Praktisk info
Hurrungane om vinteren. Fra Bergen tar kjøreturen via Lærdal og Sogndal
drøyt fire timer. Fram til slutten av april er Sognefjellsvegen (rv55)
stengt. Det betyr at den raskeste veien fra Oslo også går gjennom Lærdal
og Sogndal. Beregn omtrent sju timer på turen. Gjennom hele vinteren
brøytes veien fra Fortun til Turtagrø ved hvert snøfall. Når
Sognefjellsvegen åpner, tar kjøreturen til Oslo omtrent fem timer. Fra
Trondheim tar turen like lang tid. Veien over Berdalsbandet til Årdal
åpner vanligvis i første halvdel av mai. Da blir mulighetene i området
rundt Austabottsmassivet lett tilgjengelig. Når denne veien er åpen, er
dette den raskeste veien til Oslo og Bergen.
Sponsede linker
Magasinet - frilufteksperten siden 1991
Get Inspired - alt i trening og fritid
Omtaler
Turbeskrivelse
Store Austabottstind (2175 moh.) er spiss topp som du må klatre for å komme opp på. Mellom fortoppen på 2020 moh. (Vestraste Austabottstind) og Vestre Austabottstind (2100 moh.) er det ei flott renne som innbyr til bratt skikjøring. Denne renna har allerede blitt en klassiker. Den er bratt, bred og lett tilgjengelig. For skiløpere er Vestre Austabottstind målet, selv om klatreturen videre til Store Austabottstind anbefales. Vær oppmerksom på at fortoppen på 2020 moh. på noen kart kalles Vestre Austabottstind og at toppen på 2100 moh. kalles Midtre Austabottstind. I denne beskrivelsen bruker vi betegnelsen Vestre Austabottstind om toppen på 2100 moh. Fortoppen på 2020 moh. omtaler vi med tall.
Turtagrø Vestre Austabotntind Turtagrø
Opp: Skal du kjøre renna på Austbottstind, anbefales det å gå opp for å sjekke snøforholdene. Den beste ruta til bunnen av renna er å gå fra Berdalsbotnen og rett opp på Berdalsbreen. Følg breen opp til renna og gå renna fra breen opp på nordvestryggen på Austabottstind, mellom 2020-toppen og Vestre. Fra toppen av renna kan du lett gå opp på Vestre Austabottstind. Breeutstyr bør vurderes på Berdalsbreen, selv om det ofte er lite sprekker.
Alternativ oppstigning: Vestryggen opp mot Austabottstind er en grei skitur uten tekniske utfordringer. Ikke gå for langt ut mot Berdalsbreen da skavlene kan henge langt utenfor ryggen. Fra Berdalsbandet, litt nord for bommen, følges ryggen østover. Ryggen blir litt smalere når du nærmer deg fortoppen på 2020 moh. og Vestre Austabotstind, men det er skiterreng til topps på Vestre. Derfra er det klatring opp til Store Austabottstind (klatregrad 2).
Ned: Renna mellom 2020-toppen og Vestre Austabottstind. Selve renna er omtrent 250 høydemeter, 60-80 meter bred og 45 grader bratt. Om det er is og skare er nedkjøringen svært krevende og utsatt.
Alternative nedkjøring: Den enkleste nedkjøringen følger ruta til oppstigningen langs vestryggen. Her kan det være litt avblåst.
Snø, sesong og værforhold: Hurrungane ligger lenger vest og får dermed vanligvis mer nedbør og skyer enn nabofjellene i Jotunheimen. Om vinteren er det ofte tåke på toppene i området, men sannsynligheten for dette avtar ut over våren. Det dårlige været kommer på vestlige vinder og østlige vinder gir størst sjanse for pent vær. Forholdene er best i april og mai. Dette er også månedene med flest godværsdager. Ofte er det mulig å gå toppturer til langt ut i juni.
Fakta
Vestre Austabotntind (2100 moh.)
Fallhøyde: 800-900 meter GPS: 435388 6811600 (Vestre Austabotntind) Tid: 4 - 6 timer Startsted: Berdalsbotn på bomveien mellom Årdal og Turtagrø for oppstigning i renna. Berdansbandet, et par kilometer videre mot Årdal, er utgangspunktet for turen opp vestryggen. Utstyr: Vurder breutstyr på Berdalsbreen. Øks og stegjern kan være nødvendig opp renna. Klatreutstyr er nødvendig for å komme til topps på Store Austabotntind Faremomenter: Sprekker i breen, skavler på nordsiden av vestryggen samt utglidingsfare i renna.
Toppturer i Norge
Dette turforslaget er hentet fra Fri Flyts bok 'Toppturer i Norge'. Denne landsdekkende toppturguiden inneholder 133 skibestigningstopper fra Vest-Finnmark i nord til Haukelifjell i sør. Hver topptur har flyfoto, kart og detaljert turbeskrivelse.