Tarva

Velkomment til Tarva!

Tarva nasjonalt utvalgt kulturlandskap

Tarva er dekket av de samme kystlyngheiene som finnes langs deler av Vest-Europas kyst fra Spania og nordover til Norge. Det var et harmonisk samspill av utnytting og gjenvekst med god fòr-verdi. I dag er det bare spredte rester av tidligere tiders hei landskap. Tarva utgjør et interessant unntak på grunn av fortsatt beitepress fra husdyr. Lyngheiene har blitt brukt kontinuerlig som helårsbeite i minst 300 år.

Tarva er derfor en av de 22 nasjonalt Utvalgte kulturlandskapene i jordbruket. Over hele landet er områdene plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder, på Tarva er det beiting av gammelnorsk spælsau (utgangersau) og storfe på lyngheia.

Det er lett å gå og sykle langs hovedveien og i ulike retninger, se opplysninger på kartet. Langs hele ruta finner du infoskilt om severdigheter, natur og kultur. Fra fergeleiet til Mammuten, med rester fra den tidligere radarstasjonen fra 2. verdenskrig, er det omtrent 4,4 km. Fra Mammuten kan du nyte utsikten over kystlynghei- og myrlandskapet. Gående tar det omtrent 1 time, tur-retur må regnes 2 timer pluss pauser. Videre nordover på Valøya finnes en rasteplass ved «Kanon 3» og også mer informasjon om kulturminner fra andre verdenskrig i dette området. På ulike steder finnes det også nydelige raste- og badeplasser ved fjæra. For de som ønsker å gå en rundtur er det mulig å følge stien sørover fra Mammuten langs kysten til hovedveien til Karlsøya skytefelt eller omvendt. Denne stien går langs fjæra, gjennom mark, myr og hei. Det kan forventes ulendt terreng og vanntette sko kan være lurt å ha på. Videre anbefales å ta den gamle fyrvokterveien når det er øvelser på Karlsøya.

Turen tar ca 2 timer en vei dersom man er i god fysisk form. Turen går langs veie nesten hele turen og passer derfor for alle. Sykkel anbefales på det varmeste.

OBS!!

Dyrene gleder seg når du tar avfallet hjem.

Hold hunder i bånd, da unngår man at kyr eller andre dyr skremmes.

Husk at det kan være militære øvelser: sjekk media, skilt, flagg og lysvarsler!

Om Tarva

Det sies at Tarva har like mange holmer og skjær som det er dager i året. Husøya er den største øya og den eneste av øyene som er bebodd. På inn- og østsiden av Husøya ligger Været landskapsvernområdet med Svinøya. Vest for Husøya ligger Karlsøya hvor Forsvaret har et skytefelt hvor det jevnlig organiseres øvelser og skytes med skarp.

Gravhauger, tufter og steinrøyser vitner om gammel bosetting antagelig fra jernalder-vikingtid (ca. 550 -1050 e.Kr). Tarva lå under Austrått som en stor avlsgård før 1500-tallet frem til 1858, da den ble utskilt som eget gods. Tarva gods hadde da 10 - 15 husmannsplasser. I dag er det 3 gårder som drives og kun 16 innbyggere på øygruppa, mot ca. 130 rundt 1960.

I 1878 ble Tarva fredlyst som egg- og dunvær med sanking av ederdun fra Ærfugler. For krigen ble det i juli foretatt «dungong» der øyas befolkning gikk manngard over alle holmer og øyer i 3 dager for å samle dun fra forlatte reir. Reiret er en enkel fordypning i bakken fóret med gras og dun fra hunnens egen kropp. Et slikt reir kan være vanskelig å få øye på. 7-8 vante koner arbeidet så i mange dager med rensing av duna. Resultatet kunne være opptil 18 kg renset dun! Da virksomheten med innsamling og rensing er meget arbeidskrevende ble dette helt slutt etter krigen. Også antallet ærfugl er dessverre gått mye tilbake de seinere år. Ederdun er det aller beste og dyreste til isolasjonsmateriale i soveposer og dyner. Dagens pris er over 35.000 kr for ei dyne (ca. 1 kg dun).

Været landskapsvernområdet

Tarva er et paradis for "fuglefolk". Det er observert over 100 arter, og funnet ca. 50 hekkende arter. I 1970 ble Været, med Svinøya og omkringliggende holmer og sjøarealer, fredet som landskapsvernområde. Formålet med fredningen er å bevare et egenartet og vakkert kultur- og naturlandskap, og å verne dets dyre- og fugleliv.

Været er et viktig hekke og nytte-område for grågås, ærfugler, gråmåke, ulike ande- og vadefugler og andre typiske våtmarksfugler. Ilandstigning er derfor forbudt mellom 1. April og 1. August også på de øyene som er landfaste med Været ved fjære sjø. Også som overvintringssted har Været stor betydning for lommer (islom), dykere, skarver, ender, stor måker, havørn m.fl.

Været har også en viktig funksjon for pattedyr og er et nøkkelområde for steinkobbe og havert. Av andre pattedyr har oter tilhold her, nise kan man ofte se men det er mer sjeldent å se spekkhogger.

Tarva fort og signalstasjon

Befestningene utgjorde en del av det tyske kystforsvaret under 2. verdenskrig som inngikk i den såkalte Atlanterhavsvollen. Tarva skulle dels beskytte innseilingen til Trondheimsfjorden og dekke den sydligste delen av Nordlandsleden. Nord-Europas tredje største radarstasjon «Mammuten» ble etablert på Tarva. Fra 1940 - 44 ble de nordligste deler av Husøya og Valøya gjennom-fortifisert og lokalbefolkningen fordrevet fra området. Den tyske mannskapsstyrken på Tarva utjorde rundt 2000 mann og totalt ble det reist 22 bygninger i tillegg til en rekke bunkere og andre anlegg. Mange rester av bunkere, brakkefundamenter, kanonstillinger og piggtråd kan ennå sees her.

Samarbeid

Utvalgte kulturlandskap er et samarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren. På fylkesnivået er Fylkesmannens landbruksavdeling tillagt rollen som koordinator og er tilskuddsforvalter på vegne av staten. De samarbeider med Fylkesmannens miljøvernavdeling og regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen og Sametinget). Kommunen har også en sentral rolle som tilrettelegger og kontaktpunkt.

Tilrettelegging av natur- og kulturstien er en felles innsats av Bjugn Kommune, Tarva Vel, grunneiere og Reidar Holden med finansiell støtte fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Gjensidige Stiftelsen.