Ravnsjø rundt - skogstur på gamle nyåpnede stier

Eldre bygdefolk i Svinndal sier fortsatt Ramsjøtjennet om den vakre sjøen eller tjernet helt sydøst i bygda. Kartverket har nok skylden for å ha fornorsket det til Ravnsjø, og det er nok det som på sikt vil slå igjennom. At navnet kommer av hekkende ravn i fjellveggene rundt vannet, synes utvilsomt. Ravnen både sees og høres her. En riktig gammelt navn på vannet skal være Lungedalstjennet. For noe over 100 år siden var det et helt lite samfunn med husmannsplasser rundt Ravnsjø, men alle er nå forlatt, og det er kun grunnmurene tilbake. Vi skal innom disse plassene på vår vandring rundt Ravnsjø.

Vi tar utgangspunkt i Sæbybunn, som er ved den skarpe svingen ved Sæbyvannet, på veien mellom Svinndal og Råde. Her er det og parkeringsmuligheter både for sykkel og bil. På østsiden av veien sees en gul bom, som vi passerer rundt. Velg den gode tømmerveien rett frem (og ikke følg skiltet mot Ravnsjøhytta). Her stiger det jevnt oppover, og en får raskt opp pulsen. Etter en snau kilometer er en på toppen. Så er det nedoverbakke, samtidig med at veien går over til å bli dårligere, men for oss som er skodd for utmarka, gjør ikke det noe. Ravnsjø ser vi nå glimtvis på venstre side, og vi er snart ved den gamle husmannsplassen Ramsjø som før den ble solgt ut var en plass under Gunnerød. Nå er det kun ruiner tilbake, men historielaget har skiltet plassen med dens rette navn, som de har gjort også med alle de andre gamle og forlatte husmannsplassene i Svinndal.

Vi går videre sørover på stien gjennom hogstfeltet og følger etterhvert en blåmerket sti. Ruinene etter en gammel potetkjeller passeres, og vi kommer etter ytterligere noen hundre meter ned i den idylliske og grønne Lungdedalen. Dette var også en plass under Gunnerød, men nå er kun ruiner tilbake, og skogen har overtatt jordlappene. Vi fortsetter sørover på blåmerket gammel skogsvei, og etter noen hunder meter er vi over i Sarpsborg kommune, uten at grensen er så lett å oppdage. Så skal vi etter ytterligere noen hundre meter ta av til venstre fra den skogstien og følge en gjenoppdaget gammel sti østover. Denne stien er og blåmerket og går på tvers av terrenget. Først skal vi ned i et dalsøkk og passere en bekk som kommer fra Ravnsjømyr, så litt opp igjen, og så ned i den for Østfolds vedlommende, utypiske Ulvedalen.

Ulvedalen er en kilometer trang og bratt dal som går fra Ravnsjøs sørende og til Maureklo. Bygdefolk forteller at det her ved Ravnsjøs sørende, i det svært trange og ufremkommelige dalføret, heter «Ingerhølet, etter en jente som i 1870 ble funnet død under tragiske omstendigheter. Vi kan fundere på, om det var her på vår gjenoppdagede sti, at Inger vandret før hun endte sine dager? Stifinnerne har funnet den gamle sti videre opp fra Ulvedalen, og denne følger vi nå. Etter «en halv fjerdings vei», som det står i en gammel beskrivelse etter Ingers dødsfall, er vi oppe på den gamle hovedveien mellom Svinndal og Skivdal. Her går vi nordover igjen. Denne veien ble nedlagt som hovedvei i 1906, da veien langs Sæbyvannet ble anlagt, og er nå en veldig fin og populær turvei, både for syklister og til fots.

Etter kort tid er vi igjen over i Våler kommune og er i Grassdalen, som var husmannsplass under Vestre Onsaker. Her skal det ha vært møtested og festplass for ungdommer fra hele distriktet på 1800- tallet. Vi går videre på veien og passerer stien ned til Ravnsjøholmen, hvor Østfold første fritidshytte (Slottet), fra 1880 ligger. Men vi fortsetter på veien. Snart er vi ved småbruket Fjellet og ved Ravnsjøhytta. Vi går videre, og ved jordeenden går det en blåmerket sti ned mot Ravnsjø. Denne velger vi, og vi kommer til ruinene etter husmannsplassen Fjellhytta.

Så følger vi Ravnsjøs bredder i noen hundre meter, i en fin «klippesti» nordover til Ravnsjøs utløpsbekk. Herfra følges traktorvei ned til Sæbybunn, ca 1 kilometer.

Forslag til rasteplasser: -Utsiktspunkt sør før Lungedalen -Ravnsjøholmen -Ravnsjøhytta -Fjellhytta -Ravnsjøs utløp

En fjerdings vei = 2823,68 meter dvs 1/4 gammelnorsk mil

God tur!