Rundtur med kano fra Trondsbu til Halne Fjellstove via Geitvassdalen

ERFARINGER

Turen bør gjennomføres i slutten av juli eller i løpet av august for å unngå snø og is på vann. Det anbefales å sjekke DNT sin føremelding for nasjonalparkene før man gjennomfører turen. Etter våre erfaringer bør man også sjekke vannføringene i elver og bekker, da vi fikk erfare at kartet ikke nødvendigvis forteller hele sannheten om vannføringer i denne nasjonalparken som er sterkt regulert.

Man må også være forberedt på at turen krever en del bæring/trekking hvor lengste strekk er fra Geitsjøen til Heinseter som krever sin mann. Har man tiden bør denne tas i to omganger, da vi fikk en del skrammer på kanoene ved å trekke de over lyng og stein. Alternativt kan kanoene forsterkes med kit fra Ally i forkant for å unngå dette.

Kanoene er også veldig påvirket av vind og bølger, så det må tas hensyn til dette under turen, spesielt ved kryssinger og store vann. Vi skulle egentlig padle inn i Bjornesfjorden, men så oss nødt til å endre retning grunnet mye motvind og bølger. Siden vidda generelt har mye vind gjennom hele året genererer dette en del bølger på de store vannene, noe som påvirker fremdriften betraktelig når man bruker kano.

Vær også oppmerksom på vannkildene underveis. Vi ble dessverre forgiftet av enten avføring fra sau eller døde gnagere på veien, noe som gjorde at en av oss ble syk den nest siste dagen, mens resten ble syke når vi kom hjem.

TUREN

Turen starter på Trondsbu og beveger seg over Tinnhylen før man når Langsjøen. Herfra kan man krysse eller følge land før man beveger seg inn i Lommevikan opp mot Torjustjønnan. Området er preget av lite vegetasjon og store flate områder noe som gjør dette veldig utsatt for vind og vær. Da vi gjennomførte turen hadde vannene blitt betydelig tappet noe som gjorde elvene og bekkene umulig å forsere med kano, samtidig som at vannene var veldig grunne.

Da vi beveget oss sørover ble vannføringen betydelig bedre, og dagene ditto enklere både fysisk og psykisk. Etter overgangen ned i Geitvassdalen kommer man til et mye mer kuppert og variert område som byr på meget god fisking (noen vil ved hevde at dette er noe av det beste innenlandkse ørretfiske man finner i Norge) og fine teltpasser. Har man behov for nødbuer (som vi hadde grunnet dårlig vær) er det kun Muran som er åpen langs Geitvassdalen, men denne er utrolig hyggelig og ligger veldig fint plassert ved østenden av Geitvatnet. Man må påregne bæring/lining mellom vannene gjennom Geitvassdalen, men her er det god fisking hele veien! Merk at vannene er private mens der det er "rennende vann" er det lov å fiske i med fiskekort for Hardangervidda Øst. Dette var udiskutabelt den fineste delen av turen, og har man muligheten bør man planlegge for flest dager i dette området.

Etter siste stryk ut i Krossvatn og videre inn i Skrykken kommer man igjen inn i private vann. Her er det storslagne åpne vidder mellom høye fjellrygger på begge siden. Dette minner virkelig om amerikansk prærie med norsk faunadrakt. Gjennom dette området har man lange padleetapper uten bæring, noe som er velkomment etter flere dager med tung bæring forbi stryk og mellom vann. Ved enden av Hølen kommer man så til brua som er første rennende vann inn i Numedalslågen. Her må man bære over til Geitsjøen som visstnok skal inneholde mange store bestefar-ørreter, men dette vannet er også privat. Når man kommer til Geitsjøen kan man velge å krysse eller følge land. Vi valgte å følge land grunnet størrelsen på vannet, og etter en fin tur kommer man innerst i vika som byr på siste styrkeprøve over til Heinseter. Dette er en lang bæring, men her valgte vi å trekke kanoene hele veien før vi tok overnatting på nødbua ved Selstjønnlægret. Enkel standard, men her finnes det bord, stoler og vedovn som strengt talt er det ren luksus når man har kommet så langt.

Dagen derpå pakket vi sammen kanoene, bærte dem over til Sleipa ved sørenden av Halnefjorden, og gjorde klar for frakt med Halnekongen dagen etter. Deretter bar det tilbake til Heinseter for en velfortjent tre-retters med øl og vin "attåt" før vi fikk en god natts søvn. Siste dag brukte vi til å gå over fjellet, bli fraktet med Halnekongen over Halnefjorden og hente bilen på Trondsbu for så å sette snuten tilbake til Oslo by. Med tanke på lengden på Halnefjorden bør man vurdere å gjøre som vi gjorde hvis vindretning er fra nord.