Praktisk info
Sponsede linker
Magasinet - frilufteksperten siden 1991
Get Inspired - alt i trening og fritid
Omtaler
Turbeskrivelse
Stien starter litt vest for den smale fjellskjæringen ved fylkesvei 38. Løypa stiger fra ca 375 m.o.h. og opp til varden på toppen av Fagerlihei, som er det høyeste punktet i Drangedal kommune, på 911 m.o.h. Du skal ikke gå særlig langt før du kan glede deg over en fantastisk flott utsikt. Dette er et område med lite skog og på vei oppover tar det ikke lang tid før det bærer preg av høyfjellsterreng. Turen opp tar ca 1.5 time og er 2.6 km lang. Skriv deg inn i boka på toppen. Ta fram kikkerten og se deg rundt. Du ser ned til Vrådal i nordvestlig retning. I samme retning ser du innover mot Vråliosen og i samme retning ser du fjellpartier innover mot Hovden i Setesdal. Her ved toppen av Fagerlihei går grensen mellom Kviteseid og Drangedal. I østlig retning ser man utover det ca 14 000 mål store naturreservatet Grytdalen.
I området mellom Vrådal og Drangedal streifet den fredløse Alv Roholt rundt etter drapet på tjenestegutten i 1681. Ingen annen i Telemark levde fredløs så lenge som han, i hele 26 år. Om dette skrev Tor O. Sanden en artikkel i Varden 8/11-1997: "Alv Roholt - fredlaus men aldri teken" (redigert til bokmål): "Endelig falt dommen 2 mars 1687. Han ble dømt fredløs for drap og alt hans gods skulle tilfalle Krona. (Det betydde halvparten av sameiet: 55 riksdaler for løsøre, gårdene To og Dale i Tørdal og 7/8 tønne i Sinnes i Vrådal). Høsten før hadde til og med futen forsøkt å ta medgifte fra Gro (kona hans). Han hadde funnet fram noen gamle paragrafer og ville ha henne dømt for at hun havde indladt sig på å avle børn med den bortrømte og for lengst hendømte manddraber Alv Roholt. Gro møtte fram i retten og sa at hun aldri hadde hørt at det var straffbart og ha barn med sin egen mann. Tvert imot hadde de lovet for Guds åsyn å holde sammen både i gode og onde dager. Da nikket dommeren og retten fant at disse paragrafene ikke kunne benyttes for ektefolk. Kona til Alv, Gro døde i 1696. De siste årene som Alv levde så de han ofte i sene kveldstimer sittende som en skygge ved graven hennes. Han angret sårt det han hadde gjort og snakket ofte om hvor dumt han hadde stilt seg."