Stølsruta i Valdres - Historisk Vandrerute

Sørre Hemsing er lagt ned og derfor er endepunktet i Vang endret til Hugasyn Hyttegrend.

Valdres har i dag det største sammenhengende stølsområde med aktive setre i Nord-Europa, og med landets største stølslag med 41 støler. Inn til hvert stølslag går det buferdsstier, og mange stølslag og områder er bundet sammen med reksler. Den historiske vandrerute gjennom Stølsvidda går fra stølslagene i Nord-Aurdal via Vestre Slidre og til Vang, der vi ender opp på Hugasyn Hyttegrend. Dette er et mer eller mindre sammenhengende stølsområde på et fjellplatå i lavalpin sone på mellom 800-1000 meter. Mye av turen ligger i åpent beitelandskap over tregrensa. Største delen av ruta går innenfor det som nå er i ferd med å bli et Utvalgt Kulturlandskap i jordbruket under LMD og KULA-område (Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse) under RA/MD.

Turen starter i Tisleidalen ved fv 51 og følger stølsveg/sti til Hermanstølen. På Hermanstølen følger ruta merket sti via Gauklia til Tyrishølt der det er ei lita overnattingsbu med 8 senger som kan benyttes. Videre går turen via Revulen til Flyin og til Nøsen Yoga og Fjellhotell der det kan overnattes.

Fra Nøsen går turen videre nord-vestover mot Jaslangen. Denne etappen har mest stigning og du følger stier opp mot Noseknippa og Svenskeknippa. Før du er på toppen tar du stiene mot stølslaget Jaslangen. Under Jørn Hilme stevnet i Valdres er det solefallskonsert på Jaslangen.

Ruta går så gjennom Flikja, forbi Kvitehaugen og krysser inn mot et lite stølslag Strø med utsikt innover i Helin plantepark og følger stølsvegen og sti videre nordover langs Midtre Syndin. På Midtre Syndin kan du overnatte på Syndinstøga.

Ruta går videre på nord-østsida av Nordre Syndin, ned langs Ala og til Hugastølen i Vang. Fra Hugastølen går turen over ved Hugakollen og ned på buferdsvegen som ender opp ved gardstunet på Gamle Kvam og Kvamskleiva som er en del av Kongevegen over Filefjell. Denne kan følges ned til E16 og opp kulturstien og vidre opp til Hugasyn hyttegrend.

Fakta om området Det er opp i gjennom tidene gjort mange oppgaver og undersøkelser i området, både innen stølsdrift, bygningsvern og biologisk mangfold. Dette er et område som allerede i 1986 ble underlagt biotopvern av Nordisk ministerråd på grunn av våtmarksområder med og hekkende våtmarksfugl.

Mange av fugleartene er avhengig av åpne områder, og kombinasjon med våtmark og støling har gitt ekstra gode forhold for arter som trenger åpne, næringsrike områder. Eksempler på våtmarksarter som er knytta til kulturlandskapet er for eksempel storspove.

Det unike med dette landskapet er kombinasjonen mellom natur og kultur og flere hundre års menneskelig påvirkning. I tillegg til godt organisert beiting er dette område brukt til jakt og fangst, jernutvinning, torvuttak og slått. Både stølsvoller og myrer ble slått og mange inneholder fremdeles artsmangfoldet som knytter seg til den truede naturtypenslåttemyr. Spor etter menneskelig aktivitet og historier finnes langs hele ruta.