Topptur til Storsylen (1762 moh.) - Sør-Norges høyeste grensefjell

Storsylen (1762 moh.) er det mest populære toppturmålet i Sylan både fra norsk og svensk side. Toppen, som så vidt er norsk, reiser seg majestetisk til værs og er omkranset av høye svenske fjell. Turen er krevende og du må regne med å bruke 9 timer tur/retur i ren gangtid. Du har størst sjanse for å få audiens fra juli til september.

Nedalshytta i Tydal er en flott base når du skal bestige Syltoppen (eller noen av de andre spennende fjellene i Sylmassivet). Her legger du inn en overnatting før eller etter turen - eller begge deler.

Fra Nedalshytta går det merket rute nordover til toppen (se også rutebeskrivelsen Nedalshytta - Storsylen). I det du kommer opp skråningen bak Nedalshytta får du øye på Sylmassivet. I stidelet mot Sylstationen tar du av østover og følger denne til nytt stidele hvor du tar av til høyre mot Syltjønnatoppen. Her går stien gjennom åpent og flatt terreng. Når du runder den siste slake ryggen på lettgått sti rett før Syltjønna, kommer Syltoppen til syne. Toppryggen reiser seg høyt og majestetisk vel 700 meter over botnen ved Syltjønna.

Fra Syltjønna går det bratt opp, først på grasbakke, siden ur. Til å begynne med går du i retning Lillsylen før dreier du mot Storsylen og kommer opp på Sylryggen i et sadelparti hvor du får rikelig belønning for strevet. Ryggen er ca 20-30 meter bred og mot svensk side luftig med stup på noen hundre meter ned mot Sylbreen. Den siste etappen langs ryggen opp til toppunktet er best egnet for høydesterke personer ettersom stien går over noen luftige partier. På godværsdager er det godt besøk både av nordmenn og svensker. Retur samme vei som du kom opp. Beregn 9 timer tur/retur i gangtid.

Da Syltoppen ble norsk

Grunnlaget for at Storsylens toppunkt (1762 moh.) ligger på norsk side, ble lagt av Grensekommisjonen i 1757 da riksgrensen mellom Norge og Sverige første gang ble oppgått og merket. Da kommisjonen, som ble ledet av major Peter Schnitler, kom til Sylfjellene, mente de at disse fjellene ikke kunne bestiges og de kunne derfor ikke bygge noen varde på toppen. De var muligens i tvil om hvilken av toppene som var høyest, men valgte en av toppunktene på Storsola som grensevarde. Dette merket danner et knekkpunkt på riksgrensen. En ny Grensekommisjon var på plass igjen i Sylan sommeren 1929 for å stikke grensen nøyaktig ut over Sylfjellene og bygge de vardene som manglet fra 1757. Nå viste det seg at med Storsola som riksmerke, ville grenselinjen videre nordover mot grenserøys 155 på nordsiden av fjellmassivet, passere Storsylens høyeste punkt ca. 200 m øst for toppen. Dermed ble det fastslått at Storsylen er norsk.