Til topps på Møysalen (1262 moh.)

Delvis merket rute. Sti fra Kaljord innover Lonkfjorden. En snau kilometer fra indre Nordbotn treffer man på den gamle jernbanetraseen som følges til malmtippen innerst i Norddalen.

Herfra på sti bratt opp til Memuruskaret, vel 500 moh. Videre nord-nordøstover og krysser elva som kommer fra øvre Møysalvatnet. Opp lia til breen, som følges i vestre kant. Fra skardet mellom breen og øvre Møysalvatnet følges Møysalryggen østover til topps. Et par steder må man holde litt til venstre for å unngå de bratteste partiene. Noe klyving.

Kjetting er lagt ut på de tre vanskeligste stedene. Flott utsyn fra toppen. Samme veg tilbake.

MØYSALEN Gammelnorsk mey betyr jomfru, jente. Møysal i folkevisene var det samme som jomfrubur, eller i vårt tilfelle like gjerne: huset til møyene.

BESTIGNINGENE AV MØYSALEN Første skriftlige beretning stammer fra 1903, da residerende kapellan i Hadsel, Mikal Hertzberg, den 10. august la igjen en lapp med sitt navn i ei flaske på toppen. Neste gang det legges igjen ei melding om bestigning er den 19. juli 1914, da to damer og tre herrer har «skrevet seg inn» i flaska.

Den 30. juli 1933 ble kjettingene første gang lagt ut, av Jørgen og Joakim Olsen – sønn og sønnesønn av den kjente bjørnejegeren Ole Larsen. Da heter det i gjesteboka: «Det var et tungt strev at faa udsatt de to kjettinger som for eftertiden skal holde Møysalen paa sin plass.»

Første kjente bestigning av Storemøya (1200 m) ble utført av ei tysk dame og to sveitsiske fjellklatrere i 1910. De gikk sørøst-veggen, mens Leiken og Ferdinand Schjelderup, som fulgte ei mer sørlig rute, var første nordmenn på denne møya i 1914. Litjemøya er betydelig vanskeligere å klatre. Første bestigning skal ha funnet sted i 1937, utført av G. Brunner og M. Butters. Imidlertid ble ingen synlige spor funnet, da L. Hansen, M. Pettersen og T. Romsloe nådde samme møytopp i 1943.