Sæterstiger i Loslia: Kleva - Flættasætervegen

Følg stigen Kleva som er merket med blått på skrå opp Loslia. Underveis er det satt opp stedsnavnskilt. Når du kommer opp på lia følges rødmerket løype til Drivdalen idrettslags trimpost på Dugurdmålsteinen. Videre er det merket med blått nordover til gamle Flættasætra og ned Flættasæterveien og tilbake til startpunkt.

Omtale av sætrene og tuftene etter sætre som du passerer på veien:

Utestosætra

Husa ble bygd i 1812 av ungtoll der ”borkin va løft tå”, ettersom det var nødsår på denne tida var barken blitt brukt til barkemjøl. På denne vangen hadde også Flætten sæter fra 1851 da garden ble utskilt fra Utisto. Ved fradelingen tilfalt ½ av sætra Flætten, og de sætra på den søndre delen av vangen. Folket på Flætten slutta å sætre der da fjøset ble så dårlig at det falt sammen og slo i hjel ei ku. Begge setrene ble nedlagt rundt 1900, men det sto fortsatt hus der da Ole Bjerkås kjøpte Utisto i 1910.

Dugurdmålsten

Når sola sto over Dugurdmålsten var det tid for dugurd (lunsj).

Gamle smegardssætra

Smegarden sætra her etter at de solgte sætra på Mælia i 1848, men etter bare 20-30 år ble sætra flytta sør på lia der den ligger i dag. Årsaken til flyttinga var at kyrne pleide å trekke til det området der dagens sæter ligger.

Gamle Flættasætra

Flættasætra ble flytta hit ca 1908. Første sommeren brukte de bua på Plassa-sætra. En del av bua som ble satt opp her skal ha kommet fra den gamle sætra v/ Utestosætra. Det ble slutt på sætringa her i 1975, og i 1996 ble sæterbua flytta til en nydyrka vang lenger sør på lia, den nye vangen brukes til fôrproduksjon.

Sætrene nord i Loslia er heimsætre. Disse sætrene tilhørte først og fremst de små bruka, ofte husmannsplasser og buskapen var på 2-3 kyr pluss kalver og gjerne noen geiter. Budeiene pendla daglig mellom arbeidet på sætra og heime. I dag er mange av bruka/husmannsplassene som hadde disse sætrene borte

Plassasætra og Jensplassætra

Her lå den gamle Nerlo-setra før den ble flytta lenger sør på lia en gang før 1860. Senere delte husmannsplassene Jensplassen og Sersjantplassen den gamle vangen, Sersjantplassen hadde den nordre og Jensplassen den sørlige delen av vangen. Disse setrene ble nedlagt langt tilbake i tida, det er uklart om det ble sætra her etter at Jensplassen ble fradelt Utesto som eget bruk i 1894. Sersjantplassen var en liten plass mellom Håggån og Gissingran som ble delt i to da Dovrebanen kom. Da ble det bygd vokterbolig på denne plassen, den står fortsatt, og er i dag feriested. Da Sersjantplassen ble utskilt som eget bruk fra Nerlo i 1900 var ”gammelsætra oppe på lia” med i kjøpekontrakten.

Losvollsætra

Nevnt i skriftlige kilder alt i 1824, muligens lå den øde en til før den ble gjenoppbygd rundt 1860. Losvollen var fram til 1860 en husmannsplass under Nerlo, etter utskiftinga i 1860-åra var det Utesto som overtok denne husmannsplassen. Losvollen ble eget bruk i 1890-åra. Da Losvollsætra ble gjenoppbygd var mange av de andre heimsætrene nedlagt, og Losvollsætra ble bygd opp av hus fra ulike sætre. Sæterbua var opprinnelig fjøset på Grindasætra som ble flytta og satt opp igjen. Geitfjøset og løa på sætra ble flytta dit fra Plassasætra. Steinfjøset bygd inntil en bergvegg står fortsatt der, men er i dag uten tak.

Losvollsætra var i bruk til 1960-åra,

Trøasætra

Denne sætra tilhørte plassen Håggåtrøa, som lå helt nord i Nødder Håggån. Når det ble sætra her er usikkert, men husmannsplassen Håggåtrøa er fra før 1773, ble eget bruk i 1862 og opphørte som eget bruk i 1871.