. Veldig gøy! Pass på å padle på utsiden av storholmen midt i Øyungen. Det er ikke en ordentlig øy, og innsiden er koblet til land med myr. Etter Øyungen trillet vi nedover til parkeringen ved Skar leir.