Topptur til Sløtafjell (1406 moh.)

Toppen har mer karakter av et høydedrag enn en topp, men utsikten fra toppvarden er så absolutt en god belønning for strevet. Dersom man fra toppvarden fortsetter i sørøstlig retning i 150 m, kommer man ut til der hvor det blir stupbratt ned til Eidsbugarden.

Fra dette ståstedet kan Eidsbugarden og vestenden av Bygdin virkelig betraktes i fugleperspektiv. Påskeaften ved 11-tiden har tradisjonen siden 1986 vært at hyttefolket i Mjølkedølafeltet og i Sløtafeltet møtes. På sørsiden av Sløtafjell kan det med vind og snø dannes store skavler som er en trussel for hyttene nederst i Sløtafeltet. I 1983 ble 13 hyttertotalskadet av et kjempestort snøras og er ikke tillatt gjenoppbygget.

Sløtafjell egner seg godt som rundtur fra Eidsbugarden. Mellom Torshammaren og Sløtafjell kommer Sløtabekken rennende ned siden til Eidsbugarden. Man kan gå på begge sider av bekken, men ved å gå på venstre side (Torshammar-siden), må bekken krysses. Fra den første venstresvingen etter Eidsbugarden på veien mot Tyinholmen følges bred sti til høyre, opp mot de nederste hyttene i Sløtafeltet. Den kommer opp til grusveien til de nederste hyttene (Sløtafjellveien). Ta her til høyre over Sløtabekken. På begge sider av veien lå det her 13 hytter som alle ble fullstendig ramponert av et kjempestort snøras fra Sløtafjell i månedsskiftet januar / februar 1983, heldigvis uten tap av menneskeliv.

Følg veien til den ender og fortsett steinsatt sti på venstre side av gammel hytte med torvtak bort til Sløtabekken, der tydelig sti følges oppover siden langs bekken. Etter et trangere parti mellom dalsiden og bekken, blir stien mer utydelig, som et slags tråkk i siden ovenfor et steinete område. Stien blir tydeligere når trestakene som markerer rundløypen rundt Sløtafjell (mye brukt som ”uværsløype” vinterstid) dukker opp i høyde med Sløtatjern, og man ser bekkeoset. Turalternativ 5.1 krysser Sløtabekken her. Her fortsetter man i østlig retning (90 grader til høyre) i jevn stigning opp til toppvarden (100 høydemeter). Det er ingen sti her, men terrenget er lettgått, og man må bare finne seg sin egen vei opp til toppvarden. Fra toppvarden skimtes 150 m mot sørøst nok en varde, helt ute på kanten. Her kan man sitte og betrakte Eidsbugarden i fugleperspektiv (samt vestenden av Bygdin og Vennisstordalen).

Turforslaget er hentet fra turheftet "I Vinjes fotspor" som selges lokalt.