Våler Varde

Varna Evangeliesenter er et fint utgangspunkt for en rundtur til Våler varde. Besøk gjerne brukthandelen på låven samtidig med at en klarerer parkeringen på senteret. Varna offentlige skole eller skolehjemmet på Våk som bygdefolk gjerne sa, holdt til her fra 1909 til 1992. Stedet ble opprettet som en følge av vergerådsloven av 1986 og skulle være en anstalt for gutter med tilpasningsvansker. Mang en trist skjebne har hatt sin barndom her og sett med nåtidens øyne var slike institusjoner helt forkastelige. Datidens viten mente nok noe annet.

Vi går forbi låven og opp en liten bakke og tar av fra vegen og går nordover på en kjerrevei som følger skogkanten. Snart er vi ute på en eng og vi følger oppsatte blåmerker opp til stikrysset ved Engsplass. Dette var en husmannsplass under gården Eng, men knapt grunnmurer er å finne nå. Her velger vi å ta den blåmerkede kjerreveien rett vestover. Vi ser etterhvert gården Kjuksrød i det fjerne til venstre. Men vi holder frem på kjerreveien som dreier nordover samtidig som det går oppover. Etterhvert får vi 1.Våler speidergruppes fine speiderhytte til venstre for oss, men vi holder fram på kjerreveien inntil vi kommer til et kryss hvor blåløypa tar av til høyre retning varden. Snart er vi under Tokkelinja, en kraftlinje som ble etablert i 1962 og som går fra Tokke og til Sverige. Etter ytterligere noen hundre meter er vi dagens turmål - Våler varde på 117 meter over havet. Her er det et utkikkstårn som er i god stand. Tårnet ble for noen år siden satt opp i regi av Våler Lions, som er erstatning for et gammelt falleferdig tårn, og en har herfra god utsikt i alle retninger over skoglandskapet. På godværsdager ser en i kikkert kjente landemerker i det fjerne som Gaustatoppen og Holmenkollbakken. På varden er det bord og grill til glede for oss turgåere.

På Våler varde ser en en liten granittsøyle med inskripsjonene DEG 1876. Det viser at varden ble benyttet som målepunkt i 1876 i forbindelse med oppmåling landet. DEG står for Den Europeiske Gradsmålingskommisjon. Kanskje spilte Våler varde en viktig rolle da det kun var 49 slike topper i Sør-Norge som ble benyttet på denne måte? Alle benyttede topper fikk en slik granittsøyle laget i Drammensgranitt.

Etter at matpakken er fortært, er det tid for å vandre videre. Fra vardens høyeste punkt stuper vi utfor skrenten rett sydover. Ja, det går faktisk en sti her. Snart er vi under Tokkelinja igjen og krysser denne på blåmerket sti sydover. Stien er her lagt utenom den bløte Risheimmåsan og følger åsryggen mot Lillevarden og videre etterhvert ned mot Engsplass. Vær oppmerksom på at skiløypa i dette området noen steder har en litt annen trasè enn stien vi nå velger. Stien her er lettgått i glissen furuskog som er fin for oss turgåere, men den er nok ingen rikdom for skogeieren. Før Engsplass passerer en noen gamle steingrunnmurer og ser noen gamle epletrær. Det er et sikkert tegn på at det også her har bodd folk. Ved Engsplass er ringen sluttet og vi går igjen over enga til Varna.