Xhonneux, Tuck & Hadland

Christian Ihle Hadland, Louisa Tuck og Pierre Xhonneux erstatter Trio Cam med et fantastisk program bestående av Beethoven, Schumann og Brahms.

Gunnar Danbolt holder en innledning til konserten kl. 17.30. Konserten starter kl. 18.00.

Pierre Xhonneux, klarinett Louisa Tuck, cello Christian Ihle Hadland, klaver

Pierre Xhonneux, klarinett,er solo ess-klarinettist i Oslo Filharmoniske Orkester (OFO).Han har vunnet flere internasjonale konkurranser.

Louisa Tuck, cello,er solocellist ved Oslo-Filharmonien og professor ved Barratt Due musikkinstitutt.

Christian Ihle Hadland, klaver, debuterte som solist med Kringkastingsorkestret som 15-åring, og har siden spilt med alle de ledende orkestrene i Skandinavia.Han er en meget etterspurt kammermusiker.

PROGRAM Ludwig van Beethoven: Trio i B-dur, op. 11, "Gassenhauer" Robert Schumann: 5 Stücke im Volkston, op. 102 – Robert Schumann: Tre romanser, op. 94 Johannes Brahms: Trio i a-moll, op. 114

Ludwig van Beethovens “Gassenhauer-trio” ble påbegynt i 1797 og utgitt året etter. Verket består av tre satser, hvor den siste er variasjoner over et tema hentet fra sangen "Pria ch'io l'impegno" fra en den gang populær italiensk opera, og “Gassenhauer” henspiller på en gate-hit som kunne høres nynnet eller plystret i gatene. Dette er et tidlig verk av Beethoven, skrevet i en tid hvor treblåsere i kammermusikk representerte nyskaping, og som mange komponister lot Beethoven seg inspirere av musikere han samarbeidet med, i dette tilfellet klarinettist Franz Joseph Bähr, som muligens også foreslo temaet i den siste satsen. Verket kan regnes som Beethovens fjerde pianotrio ettersom det også finnes i utgave med med fiolin.

1849 var et produktivt år for Robert Schumann, som hadde flyttet til Dresden med sin kone Clara. Samme år som “5 Stücke im Volkston” ga han også ut populære “Fantasiestücke” opus 73 for klarinett og piano, kammermusikk og et konsertstykke for horn, flere korverk og lieder, og “Album fûr die Jugend” opus 68 skrevet til hans egne døtre. Hvert av stykkene i opus 102 står selvstendig med en egen stemning, og hele verket har en folkemusikalsk inspirasjon som høres i synkoperte rytmer og ubalanserte fraser, mens harmoniseringen er tradisjonell og klassisk. Tre romanser, opus 94, er også en kammermusikalsk duo komponert innenfor samme år, i desember 1849. Hele verket har et inderlig uttrykk og mindre av det virituose, og er Robert Schumanns eneste originale verk for obo, omskrevet for klarinett eller fiolin.

Johannes Brahms klarinettrio opus 114 er et verdsatt og mye fremført verk hvor instrumenteringen for piano, klarinett og cello gjør verket rikt på nyanser og dybde. Brahms komponerte i 1891 også sin klarinettkvintett, og tre år senere klarinettsonatene, som ble hans siste kammermusikalske verk. Det var den svært berømte klarinettisten Richard Mühlfeld som ga inspirasjonen til Brahms’ mange verk for klarinett sent i livet. I første sats av trioen har celloen en både innledende og ledende rolle, men det solistiske deles av de to andre stemmene og gir den karakteristiske “samtalen”. De to mellomsatsene er sobre og elegante, mens siste sats er en kort og energisk finale med enkelte hint av Brahms’ kjærlighet for skiftende, sigøynerinspirert rytmikk.