Via Surtningssubrean til Surtningssue

Brevandring og blåis er ikke det man forbinder med Øst-Jotunheimen, men litt tilbaketrukkent og bortgjemt opp mot Surtningssue ligger en smal bratt brearm som byr på bretur i blåis som en del av toppturen. Med Memurubu som utgangspunkt og sammen med brekyndig turfølge kan man bestige den kjente og populære utsiktstoppen via en spennende og lite kjent rute.

Atomstbeskrivelse: Fra Memurubu følger man stien mot Besseggen til ca. 1300 moh før man forlater denne og går i terrenget i nordlig retning med kurs mot Surtningssubrean. Sørvest for Gloptinden, like øst for høyde 1562-moh, passerer man en sadel etterfulgt av en bratt nedstigning til Øvre Russglopet. Herfra åpenbarer brefallet seg i all sin prakt og trekker en mot seg med magnetisk kraft. Etter en kort dupp ned i den fargerike myrdalen innerst i Øvre Russglopet bærer opp mot svaberg, golde steinrøyser og morenemasse inn mot bretunga. Breen er i konstant forandring, og brefallet opp Surtningssubrean har en del sprekker. Ønsker man å utforske istårn og blåis er forholdene for dette best på høyre side av breen, men man går seg fort fast om målet er å gå opp brefallet. Det anbefales derfor å gå opp på midten eller litt mot venstre side av breen og holde litt til venstre for de verste sprekkområdene oppover. Noe sikk-sakk-gåing mellom sprekker må man uansett påregne. Lenger oppe er normalt breen snødekt, men det er fortsatt store sprekker i hele det nedre brebassenget. Innover breen holder man kursen til venstre for et skjær ute i breen og videre mot en slags rampe som fører på skrå opp mot ryggen vel 100 meter nord for Surtningssue. Her er det en stor bregleppe, men ikke verre enn at det sjelden byr på problemer å komme inn på land. Etter en eventyraktig tur inne i gryta omgitt av alle tindene i Surtningssumassivet, kan man nå ta av seg breutstyret og spasere til topps. Det har nærmest blitt en etablert sannhet at Surtningssue har Jotunheimens flotteste utsikt etter at "Jotunologen" Emanuel Mohn i DNTs årbok for 1878 skrev at utsikten herfra var "...ja den praktfuldeste jeg har havt...". Det kan være delte meninger om dette, men at utsikten herfra en klarværsdag er av de bedre er helt sikkert. Så kryss fingrene for klarvær når det er din tur til å stå på toppen.

Etter en såpass lang oppstigning vil det være mest fristende å returnere via normalveien. Det går to T-merkede ruter fra toppen ned til Memurubu. En litt lenger via Memurudalen og en noe mer direkte over Raudhamran.

Dersom været er dårlig på turen, er det dessuten oppunder toppen, langs normalruta, på ca. 2230 moh, en liten nødbu (Surtningssubue). Denne steinhytta ble totalrenovert sommeren 2008 og fremstår nå som et trivelig sted å ta seg en liten stopp, men spesielt god plass er det ikke her.