Stien over Løken

Turen tar utgangspunkt i parkeringsplassen på Fikkjebakke. Du følger skogsbilveien mot nord. Etter noen få minutters gange kommer du til bommen. Fortsett videre et par minutter og se etter skilt til Løken på høyre side av stien. Følg denne stien innover i nordlig retning. Stien er tydelig og går i slak oppoverbakke. Skogsbilveien som du fulgte i starten er ingen gammel vei, men denne stien over Løken er en mye eldre ferdselsvei. Siste halvdel av 1800 og litt inn på 1900 bodde det ganske mange mennesker oppe på Krokheia. Folketellingene fra 1865, 1875 og 1900 viser dette. Stien du går på var den mest brukte opp til husmannsplassene på heia. Etter ca 15 minutters gange kommer du opp på Skjærtjennmyra og passerer det lille idylliske tjernet, Skjærtjenn, på høyre side. Over myra her har turistforeningen lagt ut klopper for lettere å komme tørrskodd over. På myra her er det ofte en fordel med godt fottøy. Ved enden av myra går du inn i skogen og stien slynger seg oppover mot turens høyeste punkt. Før du kommer så langt passerer du under en høyspenttrase og 10-15 meter etter denne på venstre side av stien ligger en steinhelle med en liten stein opp på. Under denne steinen hadde Elling Olsen f. 1837 skonene sine liggende. Elling tilberedte tyripinner som han satt sammen i et knippe til en fakkel. Disse tyripinnene eller skonene som han kalte dem, plasserte han under steiner langs stien med et mellomrom som tilsvarte den tiden det tok å gå med en brennende fakkel. Elling hadde ofte med seg skoner i sekken og sørget for å fylle opp under steinene langs stien. I tidligere tider med ulv og bjørn i skogene var det sikkert en ekstra trygghet å bære med seg en fakkel i mørket. Historien om Elling og skonene ble fortalt av Åsta Søndbø (barnebarn til Elling) i 1993, og Kåre Enggrav gikk stien over løken og fant skonene under denne steinen, like fine 150 år etter at Elling la dem der. Rett etter at du har passert denne steinen kommer du til stiens høyeste punkt. På høyre side av stien, og som en liten snudd båt, stikker en rund fin fjellrygg inn mot kanten av stien. Kikker du nærmere på fjellryggen her så ser du bokstaver: A.H.S.H. 1894 og SH. Det skal ha vært Anton HalvorSen Høymyr som hogg inn navet sitt her i 1894. Anton var nygift og bodde nok med kona Anne Helene (datter til Elling) på Høymyra hos svigerforeldrene, mens han bygde på myra som senere ble kalt Antonsmyr. Han hadde vært i Kil og kjøpt mel og bar melsekken på ryggen. Her på stiens høyeste punkt satt han seg ned for å hvile (eller kvile som de sa i Kil). Så fikk han for seg at han ville skrive inn initialene sine i fjellet. S.H er trolig initialene til Svend Hovstølen som bodde i huset som i dag eies av speiderne i distriktet. Nå slynger stien seg nedover mot Løkkleiva. Rett før kleiva ligger en markert stein på venstre side av stien. På toppen av steinen står en flat stein, nesten som et ryggestø. Dette er nok i utgangspunktet et grensemerke mellom to eiendommer, og steinen som står opp på (viseren som den kalles) viser retningen på grensen. Steinen blir kalt Bruresteinen og det blir fortalt at her satt brurefølget og hvilte seg etter den bratte oppstigningen i Løkkleiva. Nå blir stien brattere og svinger mot høyre. Tar du deg tid til å se nøyere etter her så vil du se at her er det en oppbygget steinsatt vei. Når du kommer ned til utløpet av Løktjenna og ut på broa som Kragerø Turlag har bygget over elva, kan du stoppe og se deg tilbake på den fine steinsatte veien. Her har folk i tidligere tider slitt med enkle midler og bygget seg vei opp kleiva. Her fra utløpet av Løktjenna er stien tydelig og lett å følge fram til myra hvor du igjen treffer på skogsbilveien som går opp til parkeringsplassen på Jambakkmyra. Den gamle stien slynget seg i kanten av myra, men nå er det lagt ut klopper noe lenger ut i myra her. Etter å ha gått litt opp bakken på skogsbilveien kommer du til det idylliske Rogntjenn på venstre side av veien. Det var nok inn her langs vestsiden av Rogntjenn og inn mot Lomtjenn, at den gamle veien til Høymyra gikk. Men du skal følge skogsbilveien opp bakken til parkeringsplassen på Jambakkmyra. Herfra finnes det mange turalternativer i dette området, som er beskrevet her på ut.no